Ma.... så utrolig lei meg:(

[Anonym bruker]

Hei alle sammen

 

Tirsdag forrige uke begynte jeg å få litt lys brun utflod. Vi tenkte kanskje at dette kunne ha sammenheng med at vi hadde sex mandag kveld. Har hørt at det ikke er uvanlig å blø litt etter sex når man er gravid. Da den lyse brune utfloden fortsatte i flere dager og ble mørkere brun på fredag, begynte vi å bli bekymret. Vi ringte legevakten på kvelden, men fikk beskjed om at det uansett ikke var noe de kunne gjøre med det. Det trengte ikke være noe alvorlog, men om vi ble mer bekymret så kunne vi komme.

 

Lørdag dro vi på legevakten. Siden det var helg, fant vi ut at dette var eneste måte å få en ultralyd på. Måtte få henvisning fra legevakten, for de private vi ringte var enten stengt i helgen, eller foretok ikke ultralyd i helgene. Legen foretok en gu og sa at det var sparsomt med blod og sa at dette sikkert ikke var noe farlig. Hun så ikke grunn til å henvise oss til ultralyd (hadde ikke ultralyd på legevakten). Hun sa jo at hun ikke kunne garantere noe, men betrygget oss så mye at både jeg og samboeren min, som begge var veldig bekymret når vi kom, gikk ut derfra med smil om munnen og var trygg på at alt var helt normalt. Livmortappen var lukket og det var ikke vondt når hun trykket på magen eller kjente innvendig, alt var som normalt, som hun så fint sa det. Siden hun hadde foretatt en gu og vært litt hardfør, så sa hun at det ikke er unormalt om jeg blødde litt og ble litt øm.

 

Vi dro hjem, og spesielt samboeren min var veldig sikker på at dette skulle gå bra. Vi gledet oss til onsdag da vi skulle på første ultralyd (onsdag: 11+1) for å se det lille vidunderet.

 

Ikke lenge etter at vi var kommet hjem så begynte jeg å få vondt i magen. Så begynte jeg så smått og blø friskt blod. Dette økte og økte.. til slutt var det ikke lenger noe tvil.. mye blod med klumper- satt på do i to timer:( Vi ringte legevakta igjen, litt desperat, vi visste jo egentlig at det ikke var noe de kunne gjøre.. Hadde fått fødeplass på Rikshospitalet så vi ringte dit. De var fantastiske. Vi fikk komme med en gang. Jeg ble der over natten. Tok ultralyd, der var det ikke noe foster, de var helt sikker på at spiren hadde vært død i mange uker.. De tok en ny ultralyd dagen etter, det meste var nå ute. Skal tilbake i morgen å ta ny ultralyd for å se om alt er ute. Legen trodde det kom til å komme ut av seg selv. Hvis ikke må jeg i narkose og ta utskrapning.

Legen skrev ut en to ukers sykemelding til meg, siden jeg har en veldig krevende jobb... sitter bare hjemme og tenker og gråter og synes synd på meg selv. Det var faktisk til stor hjelp å skrive dette innlegget..godt å få det ut..hvis dere skjønner..

 

Har noen spørsmål...

1)

Har egentlig bare lyst til å sette i gang å prøve igjen så fort jeg slutter å blø. Legen sa at jeg burde vente til jeg har hatt en mestruajon, men jeg fikk ikke noen begrunnelse..var ikke helt klar i toppen så jeg spurte ikke om det heller... Noen som vet hvorfor det er anbefalt å vente til over første mens? Da tenker jeg på fysiske argument, det psykiske forstår jeg..

 

2)

Er det større sjanse for at det skal gå galt igjen om en ikke venter? Har hørt at om man å ha utskrapning så kan det være vanskeligere for egget å feste seg?

 

3)

Noen som har vært gjennom en ma som kan si noe om hvor lang tid det tok før dere fikk mensen igjen? Har hørt fire til seks uker...

