hei alle sammen..

[Anonym bruker]

jeg mistet min lille gutt i uke 39, pga navlesnoren var rundt halsen:'( er nå gravid igjen, og er så sinnsykt nervøs, og tenker ofta att dette kommer ikke til og gå bra:( mn vil så gjerne, og håper..!! de er jo ingen grunn til at det ikke skal gå bra:(

 

noen andre i samme sisuasjon?

klem til alle dere som har opplevd de grusommeste som kan skje!

[Anonym bruker]

Uff så trist å høre det du har vert gjennom....

 

Jeg har ikke opplevd det samme..jeg mistet datteren min i uke 20..

 

Men jeg kjenner ei som gikk 14 dager over termin - og så skjedde det samme som med deg.

Hun valgte å bli gravid igjen raskt...og der har det kommer 3 unger som perle på en snor nå....

 

Ønsker deg lykke til....

[litenjente-litengutt]

 

Hei hei

 

Vi mistet vårt første barn i oktober 06 i dødfødsel. Ord kan ikke beskrive hvordan det er å miste sitt eget barn. Man føler at hele verden plutselig faller sammen og man skjønner ikke hvordan man skal klare å leve videre...jeg var lenge redd jeg aldri kunne klare å bli lykkelig igjen,eller å føle glede...

Jeg og samboeren min har vært flink og snakke om gutten vår og sette ord på følelsene våre rundt sorgen,og det ser jeg nå i ettertid hvor viktig det har vært!

Nå er det 15 måneder siden vi mistet gutten vår og for 4 måneder siden ble vi mamma og pappa igjen til en nydelig liten jente:)

 

Svangerskapet var svært tøft og vanskelig,MEN alt gikk bra og vi var så heldig og igjen bli foreldre:)

 

Vårt første barn er i våre tanker hver eneste dag...men vi har "godtatt" at vi ikke fikk beholde ham og vi har lært oss og leve med tapet slik at vi klarer å leve videre og glede oss over det vi faktisk har, hverandre og vår datter og selvfølgelig familie og venner.

Vi ville aldri vært foruten vårt første barn..han har lært oss mye om hverandre og oss som foreldre... han er en del av livet vårt og kommer alltid til å være det.

 

Ønsker deg lykke til videre i svangerskapet...tenkte det kunne være godt for deg å høre at selvom man har mistet et barn så kan det gå fint neste gang...

 

Lykke til

 

[Mamma til verdens beste barn]

Uff, så utrolig trist å høre om gutten din! Vet nøyaktig hva du går igjennom, jeg mistet min datter 3 dager etter fødsel som følge av fødselskomplikasjoner (morkakesvikt i tillegg til at den løsnet).

 

Jeg fikk mitt andre barn 13 mnd etter og det var ett fryktelig langt og nervøst svangerskap, var redd hele tiden og det endte med at de tok ham ut 4 uker før tiden.

 

Vi fikk fantastisk oppfølgning fra sykehuset. Får dere noe hjelp/ oppfølgning? Mitt råd er ikke nøl med å snakke med noen, sorggrupper (vi var aldri med i noen, men hørt at mange får god støtte her), helsesøster, jordmor, evt psykolog om fødselangsten, lege! Jeg trengte virkelig alle støttespillere jeg kunne få!

 

Jeg er nå gravid med nr 3 og har fått dato for ks om 7 uker. Begynner nå å bli veldig, veldig redd igjen og har ikke fått den samme oppfølgingen som sist, men skal ta litt tak i sykehuset nå (dvs min mann skal gjøre det) og skal til min gamle psykolog på onsdag. Trenger virkelig noen som forstår og kan hjelpe meg!

 

Og selvfølgelig tenker du at det går galt, det gjorde jeg også! Det er jo den erfaringen vi har hatt ikkesant? Men det skal jo gå bra og det kommer til å gå bra!! Du må ha tillit og stole på at de passer på oss!

 

Stoooor klem