Jeg hater barnefaren!!!!

[duracellmamma]

Jeg hater barnefaren over alt på jord.... Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre lenger og jeg vil heller ikke at han skal nærme seg meg og mine..

Vet jeg er egoistisk men sånn får det bare bli... Hadde jeg skrevet hvorfor her så hadde jeg brukt flere sider på å skrive hvor sint han gjør meg! huff... gjør meg ingenting å skrive det heller... men men

[Anonym bruker]

Skriv hvis du vil, leser gjerne jeg. Hjelper ofte å få luftet ting litt og få det ut. De som ikke vil lese fordi det blir langt får bare la være, men jeg er her jeg hvis du trenger råd. =)

 

T

[Anonym bruker]

vil du virkelig lese et langt innlegg? hehe... orker ikke å skrive hvis ingen gidder:) hehe

[duracellmamma]

sorry... blitt en vane å trykke på anonymknappen!

[Jannamor]

jeg leser og gjerne. Godt og få ut frustrasjonen

[Anonym bruker]

Som sagt, jeg leser veldig gjerne! Det er godt å få det ut! Det har hjulpet meg mange ganger! Spesielt her, selv om man ikke alltid får så mange svar, så hjelper det å få det ut. Kjør på!

[duracellmamma]

Ja da kommer det

 

Vi møttes i mai og begge var forelska og alt var super bra.

ikke noe å klage på FØR jeg ble gravid.

Jeg dro på ferie i en mnd tid og kom tilbake, da hadde jeg lovet han å slutte å røyke noe jeg gjorde:) (stolt av meg selv). Han bodde utenfor oslo pgr av studiene så vi fikk ikke sett hverandre så mye... Derfor valgte jeg å flytte til han. Gi slipp på ABSOLUTT ALT jeg har og hadde.

Jeg dro dit og dagene gikk med å sove litt, søke jobber, lese og gjøre absolutt ingen ting for han hadde jo heller ikke tv, ikke hadde jeg noen jeg kjente der borte heller så det ble jo litt vanskelig fo rmeg også.

Jeg dro da en del til oslo for å jobbe litt ekstra for å ha litt økonomi.

Noe jeg da merka at han ble litt sur for. Men jeg nevnte ingenting.

Alt gikk bra og jeg ble gravid. Begge var glade seff og ville beholde, men han ville ikke høre med meg om jeg var klar. Var bare en selvfølge at vi skulle beholde og jeg hadde ikke noe valg. (Jeg ville jo segg beholde, men det er jo lov å spørre). Det gikk ett par uker å vi begynte å fortelle til familie, men da hadde han allerede sagt det til alle vennene sine noe vi lovte hverandre at vi skulle vente med, siden det var såpass tidlig. Vi dro inn til Oslo for å besøke familien hans, og akkurat i den perioden var jeg litt uvel men jeg skulle holde ut. Jeg og stemoren og søsteren hans satt i tv stua og snakket sammen da han kom inn og ga meg mat som han hadde lagt, utrolig snilt og utrolig godt, men, jeg klarte ikke å spise opp alt for det var så mange forskjellige lukter å smaker og da ble jeg litt mer uvel. Stemoren skjønte det og spurte om jeg ville ha noe salt noe og det fikk jeg og ble litt bedre.

På vei hjem til min mor klagde han over hvor kaldt det var, det er jo ikke så rart når du har på deg skinnjakke og tskjorte under og jeg sa at det var hans egen feil og at jeg ikke kunne gjøre noe med det. Og da ble han dritsur på meg. Og da nevnte han det med maten jeg ikke spiste hos han ; Jeg lagde mat til deg av hele mitt hjerte og du bare kasta det i søpla.... Prøvde å forklare han hvorfor men det nytta ikke.

Det går noen uker og jeg drar inn til oslo igjen pgr timer hos jordmor og lignenden. Og akkurat i den perioden av svangerskapet så var ett av symptomene mine UTROLOG TRØTT OG SLITEN. Jeg nevnte det til han at jeg manglet jern for 5 år siden og jeg sa at det er ikke det som er problemet nå for da hadde jeg fått det lenge før jeg ble gravid og ikke plutselig i svangerskapet. En ting han maste om var at jeg måtte spise masse vitaminer, noe jeg svarte tilbake var at jeg ikke ville ha i meg noe som jeg ikke var sikker på før jeg hadde snakket med jordmor og forhørt meg med henne. Han maste om det i flere dager og jeg svarte det samme tilbake. Plutselig så ringer han meg og sier at han hadde bestilt time hos en lege, spurt ut om bare meg og hva JEG burde gjøre i svangerskapet. Skjønner jo at han bryr seg men det bare irriterte meg.