 

4)

Noen andre som har opplevd det samme som kan si noe om hvor lang tid det tok for dere å bli gravid igjen?

 

Det ble litt langt dette her, det nærmet seg de tolv magiske ukene og derfor kom det nesten som et sjokk selv om vi egentlig har vært veldig realistiske i forhold til at dette kunne gå galt.. Lurer på hvor lenge det kommer til å føles så vondt som nå.. Synes veldis synd på me selv om dagen merker jeg:)

 

[har4barn]

HEi!

så utrolig trist at dere har mistet. Det er tungt å gå over i "ikke-gravid" modus igjen. Vi hadde også en MA i fjor som først ble oppdaget i uke 18 på den ord ul. Babyen hadde da vært død i 3-4 uker. Fikk utskrapning. Blødde litt av og på i 2-3 uker. Fikk mensen 30 dager etter utskrapning. Hadde litt mellomblødninger i 3-4mnd etterpå, men likevel stabil syklus.

Brukte 11 pp på å bli gravid igjen, men mistet dessverre nettopp igjen i MA. Bare uke 8 denne gangen, men trist likevel.

 

Men, mange her inne som blir mye raskere gravide enn jeg ble, og det trøster jeg meg med nå, og håper det går mye raskere å bli gravid igjen. så dette var min historie.

Håper du blir raskt gravid igjen. Vi begynte å prøve med en gang blødningene hadde gitt seg. Eneste grunnen til å vente, er at det da er lettere å beregne termin. Tror ikke kroppen blir gravid uansett før den er klar for det

 

Lykke til!!

[Anonym bruker]

Takk for at du tok deg tid til å lese det veldig lange innlegget mitt.. Trist å høre at du og har mistet igjen!

 

Er veldig enig i det du skriver om at kroppen nok ikke blir gravid før den er klar for det!

 

Må bruke noen dager på å venne meg til den nye situasjonen, men jeg er temmelig utålmodig merker jeg!

 

Jeg krysser fingrene for oss begge, og håper det går bedre for oss begge neste gang!!!!

[petiteM's]

Føler så utrolig med deg!

Jeg hadde en lang historie som begynte før jul med mistanke om MA, og som endte i SA (samme dag som jeg var på UL og så et lite hjerte) 4.januar.

Siden ingen hadde spesielt god tid til å snakke med meg, avtalte jeg på eget initiativ time med jordmor på helsestasjonen jeg tilhører. Har ei jente på 20mnd fra før, så jeg kjenner jm fra forrige svangerskap.

Det var utrolig godt å få en hel time med henne, gråte, og få trøst:-)

 

Jeg hadde mange av de samme spørsmålene som deg, så:

 

1)Iflg.jordmor (og gynekolog) er det ingen fysiske begrunnelser for at man skal vente med å prøve igjen. Vi også vil veldig gjerne ha et barn til, og er klare for å bli gravide ASAP!

 

2) Statistisk er det en ørliten sjansen for at man opplever en MA/SA igjen (ala fra ca. 10% til 11%). For min del ville de ikke foreta noen utskrapning, da jeg har født tidligere, og dette ikke er "nytt" for kroppen, og de er tilhengere av at alt skjer naturlig. Har man abortert etter uke 9 velger man oftere utskarpning pga større foster. MEN- dette er nåværende retningslinjer, og de varierer visst litt etter hva man tror er best. Ingen fortalte meg at det ville være noe skadelig med utskrapning.

 

3) og 4)Jeg har ikke fått igjen mensen, og er trolig ikke gravid, men nå er det jo bare 3 uker siden, da.....

[Anonym bruker]

Trist å høre at det endte i abort for deg og! Så utrolig bra for deg at du fikk en time med jordmor, så du fikk pratet ut! Merker selv at jeg sitter igjen med så utrolig mange spørsmål som blir til bekymringer når jeg ikke har noen å spørre.

