Når far er depprimert

[Anonym bruker]

Heisan

 

Jeg trenger litt hjelp/ støtte. Har en samboer som lider av depperesjon. Med perioder som er veldig bra og tøffe perioder. Vi er gravide ( 7 + 3) og han hadde sin siste nedtur i helgen... Trodde jeg var forbredt på det og at jeg skulle takle det... men det er tøft, mye tøffere enn jeg trodde det skulle være. Den lille i maven forandrer meg, jeg har ikke den samme utholdenheten eller torlmodigheten med han som jeg hadde tidligere. Har bare lyst til å skrike til han og be han om å komme seg opp på bena og ikke syntes så j.. synd på seg selv. Men jeg vet jo at han ikke kan noe for det. Deppresjonen tar fulstendig overhånd og han ser så og si kun seg selv. Jeg og babyen er helt på sidelinjen og han mener vi har det så mye bedre uten han.

 

Jeg elsker min kjære og gjør alt for han. Men med jeg er sliten og litt over det normalet dårlig og er redd for at jeg ikke skal klare nedturene. Hva kan jeg gjøre, hvordan jeg jeg bremse nedturene og snu de dør han synker for dypt ned i gjørma.

 

Han får hjelp av psykriater, men det er timer med han alene, selvølgelig. Hva med oss... hvordan skal jeg vite hva jeg skal gjøre om vi ikke kan få noe hjelp sammen også? Kan det være lurt å søke famile terapi selvom vi ikke sliter i forholdet i seg selv, men mer med hans depresjoner?

 

Takknemmelig for alle tilbakemedlinger

[Singeline]

Jeg er i en situasjon litt lik din. Bf har både depresjoner og angst. Så da jeg ble gravid gjorde han det SLUTT, rett og slett. Ikke for å være slem, men fordi han mener , som din bf, at vi har det bedre uten ham. Han er også veldig full av seg selv. Ser ikke annet enn sin egen smerte. Han går også til psykolog, og jeg er så heldig at jeg har timer hos den samme psykologen som ham. Jeg har også gode venner, og er RÅ-FORELSKET i babyen, så jeg føler at jeg klarer meg uansett. Jeg var veldig støttende for ham før, men nå har jeg kuttet ham ut og prøver å fokusere på meg selv og babyen. Kan ikke være sterk for 3 stk samtidig!!!! Prøv å ta vare på deg selv. Du må innse at depresjon er et svart hull som det ikke går an å dra kjærlighet ut ifra. Ta avstand fra ham og ikke forvent noe, da kanskje han ikke føler så mye press, og vil komme av seg sjøl. Jeg tror dessuten at mye kan skje med disse menna straks babyen er født. Det blir spennende å se. Kan gå begge veier.... Lykke til.....føler med deg....

[Anonym bruker]

Heisann

Har vert i din situasjon, e det forsåvidt fremdeles. Vi har ein unge ilag, og eg prøve og støtta ungen vår og bf, men det slite jo MEG heilt ut... Og det e alltid et eller ant han trenger hjelp og støtte til. Og eg vil så gjerne hjelpe, vil så gjerne redde han fra seg selv. Men, det dukker konstrant opp noke nytt. No e eg gravid igjenn... Og vi venter vårt barn nr 2. Eg har sagt til han at no må han prøve å holde livet sitt stabilt, for eg kan ikkje holda på sånn lengre. Eg har tross alt 2 unga og ta hensyn til. Og, det knuse meg innvendig, for eg veit at han slite VIRKELIG. Men, eg klare det bare ikkje. Så får han testa ut sine egne grense. og kanskje klare han og skrapa livet sitt sammen og prioritera oss. Men, det har eg ingen garanti for.