jente30L Skrevet 23. januar 2008 #1 Skrevet 23. januar 2008 vi har svigers som ikke bryr seg og mine foreldre som bor i en annen by,ellers ingen.. en på 15 mnd og en i magen;) er det andre som aldri har barnevakt ol? men klager ikke,det blir ikke verre en en gjør det til selv..
LilleStjerne Skrevet 23. januar 2008 #2 Skrevet 23. januar 2008 Vi har det på samme måte vi. Mine foreldre bor to timer unna og vil gjerne hjelpe men det blir litt vanskelig pga avstanden. Svigerforeldrene mine bodde 5 min unna men nå har de flyttet en time lenger unna. Uansett avstand så er de ikke interessert i det hele tatt. Ikke det at jeg krever at de skal sitte barnevakt men det går ann å ringe og høre hvordan det går. Vi har en på 14 mnd og en i magen og svigermor har enda ikke gratulert. Gadd nesten ikke å kommentere det da sønnen hennes fortalte det heller.
jente30L Skrevet 23. januar 2008 Forfatter #3 Skrevet 23. januar 2008 hm,jeg skjønner.... ja gidder ikke spørre dem om de vil sitte barnevakt da vi egentlig ikke trenger det men venter jo egentlig at de skulle ville være med småen for deres egen del...
Gjest Skrevet 23. januar 2008 #4 Skrevet 23. januar 2008 Sånn er det her ogå!! Har ei på snart 2 år. Min mor bor 5 timer unna. Svigermor kunne ikke brydd seg mindre (hun går tilogmed og forteller folk at jeg ikke skal ha flere barn......noe jeg absolutt skal!!!!!) ARG!!!
Bare™ Skrevet 23. januar 2008 #5 Skrevet 23. januar 2008 mine foreldre har jeg ikke sett siden..... tyskerne dro?? vi vil ikke ha barnevakt så ofte? Og vi har tre.. Men vi har snille rolige barn, og føler oss på ingen måte slitne eller utbrente. Bor du i nærheten av meg så hjelper jeg deg gjerne. Østlandet. En på 15 mnd hadde vært kos og lånt innimellom!! (for de lånte er det returrett på??=) Jeg syns vi jenter som VENNINNER bør skjerpe oss. Ta vare på andre mennesker. Har du ei gravid venninne som sover dårlig, er sliten, uopplagt el, så tilby deg å HJELPE henne! Så kan hun velge om hun vil ta imot eller ikke... Jeg blir rystet når jeg hører folk ikke ha bedre omgangskrets. Hadde en av mine venninner ikke hatt avlastning eller foreldre/ svigerforeldre som stilte opp hadde jeg samla meg og andre til å ta i ett tak!! Det kan være èn enkelt lørdag, passe en liten sneip, hjelpe til med husarbeid en gang... Jeg tror de fleste har både tid og overskudd til dette- hvis man VIL!! SKJERPE OSS, VENNINNER, MØDRE, KOLLEGAER, DAMER, SØSTRE, SVIGRINNER!!! *puh*
sydilla Skrevet 23. januar 2008 #6 Skrevet 23. januar 2008 Et lite tips til dere som ikke har tilgang på barnevakt! Ta kontakt med menighetskontoret der dere bor! Spør om å få snakke med den som har ansvaret for konfirmantene, evnt. diakonen (omsorgsarbeideren) hvis de har en. Så spør du om de kjenner noen flotte ungdommer som de kan anbefale som barnevakt! Jobber selv i kirka og får sånne henvendelser rett som det er. Frivillighetssentralen er et annet tips, eller den kommunale ungdomsklubben, eller hvis du kjenner en lærer i ungdomsskolen. Det er kjempe mange flotte, pålitelige ungdommer som gjerne tjener noen kroner ekstra :-)
Bare™ Skrevet 23. januar 2008 #7 Skrevet 23. januar 2008 Det er også bare å henge opp en lapp på lokale butikker, men jeg for mindel ville vært svært restrektiv til å ta inn mennesker som jeg ikke kunne krevd vandelsattest fra.. Dersom du skriver det, vil det ikke være noe problem. De som ikke kan frembringe vandelsattest av en grunn, er jo heller ikke interessate å bruke. kommunen vår har åpen barnehage. meget bra tilbud..