 

Jeg var på Rikshospitalet i dag, til en ny ultralyd for å se om jeg trengte utskraping. Det var ikke nødvendig- kroppen har ordnet opp selv, så det var fint å slippe den belastningen hvertfall. Jeg spurte hun som foretok ultralyden om når jeg kunne prøve igjen å hun sa at jeg bare kunne sette igang når jeg føler meg klar for det. Hun sa at hun ikke ser poenget med å vente til man har hatt en mens, hvis man føler seg klar. Hun mente at dette bare hadde med fastsettelse av termin og gjøre, men at det kan man se på ultralyd, så det var et dårlig argument, mente hun. Akkurat det jeg ville høre..hehe:)

 

Masse lykke til petite M og tusen takk for at du tok deg tid til å svare!!!!!!!!!

[Mamma til to søte sjarmtroll]

vet akkurat hvordan du har det...er helt jævlig..jeg fikk legetime for blødninger rett før jul, og først nå vet jeg at jeg har hatt en MA. over 3 uker uten å vite, det er en psykisk berg og dal bane...men hcg testene jeg tok har jo sunket gradvis, så jeg har jo prøvd å forberede meg på det..men det går jo aldri fullt ut.. da jeg var å hentet sønnen min i barnehagen sist torsdag kom blødningene for fullt. lite gøy..satt der å gråt for meg selv inne på personaltoalettet..på kvelden kom riene...noen jævlige smerter i 4 timer..så umennesklig..som om det ikke er nok å miste.smertene fikk jeg igjen dagen etterpå, men varte heldigvis bare i 2 timer...nå ¨på mandag var jeg inne på kk for UL..da viste det seg at morkaken satt fast, så legen måtte lirke den ut..etter det har jeg ikke blødd s¨å masse, og eggløsningstester viser negativt..så nå skal jeg teste hver dag til den viser eggløsning...jeg klarer ikke å vente iallefall..tror det eneste som hjelper psykisk er å bli gravid igjen..og jeg håper at det går kjapt,ell så knekker jeg isammen..og masse lykke til til oss alle..jeg krysser alt..

stor klem fra meg

og petite M, utruli synd at det endte i abort for deg..har lest innleggene dine og var så glad på dine vegner etter at de fant hjerteslagene...stor klem t deg og

[Anonym bruker]

Så trist å lese! Uff, jeg var hjemme når det sto på som verst..og det var ille nok, må virkelig være en ekstra belastning:( Jeg føler meg deg!

 

Jeg er også kjempeutålmodig! Vil bare begynne å prøve igjen! Venter på at blødningen skal stoppe helt, veldig lite nå så i løpet av et par dager så er vi vel igang igjen. I dag har jeg kjøpt inn graviditetstester og eggløsingstester. Tenkte jeg skulle sjekke i morgentidlig om jeg fortsatt slår positivt ut på graviditetstesten. Det er vel stor sannsynlighet for det, men klarer ikke vente!!!

 

Masse lykke til! Håper vi snart hører til på 1.trimester-forumet:)

[AlleGodeTingErTo]

Hei du!

Så trist å lese historien din!!

Jeg har selv opplevd MA, og sverget da på at når det gikk bra med meg igjen skulle jeg trøste andre i samme situasjon, fordi jeg opplevde det som veldig grusomt!!

Kjenner veldig godt den der tomheten når man plutselig sitter der og ikke er gravid lengre, da er det ikke noe annet man heller vil enn å bli det igjen - og utålmodigheten virker helt uutholdelig å leve med!