En av de andre tingene han klagde på var kostholdet mitt, for å si det sånn, etter at jeg ble gravid har begynt å spise mer sunt og masse grønnsaker og frukt og har prøvd nesten alt det sunne jeg vet om Noe som ikke er likt meg.. Han mente at jeg bare spiste junkmat, godteri og bare drakk brus. Det kunne jo hende en gang i blandt du tar deg en liten sjokoladebit og koser deg litt ekstra. Men han trakasserte meg rett og slett mens jeg var i oslo... klagde og klagde og klagde..

Han spurte aldri HVA jeg spiste men bare antok at jeg spiste "dritt".

Da jeg kom hjem til han igjen var det første jeg gjorde var å dra til butikken for å kjøpe inn litt mat som jeg også likte. Det eneste "usunne" jeg kjøpte meg var en pakke saltstenger som han spiste opp senere. Han kom hjem fra jobb og jeg var seff glad for å se han En av de første tingene han spør meg om er : Skal vi bestille pizza? (HVA) .. greit,... vi gjorde det men det gikk ikke en eneste bit ned... æsj sa jeg til han.. Dagen etter kom han hjem fra jobb igjen og sa : har du lyst til å smake byens beste rullekebab? (HVA IGJEN).

Han gikk for å kjøpe, kom tilbake med kebaba, sjokolade og brus. Men ikke en enste av de tingene klarte jeg ikke å få i meg.. og da ble han dritsur.jaja... surpompen...

 

Det gikk noen dager hvor vi snakket om fremtiden for oss og barnet (trodde vi, men senere tvillinger). En av tingenen han sa : Når ungen kommer vil jeg helst at vi ikke drar eller er hos moren din så mye!!! (HVAAAAAA) Det kom ikke på tale, min mor gleder seg overalt på jord og ikke har hun noen gang gjort meg noe for at jeg skal holde barnebarna unna henne... Men hos familien hans kunne vi være så mye vi ville... han fikk høre det av meg... egoist...

Vi lå senere i senga og snakket om ungen i magen. Snakket om vi skulle ha faddere eller ikke... Det han sier da : Hvis det i det hele tatt skjer noe med oss så kommer faren min til å gjøre alt i verden for at han og familien skal få omsorgen for ungen(e). Da spurte jeg tilbake, hva hvis mamma har ungene så kommer han fortsatt til å gjøre alt for å ta dem fra henne.. og svaret var JA... Fy faen....

 

Vi kommer fra 2 forskjellige land, men ungen skulle ikke lære seg mitt språk, bare hans, skulle ikke ha på seg noe som kom fra mitt land men hanscog hvis noen spurte hvor ungen kom fra var det landet han og bla bla bla..ikke tale om...

 

Jeg dro inn til oslo, dro ut på pub med broren min, fetterne mine og to gamle venner av oss for å se fotballkamp. Han ringte meg flere ganger men mobilen lå i jakka og resulterte at jeg ikke tok den. Så han sendte meld: Han ville ikke bo med meg mer, jeg var barnslig, jeg tok ikke imot respekten fra han og sa: du gidder ikke engang å massere meg, hva slags forhold er det? HÆÆÆ? Da var det slutt mellom oss men ikke plaginga hans. Det gikk noen uker og jeg begynte å blø... huff... men etter sjekk og sykehus var alt bra og jeg venta tvillinger. jeg måtte flytte hjem til mor, ikke jobb ikke noe... Men det tenkte han ikke på.

Vi kranglet en del og jeg ville ikke snakke med han for han hadde gjort meg så sur og iiritert. Jeg dro helt til han for å hente alle tingene mine. På vei hjem begynte han å sende meld.Vi kranglet en del og det han mente med : Jeg vil ikke bo mer med deg var : Det var en annen måte å si at jeg hadde forandret meg på! Snakk om å gå rundt grøten.. Hvordan kan man si til en gravid og hormonell dame at du har forandra deg, Jeg forklarte at det var hormoner men til ingen nytte.

Det går en mnd tid og jeg hadde planlagt en tur til pappa i utlandet. Og han skulle til sitt. Men den turen blir avlyst. Plutselig går vannet ...

Og det blir med en innleggelse og alt.. jeg sender jo seff meld til han og sier hvordan det ligger ann med oss og at de lever inni magen enda.. men ikke mye vann igjen så det er store komplikasjoer, han ringer meg opp igjen og sier hva skjer nå, jeg svarer at det er jeg ikke sikker på og legen kommer og skal snakke senerer med nå må jeg holde senga, gjett hva han svarer ; og jeg som har kjøpt gaver til dem.

HVA? blir jeg sur for ingen grunn? eller hva? jeg legger på...

Har fått masse negative beskjeder av leger og alle men har ett lite håp så det "spiller ingen rolle" hva de sier... ha ringer igjen og jeg sier at alt er uklart og alt kan skje, men de lever... Det han svarer med er ;kan jeg fortsette å kjøpe gaver til de? Er det mulig sier jeg og sier til han at jeg ringer deg når jeg får nærmere beskjed, ellers orker jeg rett og slett ikke å prate med deg. Og han ringer og ringer og ringer hele tiden på natta... bare maser. Jeg blir sendt hjem etter en ukes tid og kan fortsette "behandlingen" hjemme. han sender meg meld og spør hvilket sykehus er ungene på? og om han kan komme til alene så jeg slipper å se han. Hæ?!?! jeg svarer tilbake at hadde han i det hele tatt hørt på hva jeg sa i begynnelsel hadde han aldri trengt å spørre om det og virke så dum. Så spør han om kjønn og da sier jeg at det vet jeg ikke får det er ikke lett å se dem. Og han tror fortsatt at de er på sykehus, jeg sier til han at tror du virkelig jeg hadde blitt sendt hjem mens ungene mine lå på sykehuset? tror du virkelig jeg er så kaldt.. Men han forstod ikke og mente jeg snakka i koder og om jeg kunne forklare alt en gang til, og om vi kunne møtes. Da sa jeg nei for hadde du hørt på alt jeg sa til deg og ikke tenkt på gaver istede så hadde du skjønt situasjonen min. Han svarer da at jeg er den mest slemme personen han vet om, og at han aldri kommer tilå tilgi meg og at hans barn skulle jeg aldri til å komme å holde unna han! Tilgi meg? for hva da?

Han fikk som svar og alt på meld (som var 11 mld lang:) :

 

Du kommer aldri til å tilgi meg ?!? Det er det dummeste jeg har hørt...

For det første : du ville ikke bo med din gravide kjæreste, du ba meg om å forandre meg, hadde du lest den boka jeg deg ville du ha skjønt at det var hromonene som kom i svangerskapet og den som er gravid ikke kan noe for det. Spør enhver lege eller jordmor. Du trodde ikke noe på meg når jeg sa at det ikke var jern jeg manglet, men en av symptomene man får når man er gravid, mnen nei, ikke hør på meg.

Du dro til en lege bak ryggen min for å spørre om JEG mangla jern, hvorfor ikke høre på meg? Jeg tok faktisk blodprøve jeg, og den viste helt perfekt jernlager og ikke amngel på jern. En av de tingene du skrev til meg : du gidder ikke en gang å massere meg, hva slags forhold er det? Baserer du et helt forhold på å bli massert?... du sa til meg : Du tar ikke i mot den respekten jeg gir deg?

For det første : JEG slutta å røyke for deg! Jeg flytta til ******* for deg!!

Jeg tok deg for den du var, jeg ba deg ikke om å forandre deg, MEN

DU TOK MEG IKKE FOR DEN JEG VAR!! Det var masse jeg kunne spurt deg om du ville forandre deg ved, men det ville jeg ikke for jeg ble kjent med deg og den personen du er! du klagde på maten jeg spiste, at jeg ikke spiste sunt nok, hva spiste vi med en gang eg kom hjem fra oslo, la meg se : Pizza, kebab, sjokolade, brus etc (eller han spiste da). og det var du som tok intiativet til å spise det. Det er så mye mer jeg kan si, men jeg orker ikke å bruke mer krefter på deg for du gjør meg bare rett og slett sur og sint. det er lov å tenke før man snakker, du må tenke på andres følelser og ikke bare dine!!! og du sier at DU aldri kommer til å tilgi MEG? nei vel....heh..

Det han svarte var : ALDRI....

 

Så jenter... er det jeg som overreagerer og er egoist eller hva? det er så mye mer ved denne historien så hvis dte er noe så bare spør:)

Jeg sa at det kom til å bli langt og lengre er det

 

Takk:)

 

[Anonym bruker]

Er det ikke godt å få det ut? =) Forstår at du er sint! Og kjenner meg igjen i noe av det. Både med flytting, mat, alt er min skyld fordi jeg har forandret meg. Hadde de brydd seg litt mer om jenta som bar barnet/barna, istedet for bare barnet hadde alt bare vært litt lettere. Jeg blir her jeg er, han får komme hit. Jeg spiser det jeg spiser, er ikke det godt nok for han, så får han lage maten til meg selv. Forstår at hormonelle gravide damer kan være vanskelige å forholde seg til, men hva med gutter som har tunnelsyn? Tenker kun på seg og sine rettigheter. Nei, gjør som du føler er best for deg! Det er viktigst både for deg og barna dine!! Håper alt går bedre med de nå! Hvor langt er du på vei?

[duracellmamma]

jeg orker han ikke lenger... han har bare gjort meg sinna rett og slett og det frustrerer meg masse noe som ikke er bra i den situasjonen jeg er... har bedt han om å ikke kontakte meg mer foreløpig men jeg skal jo oppdatere han om hvordan det går da.... skal til ultralyd"ekspert" i morgen igjen for å se på ungene... har hatt for tidlig vannavgang siden uke 18, er i uke 21 i morgen.... du da? langt på vei?

[Anonym bruker]

Er 25 uker. Synes det er bra du sier ifra! Men likevel at du holder han oppdatert på tingene som skjer. Det er sikkert best for deg nå å ikke ha så mye kontakt siden du er i situasjonen du er i. Gi gjerne en oppdatering om hvordan det går imorgen da!

[duracellmamma]

nei nå tenker jeg på meg og de imagen:) har masse familie rundt meg som støtter meg masse takk for gode ord oppdatering kommer i morgen og takk for at du gadd å lese "boka" mi

[Miss Misantrop]

Tusentakk for at jeg fikk lese historien din. Det er avogtil godt aa faa en lang verson. Jeg skjonner at du er sliten, redd, sint og fustrert. Tenk aa baere paa tvillinger, ha problemer med barnas far og bli skremmt av kropselige problemer. Ser at dere begge har et flott forhold til foreldrene deres. Men denne barnefaren ser ut til aa ha et sykelig kontroll behov. Skulle dere ende opp sammen igjen haaper jeg dere kunne faatt litt terapi slik at dere faar lost de storste flokene. Kultur problemer er ofte mere omfattende enn man forst antar. Hsr mange eksempler paa det I min naermeste omgangskretts. Vi blir laert at vi er saa like, men fler kulturelle forhold krever masse tolmodighet og arbeid.

[duracellmamma]

ikke sjangs i havet for at noen gang i hele mitt liv kommer til å vurdere å bli sammen med han en igjen.... han har såra meg så mye men han mener han bare gjorde det fordi han var sint! og at han da ikke klarte å kontrollere sinnet sitt.... hva har man hjerne til egentlig?

[Miss Misantrop]

Har ofte lurt paa det samme naar det gjelder menn. Til og med de snille, hyggelige aa intelligente kan vaere en utfordring. Det er forresten kanskje litt dumt aa ta drastiske besluttninger mens man gaar gravid. Gi det litt tid. Det kan vaere godt med litt avlastrning og nei jeg tenker naa ikke paa han og hans rett eller barna. Tenker paa deg. Jeg er forresten helt uenig I at forferdelige mennesker kan bli helt fantastiske pappaer. Tviler derimot ikke paa at disse kan vaere fantastiske leke onkler naar det passer dem- ikke naar det passer barnet og ikke naar det passer mor. Slaar de mor, slaar de barn og lar de mor sitte hjemme alene kveld etter kveld mens de tar seg fuktige turer paa byen overlater de poden til mammane sine naar den tid kommer. Er saa lei av alle de som forsvarer disse mannfolka I hytt og pine. Ikke faa ganger jeg har lest her inne at han maa faa folge opp paa "sine" premisser. Akkurat som om mor noen gang har noe valg om dette.

