Noen flere som er overrasket over hvor tilfeldig helsevesenet forholder seg til fødende kvinner? Mye virker dårlig faglig begrunnet og preget av synsing, slurv og dårlig planlegging?

[Anonym bruker]

Mitt møte med helsevesenet i f m forrige fødsel var helt katastrofal. Dårlig kommunikasjon mellom legene (høyrisikograviditet) og ingen medisinske begrunnelser for det de gjorde. Dvs det var kun brannslukking og NULL planlegging, selv om jeg første gang fikk oppfølging av såkalte spesialister på svangerskapspoliklinikken 2 mnd før termin.

Er det så dårlig sykehusøkonomi at de ikke har tid til å ivareta sikkerheten til pasientene? Er de ikke faglig dyktige nok? Er det rett og slett kvinneundertrykkelse fra fortiden?

Jeg hadde verdens mest traumatiserende vaginale fødsel sist med et smertehelvete som bare kan sammenlignes med tortur. Og etterpå oppførte alle seg som om dette var normalt! Barnet fikk også skader pga fødselen og jeg vil ikke tro at de mente dette var normalt.

I etterpåklokskapens lys bestemte de seg for keisersnitt neste gang, men det skremmer meg også siden de var så inkompetente sist .

 

Hører gjerne om andres erfaringer, gode og dårlige.

[Anonym bruker]

Ja det kan virke som at ved noen fødeavdelinger så er det dårlig kommunikasjon og nesten flaks dersom de oppdager at noe ikke er som det burde. Du snakker om traumatisk vaginal fødsel med smertehelvete som bare kan sammenlignes med tortur - vel da er vi to!!

Fødte over 3 (egentlig 4) skift, hvor jeg på det andre skiftet som også var det lengste og hvor jeg hadde de mest intense smertene, hadde ei jordmor som ikke satte seg ned med meg en eneste gang, ga uttrykk for at hun hadde sympati med meg eller at hun syntes jeg var flink der jeg lå og utholdt infernalsk grusomme smerter med kort pause mellom. Det var rett og slett helt jævlig både fysisk og psykisk. Ingenting kunne ha forberdt meg på noe slikt.

Kjenner meg så igjen i det du skriver: alle andre rundt en oppfører seg som at det var den vanligste ting og helt normalt denne torturen, følelsen av håpløshet, svik osv. Dette oppleves som et overgrep, det at en ikke blir sett og det at ingen forstår hva en har vært gjennom.

 

Er en grunn til at blant annet jeg hisser meg opp over de som har hatt lette fødselr som skal fortelle oss som ikke har hatt det at det kan da ikke være såååå ille...ville heller født fremfor å tatt en rotfylling osv osv

[Anonym bruker]

Takk for svar! Det er så utrolig deilig å få respons fra en som vet hvordan det er. Jeg har lest masse om fødsler og fødselsopplevelser etterpå og funnet ut at å sammenligne en fødsel med en annen fødsel, kan være like givende som å sammenligne en lykkelig sommerfugl og en bulldoser fra helvete. Problemet blir da at folk som virkelig ikke aner hva de snakker om, uttaler seg, synser og vil jeg tro tar såkalte faglige ansvarlige vurderinger innenfor barselomsorgen.

En jeg kjenner sa at hun hadde hatt verdens verste fødsel og jeg sa ja og respekterte henne, for jeg hadde jo hatt verdens verste fødsel selv. Det er visst flere på deling der. Noen uker etterpå klarte hun å si at hun gjerne ville født flere ganger hvis hun kunne unngå tannverk. Min konklusjon er at folk overhodet ikke har noe grunnlag for å forstå hva du snakker om, hvis de ikke har vært igjennom det selv.

Du skriver at det oppleves som et overgrep og det er så riktig! Jeg har tenkt på etterpå at mennesker fra krigsherjede land som er utsatt for tortur pga sin overbevisning, kanskje kan være lettere stilt enn kvinner med flere døgns smertehelvete , fordi du egentlig aldri kommer ut av dette mentale smertehelvete fordi at folk rundt deg definerer det som normalt. Traumatiserte torturofre kan komme til andre land og få forståelse, sympati og forsikring om menneskerettigheter.

 

Men å føde er det jo bare kvinner som gjør, så er det så nøye da.

 

Opplevelsen har endret meg i den forstand at jeg kjente at Døden var nær ved å ta meg. Livet er nå. Men det er ikke lett alltid!

[Miss Misantrop]

Bare et lite ps; det vaerste jeg horer er kvinner som sier at det er jo helt naturlig, kvinner har jo fodt barn I all tid. Naa er det jo fortsatt saann at barseldod er nummer en dodsorsak for kvinner I verden. Naa var det jo ogsaa vanlig aa do av alderdom I fortifemti aarsalderen for et par hundre aartilbake. Det betyr vel ikke at mennesker ikke skal faa behandling etter fyllte 50. Saa trist at kvinner maa argumentere saa hardt for dette. Skulle bare vaert en avkryssnings rubrikk som det sto vaginal eller keisersnitt paa- ferdig med det. Ditt valg. Syntes ogsaa synn paa kvinner med sterk angst som ikke er saa flinke til aa argumentere for seg selv. Det aa ikke ha de beste argumentene er jo ikke ensbetydene med at man ikke har nok angst mener jeg.

[Anonym bruker]

Så enig med deg anonym (er meg anonym 2 igjen) og Miss Misantrop

 

KS burdde vært valgfritt så fremt at kvinnen er velinformert eventuelle om konsekvenser. Det at kvinner nærmest blir tvunget til å føde vaginalt mot sin vilje er middelaldersk og er en av de siste kvinnesak sakene vi har igjen å kjempe for.

 

Anonym: det er så sant det du skriver, og jeg føler det akkurat likt.

Jeg vil også tro at det er lettere å få bearbeidet et traume etter en naturkatastrofe, tortur i fengsel, voldtekt osv fordi "alle" kan forstå at dette må ha vært helt forferdelig og det finnes også støttegrupper hvor flere i samme situajson kan møtelikesinnende og få annerkjennelse og forståelse for det de har vært gjennom. Det er jo en grunn til at mange som er blitt voldtatt ikke anmelder overgrepet : fordi de vet at sjansen for å ikke bli trodd at rettsvesenet/politiet er stor.

 

Dette sier jo mange at er det verste med hele overgrepet; å ikke bli trodd eller at de blir pålagt skyld som f.eks at de gjorde noe galt som gjorde at de ble voldtatt.

Slik er det med oss som har opplevd traumatiske fødsel også - det verste er å ikke bli trodd av helsevesenet eller venninner som har født selv - men som har hatt totalt forskjellige fødseler fra en selv.

Fryktelig vondt å oppleve å bli bagatellisert.

Det første legen min sa da jeg 5-6 mnd etter fødselen sa at jeg slet, var "Jamen du vet at en gj.snittsfødsel er 16 timer...?" og "Det er ikke sikkert at en annen kvinne hadde opplevd fødselen din slik du gjorde", "Hvorfor tror du at du hadde så behov for oppmuntring under fødselen din?" Dette var som å bli spyttet på!

 

Det er helt sant det du skrev om hun venninnen din som sa at hun hadde hatt den verste fødselen som tenkes kan, men som noen uker/mnd etterpå sa at hun gladelig ville født igjen fremfor å ha tannverk.

Min oppfattelse er at kan du se tilbake på fødselen din med uten vonde minner etter 1 års tid, så har du ikke hatt en traumatisk fødsel.

 

Smertene som riene medfører er så ulike fra fødsel til fødsel, på samme måte som at noen har sterke menssmerter, noen har litt smerter, mens andre kjenner ingenting.

Det provoserer meg at så mange virker å tro at smertene er like hos alle som føder, og at det derfor handler om smerteterskel hvorvidt en synes at riene er ganske smertefulle eller om de er helt forferdelige.

En annen faktor er jo også hvor lang fødsel en har. Det er lettere å holdfe ut sterke smerter når en ser lyset i tunnelsen og vet at det ikke er lenge igjen, enn å ligge time etter time med grusomme smerter som føles til ingen nytte. Og får en i tillegg ingen oppmuntring eller større fra Jordmor så er dette oppskriften på å få en negativ fødselsopplevlese.

Samtidig skjønner jeg også at de med korte og intense fødsler også kan få traume - det er like alvorlig men bare på en annen måte. Da kan det handle om å miste kontroll, ikke klare å henge med osv osv.

