Gå til innhold

gruer dere dere eller har dere et avslappet forhold til fødselen?


Anbefalte innlegg

jeg gleder meg til fødselen for da kan jeg endelig begynne og gå igjen. men har jo vært med på 2 fødsler før og.

har termin 25 februar men er søkt om jeg kan bli satt i gang før pga bekkene og gallen så håper bare det går igjennom venter på svar og innkalelse til sykhuse.

Fortsetter under...

jeg har født før, og har et avslappet forhold til fødselen. Eneste som plager meg, er tanken på å bli klippet og/eller sydd... Har angst for det... Men gleder meg veldig til å få babyen på magen etterpå :)

Hei

 

Har også født før og har veldig angst nå som det bare er to uker igjen. Ville ikke hatt det dersom jeg ikke visste hvor ille det kan bli. Ble klippet og tatt fundus trykk på forrige gang, og har helt panikk for at det skal skje igjen. Håper det går lettere denne gang siden det er fødsel nr 2. Vel vel, når man får babyen på magen etterpå er det verd det uansett.

avslappet? som førstegangs? NOT!!!!

 

engster meg litt for revne mye, klipping er jo kontrollert- samt at siden lillemann ligger på +26% så gruer meg litt for det og. men kjenner flere som sier at det ikke trenger være verre å føde et stort barn- jordmor beroet meg også.

 

men går inn i en fødsel likevel med åpne armer, ut skal han jo- og så mange som har klart å føde før meg så klarer vel jeg det og.. selv de mest pysete veninnene mine har fått barn, og jeg er vel ikke noe verre.

 

:)

Jeg er tredjegangsfødende og gruer meg veldig.Mine to fødsler var i grunn kjempe lette.Den første tok åtte og en halv time og den neste brukte jeg fire og en halv time på...Så hadde jeg kun to sting på første og INGEN på den andre.Kan ikke forstå hvorfor jeg gruer meg denne gangen.De andre barna er 4 og 6 år og kjempe flinke:men jeg kjenner at overskuddet mitt er brukt opp for tiden:-)

 

Mannen min jobber på nordsjøen,men han kom heldigvis hjem på mandag.Og om jeg ikke går to uker over temin så er han hjemme når jeg skal føde...Jeg har også smertefull bekkenløsning så det skal bli godt å bli litt lettere igjen.Gleder meg til babyen er ute jeg.

Annonse

Jeg er førstegangs fødende og gleder meg helt ufattelig mye til fødselen...klar for smerte og hælvete....fordi jeg skal møte babyen min...jeg takler smerte ganske bra, men er mer redd for at jeg ikke skal få det som jeg selv vil....ønsker sterkt å ungå å føde i seng.

Vil helst føde i vann...blir ikke så sykehus aktig rundt føødselen da..

 

Og tenk den følelsen når du får ungen opp på brystet...jeg kommer til å hyl grine av glede...:)

 

 

Både gruer og gleder meg. Gruer meg ettersom man hører så mange si at det gjør så innmari vondt. Og redd for å revne eller at noe skal gå galt. Men gleder meg jo selvfølgelig til å endelig få bebien min i armene. Mange tanker som førstegangsfødene, men har bestemt meg for ikke å bruke så mye energi på å grue meg. Må jo gjennom det uansett. :-)

å jeg gleder meg bare!!! har store forventninger til at urkvinnen i meg kommer frem og tar over. er ikke redd for smertene eller at noe skal gå galt. regner med at det kommer til å gjøre ufattelig vondt og er forbredt på at det kan ta laaang tid. men gleder meg likevel!!

Gruer meg fælt, men gleder meg sinnsykt til å bli ferdig med det. Var på nippet til fødselsangst en stund (fikk tilbud om samtale mm), men har faktisk blitt mye roligere nå når det nærmer seg. Var på kurs og omvisning på sykehuset forrige uke, og ble veldig beroliget av å forstå mer av hva som vil skje, og hvor flinke og omsorgsfulle jordmødrene var. Så det går nok bra med meg også! Men krysser alt jeg har for at det ikke blir store komplikasjoner o.l.

Gjest Lenchen *fødeklar*

Jeg både gleder og gruer meg... 10 år siden sist jeg fødte, men har ikke glemt smertene. Nå nærmer det seg og jeg har grudd meg masse, så egentlig så vil jeg bare ha det overstått nå. Så ja, jeg begynner å bli klar :)

Annonse

Er førstegangs. Gruer meg ikke til fødselen, men til den første tiden hjemme etterpå... Er jo helt grønn på området. Skummelt å tenke på at jeg skal ha ansvar for et annet menneske!

Må vell si at tanken på fødselen kommer snikende nå som ikke er så lenge igjen.

Var på journalskrivning på fødeloftet på SUS idag, ble veldig reelt med en gang.

Vet ikke helt hva jeg tenker om fødselen, gikk jo veldig fint og kort sist, men allikevell, det er ikke til å skyve under en sto, at det gjør vondt.

Men jeg begynner jo faktisk å bli litt lei nå, så det skal jo bli godt å bli ferdig ;)

Hei jenter, si meg en ting.. Jeg er førstegangsfød. og leser om å revne og sy..Får vi ingen bedøvelse her??Må i gå gjennom det og uten bedøvelse.. For er det noen som gruer seg her nå så er det meg:-(

Uff bare tanken på å revne gjør meg gal.. også sy i tillegg.. Hjeeeeeelp noen som har svar på dette her? Lykke til alle sammen:-)

Til Lolinda :

Hvis du er så redd for å revne så skal du be om lokalbedøvelse der nede litt før du skal presse. Det får deg joo til å slappe litt mer av.

