Generell angst/uro i svangerskapet

[Anonym bruker]

Er 6 uker på vei med nr to og hadde håpet at alt slitet forrige runde kunne tilskrives det at det tross alt var første runde. Nå viser det seg altså at angsten er kommet tilbake. Har mye bekymring, grubling og uro for at det valget jeg nå faktisk har tatt er riktig. Gleden og forventningen uteblir og erstattes av angst. Jeg plager meg selv så mye nå at jeg lurer på hvorfor jeg i det hele tatt ikke kunne nøyd meg med å ha bare en unge! Gruer meg til resten av svangerskapet, dersom det skal inneholde bare dette, samt det første halve året med nyfødt unge, som jeg siste gang syntes bare var en sammenhengende untakstilstand der jeg selv var i konstant alarmberedskap.Jeg prøver å trøste meg med at mitt første svangerskap endte i en fantasktisk unge, men den tanken trenger ikke igjennom i tåkeheimen jeg befinner meg i. Graviditeter er oppskrytte greier.

Anonym

 

[Anonym bruker]

Jeg er med deg, oppskrytt. Jeg har ikke gjort dette før, men alle veninner som har fått barn har vært så glade og tilfreds. Jeg er langt fra noen av delene. Og jeg klarer ikke å la det gå opp for meg at det er noe der fordi jeg er så redd for at det skal skje noe.

[brummemamma-]

Jeg skjønner dere også. Både jeg og min samboer var veldig urolig og bekymret under mitt svangerskap-og er det nå som pjokken er 6 uker gammel. Gutten er frisk og fin, og jeg elsker han, men er konstant bekymret og med en gang noe er anderledes eller han skriker direkte panisk. Men HI viss du vet at det var slik under første og det ser ut til å begynne igjen nå så bør du kanskje snakke med noen om det- fastlegen din, eller andre. Kanskje det er en gruppe eller annet du kan være med i? Få snakket med andre som har det på samme måte, slik at du får et best mulig svangerskap og best mulig start med den nye

? Lykke til

[Anonym bruker]

Jeg har også mye angst/uro i mitt svangerskap. Jeg brukte tidligere antidepressiva som behandlingsform men sluttet da jeg ble gravid. Jeg fikk tilbakefall med depresjon og angst og er nå 100% sykemeldt fra jobb. Men har begynt å snakke med psykiatrisk sykepleier på helsestasjon etter oppfordring fra jordmor. Der skal jeg gå resten av tiden. Kjempebra tilbud og helt gratis. Da har jeg ihvertfall noen å støtte meg til når ting kjennes tungt. Det burde du prøve.

Jeg har også venner og bekjente som har hatt "problemfrie" svangerskap, så jeg har også følt meg skikkelig dårlig når det ene problemet følger det andre i mitt. Jeg er litt lei og utålmodig nå så jeg gleder meg veldig til mai.

Lykke til videre. Alt går nok bra til slutt=)

[Anonym bruker]

Heisan:)

 

Eg er i samme situasjon,er gravid med nr 2,har ei datter som er heile 12år....er veldig redd for alt mulig,redd for at baby ikke skal vere frisk,...mange tanker går gjennom hodet,,,er det noen der ute som har eit godt råd,...eg orker ikke stort mer det går utover alle i familien at eg er så urolig:((((

alle rundt er so glade og her sitter eg å føler omtrent ingen verdens ting...er eg sprø??noen som føler det på samme måte?

 

urolig mamma