Jeg hater barnefaren!!!!

[Anonym bruker]

Jeg har sluttet å kontakte han nå. Sa ifra at jeg ikke orket mer. "får jeg ikke møtt dere på mange mndr da? Jeg er jo glad i dere begge" Får dårlig samvittighet ja, men må prøve å overse det. Så fra nå av får han heller godta det som blir bestemt på fam.vernkontoret, jeg kommer ikke til å gjøre noe tl hans fordel lenger! Jeg har prøvd å få til et godt samarbeid.men fordi jeg gjør noe dumt en gang, skal jeg få skylden for alt som har skjedd. Javel.. Hans valg.

[Anonym bruker]

Han visste at var gravid fra jeg visste det. Han snakket om abort, men har aldri presset meg. Det var det eneste han snakket om de første 5 dagene, men så ga han seg. Da fikk jeg en melding som stod at han ikke visste hva han hadde gjort hvis han måtte ta det endelige valget. Men hvis jeg bestemte meg for å beholde det, skulle han ha sine 55% rett og slett. noe jeg syntes var veldig søtt da, men ser nå at han virkelig mente det.

[duracellmamma]

hei hei det er bra du har bestemt deg og utrolig bra at du i det hele tatt gir han sjansen med barna, men han kan ikke kreve 50% hvertfall det første året... han har rett på samvær ja men ikke delt forsørger...det må dere bli enige om og skrive under på papirer på...

du har det bra nå eller?

[Anonym bruker]

Tja... Egentlig ikke. Jeg vet jo jeg gjorde noe veldig dumt. Og jeg angrer skikkelig på det! Miss Misantrop har svart på far og mor svarer, og jeg blir virkelig redd. Det jeg gjorde gjorde jeg fordi det sa stopp. Jeg har aldri vært fysisk med noen før. Og at hun sier at barnet blir tatt fra meg i en rettsak skremmer meg. Han har vært fysisk med meg også. Både satt seg på magen min, tatt kvelertak(selv om jeg visste han hadde kontroll så ble jeg redd) og holdt meg hardt fast uten at jeg gjorde noe. Er det da rart at det "klikker" for meg til slutt også da? Det hjalp ikke at jeg sa ifra, og det hjalp ikke at jeg ble lei meg. Han hørte aldri på meg.

 

Jeg er ikke alltid noen engel jeg heller, kan ha mine dager der jeg bare er sur og griner, men fysisk har jeg vært to ganger i livet mitt. Og jeg angrer!! Men hvorfor skal jeg bli fratatt barnet mitt det når han også har gjort noe mot meg, fordi det klikker for han et par ganger også? Det er ikke greit å være fysisk. Men det har skjedd. Jeg angrer ihvertfall og står for det jeg har gjort. Det er noe han ikke gjør. Og aldri om jeg ville lagt en hånd på barnet mitt. Han har jo også brukt psykisk vold mot meg. Jeg vil bare at han skal få være pappa. Men han må behandle meg ordentlig også.

[duracellmamma]

hei... jeg har forsvart deg litt på det andre forumet jeg da:) du kan jo lese der borte da:)

[Anonym bruker]

Takk! så snill du er ! Vet jo at jeg også har gjort feil, men du kan jo lese hva jeg svarte der. Takk for støtten!

[Miss Misantrop]

Asj, naa fikk jeg super daarlig samvittighet. Selvfolgelig er mannen som er bf en ordentlig drittsekk... Jeg mener naa anonym. Haaper det ordner seg for deg. Skjonner godt at hormonene kan ta helt over! Aa ta ungen fra deg pga vold - da maa jo den dusten komme opp med beviser. Og det inrommer du ALDRI Gi han for gudsskyld ikke mere besoksrett enn han har krav paa. Senere kan du jo la barnet besoke far mere hvis det passer deg. Sender tanker. Hvordan gaar det med deg HI, gaar det bra med babyene dine?!

[duracellmamma]

hei hei jeg kjenner liv og de sparker faktisk nå og beveger seg mye, så de har det bra de er litt sliten jeg da... blir litt slitsomt å bare ligge og slappe av hele tiden... får jo ikke gjort så veldig mye heller... men men...