Jeg skal ha det, for jeg er også redd for å revne, gjorde det sist, men det var fordi jeg presset ATFOR hardt.

Idag er de mye flinkere til å veilede deg gjennom pressriene så du slipper å revne mye, revner du litt så merker du ikke så mye til det egentlig.

Bare si at du vil ha lokal bedøvelse du, helst før pressriene setter inn :)

 

Støtter svaret ditt til Lolinda, lenesan =)

 

Jeg revnet litt med førstemann, men jeg merket det ikke. Trodde faktisk ikke noe på jordmora når hun fortalte det. Man er så bedøvet av smerte etter å ha presset ut baby`n, så jeg tror det skal mye til for at man merker at det skjer. Når jeg ble sydd ble jeg sprayet med bedøvelsesspray og det funket helt fint for meg. Jeg lå med sønnen min på magen mens de gjorde det, så jeg tror ikke jeg tenkte over hva som skjedde engang. Det viktigste er at man forteller hva man synes er greit og ikke...vær ærlig =)

Jeg skal snart ha nr 4 og gruer meg. Har forskjellige opplevelser fra fødslene, har ikke grunn til panikk, men tror denne uroen jeg har denne gangen ikke har vært der før. Alderen kanskje?? Er redd det skal skje noe, kommer på kvelden da jeg skal sove. Har time hos jordmor i morgen så jeg får nevne det.

Når det gjelder revning og sying så har jeg opplevd dette. Første mann var stor og jeg revnet MYE, måtte da på operasjonsstua å sy, fikk bra med bedøvelse så selve syinga gikk greit, værre med gangen etterpå..

De andre har jeg bare sydd noen få sting og det har vært helt ok, kunne gå etterpå å da.. Det er vel det som er mest vanlig. De viste ikke at min første var så stor så det kom brått på og de hadde ikke klippet. Jeg så nemlig den stoore saksa og lurte på om det var nødvendig, da ble det til at de ikke gjorde det, dumt men.. Jeg viste jo ikke bedre.

Har bare født en gang før jeg da... =) Gruet meg overhodet ikke når jeg ventet førstemann, men denne gangen har jeg hatt en periode hvor jeg må si at det har plaget meg veldig å tenke på fødselen. Synes det har gått bedre nå de siste ukene, men nå er jeg også veldig klar for å bli ferdig. Lå også og tenkte når jeg la meg på kvelden og noen ganger måtte jeg bare stå opp igjen, fikk nesten litt angstanfall, eller hva jeg skal si. Og det verste av alt er at jeg ikke kan si hva jeg gruet meg til engang, for jeg husker jo nesten ingenting fra sistgang, annet enn at det var vondt selvfølgelig, men jeg kan jo ikke beskrive smerten lenger. Det forsvinner liksom så fort igjen. Merkelige greier =) Det jeg bekymrer meg mer for nå er hvordan jeg skal skjønne at fødselen er i gang, husker ikke det heller. Og denne gangen må vi jo skaffe barnevakt først også, så det er jo litt vesentlig å skjønne det, men jeg trøster meg med at det kommer av seg selv. Kjenner nok igjen tegna når de kommer =)

Gjest Lenchen *fødeklar*

Lolinda.

Jeg fødte uten bedøvelse sist (fordi fødselen gikk så raskt), og åpningsriene var kjempevonde. Men da pressriene begynte, så var det ikke vondt lenger. Jeg både revnet og ble klippet (uten bedøvelse), men merket ikke noe til det. Klippet gjorde de midt i en ri, så derfor kjente jeg det ikke. Fikk bedøvelse når de sydde meg igjen etterpå :)

 

Jeg satt i vann helt til jeg skulle føde og fikk også akupunktur i badekaret. Syntes det var godt, men ville opp da pressriene begynte. Jeg trodde også at jeg taklet smerte ganske godt før jeg hadde født, men jeg sier bare en ting; Ingen som ikke har født vet hva skikkelig smerte er. Det tok 19 timer fra jeg fikk rier til jeg fødte og i begynnelsen trodde jeg jo at jeg hadde vondt, men at jeg taklet det bra og at jeg hadde høy smerteterskel...Men! Det skulle bli så meget verre. Helt hysterisk morsomt å tenke på at jeg trodde at jeg hadde vondt i begynnelsen, men det var nok fordi det var den verste smerten jeg hadde hatt hittil i livet. Mot slutten fikk jeg dødsangst og trodde helt alvorlig at jeg skulle dø og hadde uten tvil trykket på en stoppknapp dersom det hadde vært noe alternativ. Vel, skal ikke skremme deg jeg. Folk har jo så forskjellige fødsler og det er helt umulig å sammenligne med andre fødlser enn ens egne. Uansett så er det som du sier, en helt ufattelig glede å få sitt eget barn til brystet for første gang. Jeg husker at jeg var så ufattelig stolt og trodde nesten ikke det var sant at den perfekte babyen var min og min manns. Kunne rett og slett ikke se meg mett på dette fantastiske lille mennsket. Lykke til med en fantastisk fødsel!

Tusen hjertelig takk jenter, nå ble jeg mye klokere på dette her:-)

Visste ikke at man kunne få bedøvelse der nede men det skal jeg nå huske på.. Har forstått at flere av dere ikke kjente at man revnet og eller sydd. Det hørtes forferdelig ut før jeg nå fikk mye info av dere..

 

Tusen takk igjen, ønsker dere alle lykke:-)

klem fra meg:-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...