Gå til innhold

FANTASTISK opplevelse på UL


Anbefalte innlegg

Jeg var på UL i går. Var da 12+0 uker på vei. Nå kommer min UL historie;

 

Hun tok på geleen på utsiden, og jeg var så redd så redd. Lå og gråt. Var overbevist om at noe var i veien eller at barnet var dødt eller at det var kreft eller (ja du skulle hørt alt jeg trodde det var) Jeg lå på benken og så på den store flatskjermen i taket. Der kunne vi se alt legen så. Litt etter at hun førte dingsen over magen min, dukket det opp en baby på skjermen, og jeg utbrøt; Er det en baby??? Legen skjønte min bekymring og sa; Neida, det er en kattepus.

 

Da lo vi godt alle tre, det brøt isen og min redsle slapp taket. Jeg spurte igjen om den levde? og da pekte hun på hjertet og vi så det slå! 4 perfekte hjertekamre som slo med 163 slag i minuttet, sa hun. sukk, det var et fantastisk øyeblikk. Skuldrene senket seg, og jeg klarte endelig og slappe litt av.

 

Babyen likte virkelig ikke at noen trykket så voldsomt hardt ned i mammas mage så den sparket fra helt febrilsk, med begge beina. Nesten som om den lå i vippe stol for å gi seg selv fart. Den sparket fra og vugget i sine egne bevegelser, når det ble stille i magen, sparket den på nytt. Dette gjorde den om igjen og om igjen og om igjen. To lange flotte beil, med knær og ankler og fotblader og 5 tær på hver fot. Den sparket så mye, at legen ikke klarte og føle den, og hele maskina kortsluttet. hehe. Hun sa vi måtte bytte rom og maskin, og få babyen til å roe seg litt. (stolt mamma hadde sparkebaby i magen jo. Takk gud for oboy!)

 

Når vi skiftet til den nye maskinen så vi at babyen suttet på tommelen sin og pekte nese til oss, før den snudde seg rundt og skøyt rumpa opp i kamera, da så vi alle de perfekte små ribbeina og ryggsøylen, og den store fine rumpa. Helt lik pappas.

 

Hun viste oss hjertet, leveren og begge nyrene, hun viste oss hjerneplatene som holdt på å vokse sammen. Og hun gjorde alt det medisinske hun skulle sjekke. Hun sa at alt så fint ut, men at man selvfølgelig ikke kan gi noen garanti så tidlig. Jeg hørte ikke så godt etter på alt hun sa, for jeg så bare på det nyedlige fantastiske inne i magen med ti fingre og ti tær, som strakk seg og vrei på seg, som en liten turner. Så krøllet den seg opp i et hjørne av livmora før den gynget seg selv med beina.

 

Jeg spurte om vi fikk høre hjertet. og det fikk vi. Først helt svakt. Jeg begynte og gråte og le om hverandre, men da kunne vi ikke høre. Så jeg lå helt musestille med gråten i halsen, mens tårene trillet ned, og vi hørtet hjertet slå. Sterkere og sterkere. Fine sterke perfekte slag.

 

Det er det vakreste jeg har opplevd i hele mitt liv.

 

Nå håper vi inderlig på at babyen vil leve og at vi om en 6 mnds tid får møte det fantastiske vidunderet vi har skapt...

 

Det er så merkelig. Kroppen min har full kontroll på det den gjør. Men det er helt utenfor min fysiske kontroll. Jeg kan ikke styre eller bestemme, Jeg kan ikke kontrollere eller tilrettelegge. Jeg må følge de instinktene jeg ikke trodde jeg hadde. Jeg må legge hele min og mitt barns skjebne i hendene på den fantastiske maskinen kroppen min viser seg å være. skummelt og fantastisk

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/136627751-fantastisk-opplevelse-p%C3%A5-ul/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gratulerer! Det hørtes ut som en fantastisk fin opplevelse! Det må være så betryggende å få vite at alt står bra til og se babyen med dine egne øyne! Det blir enda mer virkelig da! :)

 

Fortsatt to uker igjen til jeg skal på UL, men håper på å få like positiv opplevelse som deg!

For en nydelig historie.... Det er sånt man vil føle seg så mye bedre av.... Herregud;) Jeg sitter her med en følelse av at, er det noe der? Men når jeg leser sånt, så klarer jeg nesten ikke vente... Er 9+4 nå, skal til en innvendig UL 4 feb, håper jeg får en like bra følelse som du fikk, for det høres så herlig ut......

 

Masse lykke til;)

ÅÅÅ...nå er jeg glad jeg har bestilt tidlig ultralyd. Skal gå 01.02...og da er jeg akkurat 12 uker...det blir spennende...håper jeg får en like god opplevelse som deg:)

 

Forstår veldig godt den følelsen om at man ikke vet om det er noe der inne...det virker så uvirkelig...merker liksom ikke noe...

Annonse

For en FLOTT historie! Koselig at du ville dele den med oss. Jeg skal selv på ul til mandag. Da er jeg 12+1 så jeg håper jeg får sett og hørt like mye som deg. Var på tidlig ul rundt uke 9 og så jo det lille vidunderet da, men nå er det nok en del større pluss bein og armer synes vel kanskje bedre enn sist også. Hadde ikke med meg kjærsten min forrige gang (søsters ble med), men denne gangen er det bare han og meg. Som jeg gleder meg!!!!!!!!!!!!!

Lykke til alle vordende mødre!

Klem fra lykkelig gravid

Jeg var i 5 etg på kvinne barn på st olavs ja.

 

Om det tok lang tid... vel. Jeg maste på legen fra uke 4 men hun sendte ikke henvisning (hun glemte den tidlige) før jeg var i uke 11+0 ca. Da hadde jeg ringt poliklinikken ca et par ganger i uka for å sjekke, når den endelig kom frem, maste jeg til jeg fikk time over tlf. og det var da 4 dager frem i tid ca.

 

Så tok både kort og lang tid, men masing er den beste medisin har jeg hørt. (det er synd det er sånn men det funker)

jeg skal i morra tidlig..bestilt privat da, jeg bare måtte :)

 

Grur/gleder meg.

 

Gruer meg for jeg er som deg..redd det ikke skal være noe der eller den ikke har vokst osv..ja de bekymringene som er helt vanlige.

 

Men gleder meg til å se knøttet og få vite det vireklig er noe som vokser inni meg :)

 

Ja jeg er 3. gangsfødende, men like rart hver gang dette :) Og spennede.

 

Men nå har jo magen min esset ut tross min lille matlyst og null godtesjuk..så trur nok den vokser og trivest..kan se slik ut hehe

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...