Samuel har kommet!

[cole]

Tirsdag 15.1 kl 6.15 kom endelig gullet våres 8 dager etter termindatoen. Han veide 3808g og var 53cm lang, og 36,5 rundt hodet. Han er helt nydelig!!!

Ble lagt inn mandag kl 17 med bare 2 cm åpning. Slimproppen gikk 8.30 og utover dagen begynte riene å komme. Fikk noe som jeg trodde var diare, men visste seg å være misfarget fostervann. Derfor ble vi lagt inn så tidlig i fødselen. Åpningsfasen var lang og det åpnet seg veldig sakte.Riene var sterke men for korte. Tilslutt ble et satt en elektrode på hodet hans og jeg måtte ligge med registrering rundt magen og drypp for å forsterke riene.

Var vanskelig og og ikke kunne bevege seg. Etter hvert ble hjertelyden til babyen så lav hver gang jeg bevegde meg i sengen og fikk ikke lov til å bevege meg. Lenge ble det vurdert keisersnitt. Når åpningen var 4 cm fikk jeg epidural, kjente ikke at de stakk en gang. Vondeste var når de vasket ryggen min før de stakk, for mannen min hadde massert meg så mye at det nesten ikke var hud igjen. Etter mange timer måtte jeg tilslutt ligge på ryggen for at legen kunne undersøke meg samtidig åpnet hun meg og det var litt vondt må jeg innrømme, det var vel den eneste gangen det kom noen tårer. Da hun holdt på med undersøkelsen sank hjertelyden dramatisk og legen skrek til meg at jeg måtte puste dypt inn i maska flere ganger. Var litt sjokkskadet til å reagere, men gjorde tilslutt som hun sa.Hjertelyden steg gudskjelov.

Etter dette ble jeg liggende i flere timer hvor ingenting skjedde. Epiduralen begynte å virke nå,det gjorde den nemelig ikke noe særlig i begynnelsen pga dryppet som gjorde at jeg fikk ekstra sterke rier. Hadde kastet opp gjennom hele fødselen, men det kom alltid veldig plutselig så jeg var ikke mye kvalm. Hadde fått klyster i begynnelsen så det var bare veske som kom opp. Begynnte å kjenne at jeg var sliten nå, legen kom for å undersøke meg igjen, måtte ligge en kort stund på ryggen igjen, men nå var plutselig åpningen 9 cm og jeg hadde ikke kjent noe særlig de siste timene. Det var deilig. Snart kunne jeg begynne å presse. Lå en liten stund til og pratet med mannen min og plutselig kom jordmor og lege inn og sa nå kan du begynne å presse. Hadde ingen pressrier, men prøvde så godt jeg kunne. Så sier legen at nå må denne babyen ut og tok frem vakumkoppen. Gjorde ikke vondt i det hele tatt når de satte den inn, litt vondt å presse da jeg ikke hadde noen pressrier. Etter 15 minutter var han ute. Lillegutt var i dårlig form, og ble lagt på magen min i noen sekunder før de løp ut med han. Rakk ikke å bli redd, men det gjorde mannen min som løp etter. Jeg bare visste han ville bli ok. Og det var han! Etter noen minutter la de han på brystet mitt og våres verden forandret seg totalt!

Han er helt herlig. Vi har hatt en tøff start på barselstiden, da han har fått gulsot og spiser lite. Var på Ullevål hver dag i flere timer etter vi kom hjem fra sykehuset fredag. Tror nesten at alle jordmødrene og barnepleierne har stått og klemt på brystene mine for å få lillegutt til å spise. Nå har det godt seg til, og endelig kan vi kose oss hjemme å få til en rutine. Han sover nesten hele tiden, men det gjør ikke noe så lenge han spiser.

Dere kan glede dere jenter, helt supert å være mamma, skremmende også. Smertene var ikke så ille, har allerede glemt mye av hva som skjedde. Det er jo nå det vanskelige og skummle begynner.

 

[Vimsemamma og trolldukka]

Oij, skal si du er flink:) Hørtes jo litt dramatisk ut, men virker som du stort sett hadde roen:)

 

Lykke til hjemme alle sammen, og kos dere!

[ja08]

Gratulerer med gutten! Må ha vært tungt, spesielt psykisk, å skulle ligge rolig for at lillegutt skulle få opp pulsen. Men, du var jo kjempeflink som bevarte roen, slik at du fikk pustet nok oksygen til deg og gutten. Enig med deg at det egentlig er nå det begynner, etter graviditeten, men mye kos er det også. Lykke til!

[Gjest]

Må si jeg blir imponert over at du klarte å holde roen..!

Bra at alt ordnet seg tilslutt da Lykke til!