flypapir Skrevet 23. januar 2008 #8 Skrevet 23. januar 2008 Vi har ingen avlsatning (bortsett fra bhg da). Har flyttet til ett nytt sted og kjenner ikke så mange. Min familie bor også laaaangt unna, mens mannen sin familie bor noen timer unna. Har ei tulle som blir to år på mandag, og er gravid på ny med en gryende bekkenløsning. Har hatt barnevakt noen timer hvis vi har vært på besøk hos besteforeldre ol, men hun har enda ikke sovet borte en natt. Vi jobber begge 100%, men jeg er sykemeldt noen dager nå. Så langt har det gått kjempefint, og vi har ikke hatt noe behov for barnevakt.. Har heldigvis ei snill tulle da!
Miss Foster Skrevet 23. januar 2008 #9 Skrevet 23. januar 2008 Jeg har overhodet ingen avlastning. Har 2 små gutter på 2 år og 10 mnd, og 1 år og 9 mnd, og er nå gravid i uke 14. Jobber full dag, slutter halv seks og henter gutta i bhg. I helgene er jeg også alene med de. Samboer bor 460 km unna og vi ser ham toppen 1 gang i måneden. Mine foreldre bor i Norge, og jeg i Spania. Så avlastning er et fremmedord som jeg bare drømmer om. Akkurat nå er det dritthardt og det går veldig mye opp og ned i humør (her spiller jo også hormonene inn), og er på vei ut av en liten depresjon. Jeg klager heller aldri, men når jeg står opp halv syv og ikke får satt meg på baken før rundt ti-tiden på kvelden (gutta i seng, vasket klær, leilighet, handlet whatever) så er det faktisk noen ganger at jeg gråter og ønsker meg langt vekk ja.
jente30L Skrevet 23. januar 2008 Forfatter #10 Skrevet 23. januar 2008 egentlig trist å se at det er flere av oss der ute... selv har jeg hovedomsorgen pga at for tiden jobber sambo i en annen by og vi ses annenhver helg. ingen venner stiller opp og det virker som de fleste har nok med sitt eget.. kanskje vi skulle dannet en gruppe ,oss som har det slik... bor forøvrig i oslo...
maria isabell Skrevet 23. januar 2008 #11 Skrevet 23. januar 2008 sitter med 3 eksamener,bryllup,kvalm pga graviditet og en hyper jante på11 mnd....sliten...mine foreldre bur 1 time herifra,vi har en bil,den har min kjære på jobb,han jobber ofte 15 timers dager...er såååå sliten:( men overlykkelig over graviditeten og min nydelige datter:) men av og til blir eg oppgitt:)
mine små alver... Skrevet 23. januar 2008 #12 Skrevet 23. januar 2008 Jepp,skriver under på denne.Veldig slitsomt til tider.Moren min bor i nærheten men har null interesse.Sjelden det blir alene tid på meg og samboer her ja.Og jeg går hjemme med Bl og datteren vår på 4 år..nr to ventes i april.
