For en kveld/natt/dag/kveld..grusomt

[Gravidsmurf :)]

jeg på desverre forlate dere her... noe jeg ikke har så veldig lyst til..men må..jeg har hatt en spontan abort i uke 15.. noe som var mitt verste mareritt hittil i livet..

må bare få lettet hjertet mitt med å fortelle det..

 

startet med at jeg hadde hatt en kjempekoselig kveld på babyshower til ei venninne som snart skal ha...så kommer jeg hjem i 20 tiden, føler meg litt rar i magen, vondt, så går tidlig å legger meg.

Kjenner noe slags rie lignende smerter, men tenker ikke noe mer over det så prøver å sove, plutselig får jeg kjempevondt, og ringer legevakten kl.21. kommer ikke igjennom på 1 forsøk, så prøver igjen, da må jeg legge på og løper på badet, der renner det plutselig blod ut som en foss av meg.

jeg steller meg i dusjen i skrekk og roper på samboeren. jeg kjenner jeg blir iskald og kaldsvetter. vi ringer til legevakten igjen, og får svar om å ringe til sentralsykehuset og til gynekologisk avdeling, kommer igjennom der etter 5 desperate forsøk.

gynekologen er opptatt,så de skal ringe meg opp igjen, de ringer etter 5 min og ber meg komme, det er 30 min kjøring for oss. Jeg prøvde å pakke meg inn så godt jeg kunne, det rant jo så mye og hele tiden ut av meg.

når vi endelig kom på sykehuset kl22,. kom jeg inn til undersøkelse og der var det ikke noe liv fant de ut. veldig trist beskjed, vi ble veldig lei oss, mest meg kanskje.

jeg fikk 2 stikkpiller for å fremskynne aborten, blødde masse og følte meg rar. måtte "tisse" på bekken, og hadde store bleier på meg.Besvimte på toalettet når jeg ble etterlatt der alene når hun skulle ut for å kaste en søppelpose, heldigvis fikk jeg ropt på samboeren før jeg fant ned fra doen. veldig traumatisk for oss begge. fikk intravenøs og fikk beskjed om å faste til dagen etter. natten gikk med at de var inne og sjekket meg hver time, fikk jo ikke sovet noe.

legevisitten kl.11 dagen etter og fikk beskjed om at jeg måtte på utskrapning, for alt hadde ikke kommet ut av seg selv.

kl12 fikk vi vite at operasjonstuen var klar,måtte bare vente på tlf om når jeg skulle bli trillet ned.

kl.14 fikk vi beskjed om at det var mange som stod i kø og at jeg ikke var den første, men ble nok tatt snart

kl.15 fikk jeg beskjed om at kl.16 ble jeg tatt

kl.16 fikk jeg beskje om at de kunne ikke gi meg noe eksakt beskjed om når noe skjedde...

tolmodigheten vår og min begynte å bli ganske tynn nå, var lei og trøtt av å være der, ville bare hjem

kl.19 sa vi at innen kl.21 måtte jeg bli tatt ellers dro vi hjem og måtte få en eksakt klokkeslett dagen etter

kl.21 kom det ei utrolig hyggelig dame inn og sa at jeg skulle ned på operasjonstuen, ble veldig glad for at det skulle gjøres, men alikevel var jeg veldig lei meg..

kl.23.30 var alt unnagjort og jeg hadde spist 4 brødskiver og spist frukt og drukket masse, så spurte jeg om jeg kunne dra hjem, da sa de at de ikke ville sende meg hjem, men jeg orket ikke være der, var veldig sliten, så knakk sammen og ville bare hjem. og da kom legen, og jeg fikk lov til å dra hjem.

tiden etterpå(gått 1 uke nå) har vært veldig tøff og lei..unner ingen dette..

men vi må ikke gi opp håpet nå, så vi får prøve igjen..

godt å få lettet hjertet litt

 

[frupingu]

Hørtes kjempe trist ut.. men du var litt heldig som ikke trengte å føde på vanlig måte da.. men lykke til videre.. bare å prøve igjen så fort dere er klare for det.

[Gjest mooby85]

Huff... Føler virkelig med deg. Jeg har opplevd nesten akkurat det samme som deg. Måtte skrape ut jeg også for alt kom ikke ut da jeg fødte. Men det startet ikke med blod hos meg. Jeg skulle bare på ordinær UL og så den var død da.

Var vel ikke på RIT du var. Synes det var dårlig behandling av meg der. Var der i to døgn jeg..

Er gravid igjen nå i uke 16 og får kjempegod oppfølging, det får nok du også neste gang. Skjønner at alt er helt jævli nå!! Men det blir bedre når dere kan få begynne å prøve på nytt. Fosteret hadde sikkert missdannelser?Det hadde bare vært sterkt og overlevd de 12 første ukene. Det sa de til meg..

Lykke til videre! Håper du snart tester positivt igjen:)

[Gravidsmurf :)]

nei jeg var på siv.de innrømmet at det var dårlig behandlig jeg hadde fått, ingen har noen gang ventet så lenge som jeg har gjort.

jeg måtte bare vekk derfra jeg, orket ikke sove der en natt til.. sov heldigvis til 15 dagen etter..det var deilig..hehe

 

Gratulerer med graviditeten:)

 

ja jeg kommer til å kreve tett oppfølging av neste graviditet.

ja vi håper vi snart er tilbake.. hadde endelig begynt å glede oss litt..

men vi får tenke posetivt og så er vi nok tilbake snart:)

takk takk

[nikki naboo]

Føler sånn med deg. Du får tenke på det at det var for mye misdannelser og bedre nå enn senere. Ikke at det er en trøst, men du får prøve å holde hodet oppe og komme sterkere tilbake!!

Ønsker dere allt vel og lykke til videre!

*klem*

 

[lengter_etter_andremann]

Hei

Jeg føler VELDIG med deg, og utifra "nicket" mitt så ser du kanskje at jeg har grunnlag for å føle med deg.

Ingenting som blir sagt nå, føles som hjelp. Ingenting noen kan si, gjør at man føler seg bedre. Og i tillegg til å oppleve at man mister barnet man har i magen, så har du hatt en grusom opplevelse rundt det også.

 

Det eneste jeg vil si, er at du må ta tiden til hjelp. Det er lov å være trist. Det er lov å være lei seg. Ved min første SA så hendte det at jeg gråt når jeg så andre barn, flere måneder etterpå. Snakk masse om det og ikke legg lokk på det. Jo mer du lar følelsene sørge nå, jo fortere og helere kommer du gjennom det. Når jeg mistet for 2 gang, så bestemte vi oss for å gifte fremskynde bryllupet 1 år, slik at vi gikk rett fra utskraping til bryllupsplanlegging. Det hjalp å ha noe godt å se frem til, men jeg merket at jeg "glemte" å ha en sorg-periode. Det gjorde at jeg plutselig i visse settinger, ble litt ustabil i gråte-kanalen.. for å si det slik.

 

Det går over, men det er lov å vente litt med det. Jeg håper du både fysisk og psykisk føler deg bedre etter en stund. Og lykke til igjen. Jeg er igang med nr 3 og det ser veldig bra ut. Får ultralyd hver 2 uke og får full oppfølging som jeg ikke kunne drømt om engang. Og det er lov å si at jeg er dritt nervøs for hver gang, og er blitt skikkelig pessimist.

 

God bedring og lykke til. Jeg føler virkelig med deg.

Klem