Må bare lufte litt....

[Anonym bruker]

Er det bare jeg som har det sånn at det vingler frem og tilbake om jeg og bf har det bra eller ikke? En uke går det kjempe fint, neste er alt ødelagt. Jeg er jo uheldigvis veldig glad i gutten, men kan bare ikke la han bestemme alt, har begynt å sette ned foten.

 

Nå vil han ha en "pause" fordi det det blir for mye for han. Skal jeg bare sitte og vente til han har lyst å engasjere seg igjen da? Jeg vet jeg har mine hormonelle utbrudd til tider, Blir frustrert og lei meg over situasjonen, men han kan virkelig ta seg sammen hver gang det er noe han også. Hva med å prøve å forstå at det er vanskelig for meg også? Mener, vi har blitt enige om å ha et vennskap. venner stiller vel opp for hverandre da? Selv om situasjonen sier vi kanksje ikke kan være bestevenner, så trenger man ihvertfall ikke å stikke av.

 

Det ender med at jeg bare blir sittende å vente og det er ikke jeg intr i. Han ville ikke ha kontakt på en mnd så da sa jeg at jeg tar kontakt med han når det passer meg. Det var IKKE greit! "Jeg er jo glad i dere begge" får jeg høre da. Og hvem sitter igjen med dårlig samvittighet? Ender jo med at det er opp til han når vi tar kontakt igjen. Er så lei av det her nå! Jeg tar hensyn til han, synes det kan gå begge veier. Det verste er at jeg føler meg så ensom uten han. Trenger ikke å ha kontakt hver dag, men bare det å ha muligheten til sende en melding, høre hvordan det går. men neida, HAN tenger tid. Og dum som jeg er respekterer jeg det fordi jeg er glad i han.

[Anonym bruker]

Jeg lot bf ta ting i sitt tempo. Jeg sendte ham oppdateringer etter legebesøk, bilder etter å ha vært på UL og om det var noe med signatur og om han skulle være med på fødsel. Ventet ikke å holde noen dialog, men opplyste ham bare om ting. Så var det opp til ham. I vårt tilfelle var nok dette veldig lurt av meg og vi har nå kjempe god kontakt og han ser snupp ofte og er blitt kjempe glad i henne.

[Anonym bruker]

Det er det som e nå. Han vil ha NULL kontakt en periode. Skal jeg ta kontakt med han skal det være noe alvorlig. At noe er galt eller at jeg skal føde. Og så skal jeg i mellomtiden bare sitte og vente på at han skal bestemme seg når han vil snakke med meg. Føler det blir feil det også.