Livredd etter forrige fødsel

[Anonym bruker]

Da jeg skulle føde første gang gledet jeg meg nesten til å føde. Tenkte at dette skulle bli en flott opplevelse og at den smerten skulle jeg nok tåle. Fødselen skulle vise seg å vare i 19 timer fra første rie. Merkelig å tenke på at jeg trodde jeg hadde vondt i begynnelsen, for det skulle bli så mye verre...Endte med fundus trykk; jordmor la seg over magen min med all kraft for at babyen skulle komme ut, samtidig som det stod ei annen dame der nede og klippet meg opp. Da kom babyen ut! Etterpå klarte jeg ikke å tisse så jeg måtte få kateter. Det var nesten det verste. Var jo helt mørbanket i underlivet og var helt gåen psykisk av den harde medfarten. Klarte ikke å holde datteren min på 30 min. Var helt slått ut. Men! Øyeblikket da jeg fikk holde min datter for første gang gjorde at alt var verd det. Samtidig kjenner jeg nå at jeg har fullstendig angst for å føde igjen. Trodde faktisk jeg skulle dø da jeg fødte. Aldri hadde jeg kunnet forestille meg en verre smerte. Ingen som ikke har født kan det. Det er vel nettopp derfor jeg er så redd denne gang, at jeg faktisk vet hvor fryktelig en fødsel kan være. Folk har jo ulike fødsler og jordmor sa at min helt klart var verre enn det folk flest opplever. Herregud, kun to uker igjen til termin...

 

Noen som har det på noenlunde samme måte?

[glamour]

Hei!

 

Jeg fikk en forferdelig opplevelse med nr 2, og var helt bestemt på ks. Men etter mye om og men ble det vanlig fødsel også med nr 3. Det valgte jeg for å komme meg fortere etter fødselen med tanke på smerter ol. Jeg kunne like godt tatt ks, for jeg hadde så kraftige etter-rier og hadde forferdelig vondt!

Vær rask og snakk med jordmor/lege. Forklar situasjonen og hør om ikke det er noen mulighet for ks. (det har sikkert vært nevnt tenker jeg)

Ønsker deg lykke til!!!

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Nesten godt å høre at det er flere som har det slik som jeg. Har akkurat oppdaget at jeg er gravid (med nr 2) og er nå hysterisk redd. Klarer ikke fungere i det hele tatt så nå lurer jeg på abort... forferdelig å tenke slik men jeg orker ikke dette en gang til.

 

Babyen min satt fast og ble tatt med tang etter jeg hadde hatt sterke rier i 20 timer, ble satt på drypp og ventet igjen 4 timer...så presset jeg i 5 kvarter og trodde jeg skulle dø bokstavlig talt. Da begynte de med tang, helt forferdelig, ingen kommunikasjon el støtte fra helsepersonellet. Rivnet helt bak slik at jeg ikke kunne sitte el gjøre noe på 3 uker. Sinnsyke etter rier i en uke og sterke luft smerter. kunne ikke blitt værre. Hva gjør jeg nå? Hva har du gjort for å komme deg gjennom alle måndene i graviditeten?

jeg er livredd!!!