[duracellmamma]

dette her begynte å skje med en gang jeg fant ut at jeg var gravid, rundt uke 5, nå er jeg i uke 21 og har tatt den beslutningen..,. det har pågått så lenge at jeg har fått tenke og at det bare kommer til å bli verre hvis jeg går tilbake... derfor vil jeg heller bare tenke på meg selv og de små i magen... jeg forsvarer ikke disse mannfolka.. jeg hater disse som oppfører seg sånn, syns rett og slett synd på de damene, og bli behandlet på den måten, er så glad for at jeg ikke er en av dem.

men man velger jo selv og skal ikke dømme noen...

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det i dag?

[duracellmamma]

hei hei var hos en ultralydspesialist i dag. Alt er i superorden med barna, det er toeggede og hver sin sekk, utrolig nok har begge fostersekkene gått hull på. Legen hadde aldri opplevd det tidligere hos en pasient. De kan leve uten fostervann, men det er mange problemer som kommer til å oppstå når de da kommer ut. Han sa at fram til uke 23 så kunne jeg være hjemme og etter det måtte jeg bli innlagt.

Spurte om lungemodningsprøyte, men i mitt tilfelle sa han at det ikke kom til å hjelpe... Hvis det lille vannet som er igjen blir igjen, og de holder ut en stund kan det gå bra... men seff komplikasjoner for det blir premature barn.. Må heller ikke få noen infeksjon heller for da er det "over".

[Miss Misantrop]

X-er alt jeg har for at dette skal gaa bra! Og en liten bonn, greit aa aliere seg med noen, uansett trosrettning- Tvillinger er herlig! Du er jammen en toff dame du.. Hold oss oppdaterte. Har du hort noe mere fra kontroll freeken? 5 mnd babyer alene paa et sykehus- kan ikke mye biologi den fyren, det er helt sikkert.

[duracellmamma]

takk takk ja han plagde meg litt i går og mente det var min feil alt sammen og at jeg var for stolt til å prate om det som har skjedd, og at det liksom ikke er hans feil at han sa noe dumt mens han var sinna... "at han sa noe dumt" ... fy faen... han fikk høre det skal du se.. etter mitt "utbrudd" holdt han kjeft og det kom ikke inn noen fler meld på mob:)

[Miss Misantrop]

Selvfolgelig kan han noe for hva han sier. Hold ut!

[Anonym bruker]

Hvis du vil lese min historie, så har jeg skrivd den på far og mor svarer... Begynner å bli så sliten jeg nå. Vet ikke hva mer jeg skal gjøre. Det går opp og ned hele tiden. Måtte få ut litt inatt, var veldig nedfor. men den er laaaaaang!

 

Så bra at det går bra med barna dine, at de tar det seriøst og tar vare på deg! Vet du hva det blir da?

[duracellmamma]

det skal jeg gjøre:) er helt utslitt selv, det tærer på kreftene... deilig å bare få det ut... det er toeggede og den ene er gutt, og han sa han trodde han kunne se "ballene rett og slett" på den andre... haha... han sa det bare rett ut:) men er ikke helt sikker på den siste da... er ikke så lett å se.. men hvertfall en gutt er det

[duracellmamma]

det er du rett over som har skrevet enda lengre innlegg enn meg:P på far svarer mor? må bare forsikre meg om at det er deg før jeg svarer

[Anonym bruker]

Anonym der også ja, som alltid...

[duracellmamma]

nå har jeg lest den..... Du fortalte han med en gang at du ble gravid? For meg virker det som om han ikke er klar for å få barn i det hele tatt og at han reagerer på en utrolig egoistisk måte, det er liksom enten eller for han.... Kanskje ahn vet hvor mye du hadde gjort for han og hvor glad du er i han og at det er derfor han oppfører seg sånn for han vet du blir der uansett... du gir veldig mye av deg selv og vil ha han med i livet til deres barn men virker som han gir blaffen, hva er bedre: inkludere barnefar når ungen er ute og fortsette sånn som dere gjør kan ikke være bra for ungen i det hele tatt,eller å bare slutte å kontakte han og se hvor mye han inntressere seg når han vet at du har "gitt han opp"?

Du må velge, la han behandle deg som dritt eller kvitte deg med han og bare ha kontakt med han når det har med ungen å gjøre...