 

Jeg tror personlig at man har litttt bedre sjangser for å lykkes neste gang hvis man venter en mens mellom MA og nytt svangerskap, så slimhinna i livmora blir bytta ut og forholdene legges best mulig til rette for nytt foster. (Noen utskrapinger er så "grundige" at ny slimhinne ikke er på plass etter første syklus heller)

Men vi bestemte oss for det samme som andre tenker, at kroppen blir gravid når den er klar - så vi slurva litt, men telte ikke dager (ganske umulig) eller testa for EL. Mens kom etter 37 dager, så kom EL etter 14 dager, og 11 dager etter der igjen testa jeg positivt!! Så det kan gå raskt igjen! Jeg håper du opplever det samme=)

[Cillepille]

Så godt å lese at det kan gå fort igjen å bli gravid. Føler med dere, jeg har vært på utskraping i dag, enda vanskelig å forstå siden jeg ikke hadde symptomer på at noe var galt. Eneste jeg klarer å tenke på nå er å bli gravid igjen.. MÅ vente noen uker da såklart. Fikk beskjed av lege at kroppen var klar etter at jeg hadde fått første mens, så jeg tror nok at jeg kommer til å vente til etter det vet ikke om det har noe å si men det var to som skulle ut selv om den ene posen var tom blitt.

[Anonym bruker]

Hei PrøverIgjen2007:)

Tomheten er der fortsatt, og er trist og lei meg. Det som likevel er godt å merke er at sakte men sikkert så blir dagene mer normal igjen. Jeg tenker fortsatt mye på det, men store deler av dagene klarer jeg å tenke på andre ting og forhåpentligvis vil det føles litt greiere og leve med for hver dag som går! Det hjelper veldig å logge seg inn her å se at noen har svart på innlegget mitt da- det varmer, så tuuusen takk:)

 

Det er gost mulig at sjansene er bedre etter å ha ventet en mens, men jeg har ikke hatt utskrapning da, kroppen ordnet opp selv. Da er vel kanskje slimhinna litt mer intakt..eller pøver jeg å finne argumenter for å prøve nå..hehe:)

 

Så utrolig bra at du ble gravid igjen så fort da!!! Jeg håper virkelig at det samme skjer meg!! jeg tolker det du skriver som at det har gått bra etter at du ble gravid igjen..er du langt på vei eller? Uansett, masse lykke til!!!

[Anonym bruker]

Hei Cillepille:)

Enig med deg, godt å lese om de som blir fort gravide igjen! Så trist å høre at du har vært på utskrapning i dag, føler virkelig med deg! Jeg fikk høre av legen min at jeg burde vente til etter første mens med å prøve, hun tok ultralyd på meg mens jeg var på sykehuset..det døgnet jeg aborterte. Hun sa at det bare var litt rester igjen som hun var sikker på kom til å komme ut av seg selv så hun sa at jeg kunne komme tilbake etter noen dager for ny ultralyd bare for å være på den sikre siden. Da var det en ny dame som tok ultralyd på meg. Hun sa at jeg kunne prøve igjen så fort jeg hadde stoppet å blø. Siden hun så på meg sist så velger jeg å høre på henne jeg..Det hadde jeg nok sikkert gjort uansett..hehe;)

 

Håper virkelig at du har noen å prate med om dagen. Det som hjalp meg mest de første dagene var å prate med samboeren min og gråte på skulderen hans. Selv om vi har hatt det bra sammen før dette og, så føler jeg faktisk at dette har brakt oss enda nærmere hverandre.. Håper du blir fort gravid igjen og at vi kan "sees" igjen i lykkelige omstendigheter på et annet forum!

[Gjest]

Hei,

 

Jeg opplevde MA i uke 18 for over 1 år siden. Husker at det var tungt og at jeg var veldig oppsatt på å bli gravid igjen så fort som mulig.

Legen anbefalte å vente til etter 1.mens, tror den kom etter ca 7 uker.

Men vi trengte da litt mer tid før vi var klar.

 

Når vi først var klare så var vi så heldige at vi hadde full klaff på 1. forsøk.

Ca 1 år etter MA fødte jeg en herlig gutt, han er nå

3mnd og ligger ved siden av meg og spreller.

 

 

[Anonym bruker]

Hei hei. Må virkelig si at jeg føler med deg. Hadde en MA for en uke sden.Har ikke hatt en eneste symptom på at noe var galt. Jeg var i uke elleve og regnet jo med at dette ville gå helt fint.Har et barn fra før og kjente igjen mange av symptomene fra den gang og tenkte jo at alt var i orden.Men dengang ei.Plutselig kom det blødning.Var å fikk sjekket det opp med ultralyd og der viste det seg til at alt hadde gått til grunne rett etter fire uker.Så det vil da si at jeg har gått rundt i nesten to mnd etter positiv grav.test i lykkelige omstendigheter, også får jeg denne beskjeden. Det er nesten det som er det verste synes jeg.Du føler deg jo nesten litt lurt av din egen kropp.

Følelsemessig går det veldig opp og ned.Hadde egentlig ikke trodd at jeg ville reagere så sterkt ,men jeg må si at jeg har hatt noen virkelig harde dager. Men det er godt å ha folk rundt seg som du vet bryr seg. Det er jo noe i det og plutselig skal venne seg til tanken om at du ikke er gravid lenger. Men selv om det er aldri så trist så hjelper det jo litt å tenke på at kroppen faktisk ordner opp selv i noe som er skikkelig galt. Men det er jo bare en mager trøst når alt står på som verst.

Det er vel kanskje også litt av det som følger med etterpå som gjør at du ikke klarer og legge det helt ifra deg. For min del var det kontroller og tabletter som måtte til for at det skulle komme helt ut. Jeg slapp utskrapning.

Har jo som mange andre her inne lyst å prøve igjen med engang, men jeg hører jo både og om det å vente til etter første mens, Men det føles jo så uendelig lenge til. Få se hva det blir til.Og prøve å glede meg over at det kommer en ny sjangs :-)

[Anonym bruker]

Trist å høre at du og har mistet!

 

..men så utrolig hyggelig at det gikk så bra andre gangen!!! Det uner jeg deg virkelig:) Så koslig å ha en liten velskapt gutt sprellende ved siden av seg- om 1 år så er det kanskje meg?! Kos deg videre med gullgutten:):)

[Anonym bruker]

Trist å lese:( Håper det går bedre med deg, jeg vet at det er en tung tid- det er nok likt for oss begge. Ser ut som vi går gjennom mye av det samme. Jeg trodde også alt var bra! Hadde symptomer og ikke før jeg fikk litt brunlig utflod så begynte jeg å tenke litt på at det kunne være noe galt, men siden symptomene var der og alt annet virket normalt, samt at jeg har hørt at det er friskt blod som er "farlig" så trodde jeg at det ikke var noe farlig. Jeg håper jeg blir gravid igjen så fort kroppen er klar for det, om det blir før eller etter første mens lar jeg kroppen avgjøre- jeg skal hvertfall prøve så fort ma`en er helt overstått. Krysser fingrene for deg og!!!!!!

 

Tok en g-test på søndag, den var selvfølgelig positiv enda..arg(!!!!)..når kan jeg håpe på at den blir negativ igjen? Har ikke peiling på hvor høyt hcg nivået mitt har vært, var jo 10+4 når det hele skjedde, men siden det det meste var ute når jeg fikk første ultralyd så så de ikke noe fosteranlegg og det var vanskelig å si hvor lenge det hadde vært dødt!..Hun sa flere uker, men snakket også om at det kunne ha gått galt ifb med celledelingen, er ikke det de helt første dagene da?! Vil bare teste negativt, så jeg kan være sikker på hva en positiv test betyr når vi har begynt å prøve igjen..men det er vel bakdelen med å prøve igjen før mensen kommer tilbake..

[Cillepille]

uff så trist, 10-11 uker er ganske lenge det.. Trodde selv jeg var 9 uker når jeg var hos legen, men fostrene ble satt til å være 5 uker, enda gikk jeg i 2 1/2 uke uten at jeg mistet symptomer eller hadde blødning. Er bare et par dager siden utskraping, og jeg merker jo enda at jeg har en del hormoner. Skal inn og ta en blodprøve på mandag for å se at hormon nivået går nedover sånn for sikkerhetsskyld, de trodde ikke det var blæremola. Kjenner følelsen av at kroppen liksom har lurt deg. Har nesten ikke blødd noe etter utskraping men hatt en del luftsmerter:(( lurer på om det er vanlig jeg hehe. Kan liksom ikke vente til vi kan prøve igjen, har gått til innkjøp alt jeg av vitaminer og sånn babyklister..