*Drømmer Skrevet 23. januar 2008 #13 Skrevet 23. januar 2008 Verken gravid eller har barn, men skjønner.. Har venninner (tja, ommentrent alle nå) som er gravide og/eller har barn.. Har sagt det til samtlige at jeg (vi) stiller opp som barnevakt hvis de trenger det, for å komme seg ut og spise eller gå på kino en kveld, eller en hyttetur Fint å "øve" seg litt Samtidig som man får et bedre forhold til ungene, og vennene Mamma forteller at da jeg og søsteren min var små, var det alltid sånn att mormor og morfar som bodde en og en halv time unna stilte mest opp, selv om farmor og farfar bor 3 minutters gåtur unna oss.. Farmor sa alltid att hun var ferdig med småbarn.. Men det er da lov å stille opp for sønnen (barna generelt) og hjelpe med barnepass hvis de trenger det!! Kanskje foreldrene sier de ikke trenger barnevakt, men da kan man jo låne barna for sin egen del.. De er tross alt besteforeldrene.. Mamma hadde 3 jobber på det meste for at ting skulle gå rundt, så hun dro tidlig om morgenen, og kom hjem halv 12 på kvelden.. Buss, kontor og sykehjem... Men det var sjelden de stillte opp... Så en dag hadde kroppen til mamma fått nok, og hun fikk MS.. Heldivis var vi blitt så store att vi "greide oss selv"... Har hatt lite kontakt med farmor og farfar i mitt liv, selv om di bor 3 min unna.. Tanta mi m/fam bor bortom oss igjen, og de drar bestandig dit på lørdager på familiepizza... Og farmor er der hveeeeer eneste dag, men kommer hun innom sin egen sønn som bor imellom!? Næi... Heldigvis gleder mamma og pappa seg til vi skal få et par søte små, og jeg veeet de kommer til å stille opp når vi trenger det, og når de vil det Og det skal de mer enn gjerne få.. Ikke fordi jeg vil "bli kvitt ungene", men for att de skal få et godt forhold til besteforeldrene sine.. Ser bare hvordan de klår i fingrene etter å passe kattene hvis vi skal bort, eller att kattene måå på ferie til mormor og morfar.. hehe.. Konklusjon: ta vare på hverandre!! Jeg vet godt hvordan det er å ikke ha kontakt med familie, og jeg har grått mange tårer pga forskjellsbehandling i familien... Oh, det var godt å få det ut
semma Skrevet 23. januar 2008 #14 Skrevet 23. januar 2008 Samme her, og veldig frustrerende for det er stor forskjellsbehandling av svigers! Vi har ett besteforeldrepar 1 kilometer ned i veien og ett 5 kilometer unna. Hans har ofte og mye stillt opp for de andre barnebarna (4 stk totalt, men allers helsxt de to største), mens de mener vi kan passe våre egne barn...! Desverre er mine foreldre litt av den "hjelpesløse" typen, men spør i allefall om vi trenger barnevakt en kveld. Overnattingshjelp kan vi se langt etter. Vi har snart 3 barn og har ikke våknet opp sammen- uten barn på 5 1/2 år! Heldigvis har vi funnet en super jente som sitter barnevakt for oss en gang i mellom når vi skal på foreldremøte/ut å spise etc.
grolla Skrevet 23. januar 2008 #15 Skrevet 23. januar 2008 Svigers bor langt unna, og er uansett ikke interessert i å være barnevakt for små barn. Dette skyldes ikke uvilje, men redsel for å gjøre noe feil.....Uansett er de så langt unna at det er uaktuelt å benytte seg av disse i hverdagen. Vi har vel egentlig ikke hatt barnevakt annet enn ved to anledninger, da guttungen var rundt fire, og rundt fem år. Ellers er han med oss over alt, har ikke vært noe stort savn å ikke ha barnevakt egentlig!
Bare™ Skrevet 23. januar 2008 #16 Skrevet 23. januar 2008 den av dere som bor i nærheten av meg kan få en overnatting til småtten. Østlandet. Skjønner ikke at dere ikke lynsjer venner eller naboer. (funker kanskje dårlig??) Seriøst. Sånn kan dere ikke ha det.
GuriMalla - ♀♂♂ Skrevet 23. januar 2008 #17 Skrevet 23. januar 2008 Vi har heller ingen avlastning. Men vi er jo vant til det selv om jeg tror det blir litt mer merkbart når vi får nr 2. Foreldrene mine bor 70 mil unna. De passer gjerne de men de jobber jo fullt de også + den lange veien å reise. Mine svigerforeldre er ikke interessert.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå