Min første fødsel(tøff).

[ann-k 82]

Hadde termin 14.januar. 4. januar hadde jeg jordmor time,alt så bra ut og ingen tegn til fødsel. Dro innom butikken på vei hjem,hadde så vidt kommet innenfor døra hjemme i 13-14 tida da jeg kjente en svak,svak mensenmurring/smerte. Tenkte ikke mer over dette. Disse murringene/smertene kom og gikk med en 10-15 min mellom utover dagen,kjentes ut som jeg hadde mageknip og løp til og fra do uten at dette hjalp ,skjønte ikke at dette var rier da! Utover kvelden ble takene sterkere og da skjønte jeg at dette kanskje var starten på noe. Ringte føden kl 24,da begynte det bli ganske vondt,var ca 6 min mellom og varte 40-50 sek. Fikk beskjed om å vente hjemme lengst mulig,dro til føden i 5 tida den natta. Enda var riene levelige,men vonde! Inne på føden ble jeg sjekket,var moden,men ikke mer enn et par cm åpning. Jeg og sambo fikk legge oss på fødestuen(de hadde dobbeltseng der og greier). Fikk petidin for å prøve å slappe av og sove litt(hadde ikke sovet de siste nettene). Men riene kom tettere og var vondere. Lå der et par timer,ble undersøkt igjen ved 9 tiden og hadde 3-4 cm åpning. Så tappet jordmor i badekaret til meg,lå der i en time ca,da hjalp ikke det noe mer,hehe. Fikk tilbud om epidural,men takket nei,ville prøve uten. Fikk prøve lystgass,men den ga jeg fort opp,da hadde jeg sinnsykt vonde rier,vannet hadde gått og det satte fart på sakene gitt!! Overveldende vonde rier!! Nesten ikke pause mellom heller. Var da blitt så sliten at jordmor ville gi meg noe,og kalte på anestesi legen som skulle sette spinal på meg. Han kom og satte den(sved litt da). Men rett etter han satte den skjedde det noe,pulsen til ungen bare datt på få sekunder og ble veldig lav,det kom en hel haug folk i rommet,og ble beordret katastrofesnitt. Jordmor tok senga mi og løp i heisen og ned på operasjonen,hersket temmelig panisk stemning da,ble lagt i full narkose med en gang. Stakkar sambo stod igjen i fødestua,redd. Da de løp med meg var et av de verste øyeblikkene i mitt liv,jeg var så redd,trodde gutten min var død Tok 10 min før de ringte opp til samboer og kunne fortelle at han var blitt far til en velskapt og frisk gutt. Jeg våknet på oppvåkningen en time senere og fikk se dem begge. Største øyeblikket i mitt liv:) Det som hadde skjedd under fødselen var at jeg hadde fått feil dose med bedøvelse(spinal) under fødselen. Skulle ha 5 mg,men fikk 50!!! Selfølgelig reagerte ungen på det!! Dette hadde aldri hendt på sykehuset før,og de var helt sjokkerte og fra seg alle mann!! Dosen jeg fikk hørte ikke hjemme på avdelinga i hele tatt,ingen skjønte hva den hadde gjort der. Det var altså en menneskelig svikt. Anestesi legen hadde ikke sjekket før han satte spinal,men regnet med det var riktig. Jeg bedreider ikke sykehuset,de er bare mennesker som jobber der,men skummelt å tenke på at det kunne gått riktig galt dette,uff. Heldigvis ser ikke lille Sander ut til å ha tatt skade av det,er nok verre for meg som sitter igjen med en fæl opplevelse som førstegangsfødende,tanken på å skal føde igjen gir meg litt angst,skal jeg tørre? (hadde jo lyst på flere barn).. Selv om jeg vet at dette ikke skjer igjen selfølgelig. Men jeg fikk verdens nydeligste gutt ut av dette,og jeg og sambo koser oss veldig:)

[YumYum2]

Først og fremst GRATULERER!! Veldi tøff fødsel da men et sånt lite nurk er verdt alt eller hva?

[NormaJean]

hei

først, gratuelerer så mye!!!!!

 

men tenkte jeg skulle informere deg om at på grunn av det som skjedde under fødselen din (feilbehandling/medisinering) så er jeg ganske sikkert at du har rett på erstatning fra NPE (norsk pasientskade erstatning)

 

Du har faktisk gått gjennom ett dramatisk kirurgisk inngrep som ikke var planlagt som som potensiellt kunne fått katastrofale følger for både deg og ditt barn.

 

denne feilmedisineringen er en GROV feil fra anestesipersonalet sin side og det kunne fått fatale følger for ditt barn.

Selv om allt gikk bra, så har du faktisk vært igjennom ett unødig kirurgisk inngrep med de fysiske og psykiske konsekvensene dette kan medføre.

 

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt kontakt med sykehuset og spurt om de har skrevet feilmelding (det pliker de å gjøre) og informert Helsetilsynet om hendelsen. Det skal de ved slike hendelser.

De plikter også å informere deg om NPE og om muligheten til å søke erstatning for feilbehandling. Det gis ikke ut erstatninger for "tort og svie", men dette er grov feilbehandling i min mening.

 

jeg har desverre altfor god kjennskap til slike tabber.

 

Lykke til med bebbisen din.