Tenkte jeg skulle prøve etterhvert å male og pusse opp litt i huset så man får tankene litt over på andre ting etterhvert..

Håper vi snart er over på "prøvere"...

[Anonym bruker]

Jeg husker jeg sa til samboeren min når vi skulle ta en graviditetstest for å finne ut om jeg var blitt gravid, som vi da håpet på at; om ikke jeg er gravid nå så skal jeg aldri stole på kroppen min igjen- for mer eller mindre siden eggløsning hadde jeg hatt skikkelig ømme pupper og følt meg skikkelig gravid. Hadde aldri vært gravid før, men kroppen var hvertfall langt fra hvordan den normalt bruker å være. Jeg var jo gravid da, så konkluderte med at jeg kunne stole på kroppen..men når det nå viser seg at jeg har gått i ukesvis å trodd alt har vært bra, med symptomer og det hele også har spiren vært død..så kommer jeg ikke til å stole på den igjen for å si det sånn!!! Neste graviditet (som skal skje SNART..*bank i bordet*) så skal jeg ha tidlig ultralyd, privat om jeg må! Vil se at hjerte har begynt å slå og at spiren har klart seg de første ukene hvertfall..litt større sjanse for at jeg klarer å tro at dette kan gå bra om jeg får en slik forsikring hvertfall. Må jo selvfølgelig ha troa på at det skal gå bra, men blir så utrolig redd for å bli så lei meg og skuffa igjen at det er vel en slags forsvarsmekanisme å nesten ikke tro på det, for å da slippe å bli så skuffa som om man går og gleder seg hele tida.. (hvis dere forstod den, ble litt kronglete skrevet dette her;))

 

Skjønner godt at du vil male og pusse opp litt for å få tankene over på andre ting. Vi holder på å rydde leiligheten, pakker og vasker. Den skal legges ut for salg innen ett par uker så jeg har heldigvis nok å ta tak i! Hvor får du kjøpt babyklister forresten og hva koster det egentlig? Håper hormonnivået ditt viser seg å ha gått masse nedover og at alt ordner seg for deg! Vet ikke angående luftsmerter, jeg har ikke merket noe jeg, men jeg føler til tider at alt er så individuelt at det er umulig å forstå seg på hva som liksom er innenfor normalen når det gjelder graviditeter og abort og sånn.. Lykke til Cillepille!!

[Cillepille]

Skjønner også godt at du ønsker å ha tidlig ultralyd neste gang. jeg er iallfall veldig glad for at vi oppdaget det så tidlig ellers vet jeg jo ikke hvor lenge jeg hadde gått. Hadde aldri hørt om dette før det skjedde meg, har alltid tenkt på abort ved at man blør ut, så det er jo det jeg har vært redd for de 2 andre gangene jeg har vært gravid. Husker spesielt første gangen, (er jo blitt 10 år siden nå) fløy på do så fort jeg hadde mulighet bare for å sjekke;-9 Leste om babyklister inne på "bli gravid" her, og selv om det kanskje ikke har alt for seg så kanskje bare trua hehe. Så når vi skal prøve igjen siden så er iallfall jeg klar;-)

Nei vi får håpe at det går bedre neste gang, orker ikke egentlig å tenke så mye, tror man får ta en ting om gangen.

[Anonym bruker]

Må nok ta en ting av gangen ja, sikkert best å bare leve mest mulig normalt og ha et normalt sexliv (uten beskyttelse) å så får det skje når det skjer, men slik fungerer ikke jeg..hehe:)