 

Oj, dette ble langt! jaja godt å skrive de. Og veldig godt å lese at det er flere som opplever dette.

 

 

 

[Anonym bruker]

ENIG ENIG ENIG med alt som skrives her!!! Hører om SÅ mange som sitter igjen med vonde følelser de ikke får bearbeidet etter fødsel.....

KS burde ABSOLUTT vært valgfritt!!!!!

 

Har man hatt en traumatisk opplevelse bør man få hjelp i etterkant og det er helt sinnsykt at fødene ikke får bedre oppfølging osv.....

 

Min erfaring er at man virkelig må fikse ting selv i det norske helsevesenet! Man må sloss, kjempe og krangle seg i hjel for å få KS...... Jeg har fødselsangst og fikk NEI til ks da jeg sa jeg ville ha det! De tok meg for å være en liten uerfaren førstegangsfødene som måtte få litt mere info om fødsel også kom nok alt til å gå bra!!! NEI.....

 

Da jeg skjønnte at her må jeg ut med ALT for å få de til å forstå fikk pipa en annen låt!

 

Jeg overlevde tsunamikatastrofen i Asia i 2004 og har STORE traumatiske opplevelser pga dette. Da de fikk høre dette var det jo KLART jeg skulle få ks.... Ikkeno problem....

 

Poenget mitt er da, har man opplevd traumatiske ting som grusom fødsel, naturkatastrofer, krig osv bør man ta hensyn! Og det gjør de, men når det er snakk om de som har traumatiske opplevelser pga fødsler vises det tydeligvis null forståelse! Det skal visst bare være sånn som tidligere nevnt her!

 

Mine traumatiske opplevelser er nok like traumatiske som alle andres. Og sitter man med slike opplevelser bør det tas hensyn uansett hva slags opplevelse man har vært igjennom!

 

 

[Anonym bruker]

Skriver under på innleggene ja!!! Jeg opplevde total mangel på kontroll fra jordmødrene og gynekologen under forrige fødsel. Og hvor var kommunikasjonen henne??? Det ble hastesnitt etter to sugekopp-forsøk, og der og da ville jeg bare sove. For meg har alt med fødsel blitt en døden-nær opplevelse. Jeg var helt i sjokk etter snittet, og jordmor som pratet med meg under et døgn etter fødselen husker jeg ingenting fra. Gynekologen så jeg aldri mer noe til, og fikk dermed ikke en faglig begrunning for hvorfor babyen ikke ville ut.

Jeg hadde mareritt etter fødselen, kunne våkne opp svett og var tilbake på føden. Babyen fikk jeg ikke morsfølelse for før et par uker.

Jeg kjenner fremdeles hvor forbanna jeg er. Jeg har ved dette svangerskapet bestilt gynekolog, og kommer til å si at de og de får lov til å være med på planlagt keisersnitt, og så skrive ned i journalen hvem jeg ikke vil ha!!

Jeg er FORBANNET!!!!! Det koker innimeg når jeg skriver dette. Men deilig å få det ut!

Hilsen anonym nr 3 eller var det nr4 - som nå skal ha planlagt ks!

[TussiLussi]

Kjenner meg godt ijen i det dere skriver

En traumatisk opplevelse forsvinner ikke etter 6 måneder !!!!

Det er 8 år siden min opplevelse, smertene husker jeg ikke - fortrengt?, men følelsen av å miste all kontroll, ikke få hjelp når man lider, barske jordmødre som durer inn og ut, slik at det ble for seint å sette epidural... nei, DET glemmer jeg aldr!!!!

Har heldigvis hatt en nydelig opplevelse med planlagt KS i ettertid og gleder meg nå kjempemye til KS nr 2 i mars!!!!

Himmel - for en forskjell - å glede seg til opplevelsen, eller grue seg til en fødsel om man har angst... nei, det unner jeg ikke min værste fiende.

Er likevel forsiktig når jeg snakker med andre som ikke har opplevd noen av delene, fordi dette nettopp kan gi kjempeulike erfaringer - fnyser derfor litt av disse som absolutt MÅ fortelle i detalj om sin fødsel når jeg sier at jeg ikke orker å snakke om min. Hvorfor skal de absolutt presse det på meg ????

Greide ikke å se fødselssenen i komedien " se, han snakker" eller var det " se, hun snakker også"??? en gang etter fødselen....ble kvalm.....