Dere som har tatt ut eller skal ta ut engangsstønaden...hva skal dere bruke den til ? Utstyr eller "lønn" i stedenfor foreldrepengene som er lønn for å gå hjemme ?

[Anonym bruker]

Her er det full krangel om dagen.

Hen mener vi skal dele pengene på to så han får sin del, eller bruke dem på utstyr, eller egentlig ikke på utstyr likevel for vi har to fra før og kan godt bruke på nytt, men jeg mener vi trenger litt nytt utstyr og da vi må tilpasse oss den nye plassen vi bor på.

Vi må bl.a ha vogn da vi hadde kastet den andre. (Ødelagt)

Seng må vi ha, stellebord til badekaret. Badet er for lite til det vi har nå, så vi har det på gangen og rett i glaningen på naboene.

Bilsete da det andre er eldgammelt.

Men jeg mener og at det er lønn til meg. Ikke at de skal deles på to, og han ha halvparten.

Han tjener jo godt på sin jobb, tross alt. Og jag må jo være med å dekke fellesutgiftene, så hva skal jeg da betale dem med ?

[Anonym bruker]

Engangstønaden er jo din lønn! Nei, synes ikke at den skal deles på 2.

Om du vil bruke det på utstyr er jo din sak..

[Anonym bruker]

Hans del? Skal han gå hjemme like lenge som deg?

[Anonym bruker]

Hei hei.. Jeg mener at dette er penger dere får til bruk av utstyr og mlignende.. Ikke penger som skal deles på to og heller ikke bare dine penger hvis du skjønner hva jeg mener.. Syntes dere skal bruke dem først og fremst på utstyr dere trenger også f.eks regninger eller mat sånn dere har felles... Det hadde ivæfall jeg gjordt hvis det var det jeg fikk men jeg er heldig å får permisjonspenger..

[Supertea]

Jeg skal ha hele engangsstønaden, det er vi enige om. Men mye av det kommer til å gå til utstyr, siden vi er førstegangs. Det som blir til overs blir min lønn, og kommer vel til å gå til min del av fellesutgiftene.

[Anonym bruker]

Nei, han skal ikke være hjemme i det hele tatt.

Bare en uke i forbildelse med fødselen.

[Gjest]

Klart det er din lønn. Det er jo istedenfor permisjonspenger om du hadde vært i jobb. Min mening da ...

[***lilli***]

Her går alt i det same sluket.

[Anonym bruker]

Ja, det er det jeg og mener.

Og med de to andre var det jeg som kjøpte alt av utstyr, og han har ikke betalt en krone enda på verken klær eller utstyr til dem.

De er 2 og 3 år nå.

[Anonym bruker]

Har hatt en lignende diskusjon gående med sambo på kontantstøtten når den tid kommer.

 

For han mente at det var felles (vi har en felleskonto for felles utgifter, i kombinasjon med delt økonomi slik at det funker best for oss) Men etter mye diskusjon og at jeg stod på mitt så ble kontantstøtten lønn til meg når jeg velger å gå hjemme. Slik jeg hele tiden mente var mest rett..

 

Nå får jeg foreldrepenger for tiden jeg er hjemme, så vet ikke om engangstøtten- men kan virkelig se for meg at sambo hadde prestert å si at han skulle ha halvparten. Og skulle noe brukes på utstyr skulle det vært like mye av pengene fra hver av oss. Men han mener nok at alt til barnet er felles, siden det er like mye hans om mitt barn. Men lett for de å prøve å karre til seg mer penger når de allerede har godt betalt jobb- så skjønner godt ditt syn.

 

Jeg mener da at det er mest rett at pengene er dine som kompensasjon for å være hjemme!

 

 

[StoltMammaForFørsteGang]

Jeg skjønner ikke problemet. Dere er vel sammen om å få dette barnet og dermed sammen om utgifter - både til barnet og får å få det til å gå rundt forøvrig? I så måte kan jeg ikke skjønne at det må være "mine eller dine" penger...

[Anonym bruker]

Hmm bare et lite spørsmål.. Hvis dere har to unger fra før og alt er liksom så etablert bruker dere ikke bare penger felles da???? Har dere fortsatt dine og mine penger regler??? bare litt nysgjerrig her..

[Gjest]

Men enig med en over her; det spørs jo om man han felles økonomi eller ikke. Jeg tenkte bare at dere ikke hadde det, men om dere har helt felles økonomi og dere alle skal leve på hans lønn en stund, så er det nok rett og rimelig at det deles ...

[Linn_alexandra 06/02.2008]

her har vi felles økonomi, men gubben kommer da ikke og krever halvparten av stønaden!!! nei, den blir for dum uansett om man deler økonomi eller ikke.. Om man har felles økonomi så spiller det vel ingen rolle hvilken konto pengene står på, for det havner jo på samme sted uansett...

 

Vi har btw ikke den problemstillingen, for vi har det vi trenger og stønaden skal på egen sparekonto til babyen på lik linje som barnetrygd og slik..

[Anonym bruker]

Nei, vi har ikke felles økonomi.

 

Men sambo sier nå at disse pengene ikke er mine eller hans, men ungen sin.

 

 

[Huldr@.]

Engangsstønaden er ment å gå til mor, ikke til begge foreldrene eller til barnet. Selv om noe skulle skje med barnet, ville du likevel fått beholde engangsstønaden. u får stønaden for å føde - derfor kan du få helt fra uke 26, da regnes det som fødsel. Dette kan du lese litt om inne på nav sine sider. Far har jo tjent opp rett til foreldrepenger, og kan ta permisjon dersom dere ønsker det.

 

Ellers synes jeg også at det er en litt underlig problemstilling, når man har tre barn er det vel gjerne på tide å ikke tenke mine og dine penger lenger? Håper dere blir enige :-)

[Anonym bruker]

LANGT, MEN HENTET UT FRA NAV SINE SIDER ANG. ENGANGSSTØNAD.

 

§ 14-17 Engangsstønad

Utarbeidet av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser 18.12.2006

 

Gjelder fra 01.01.2007

 

§ 14-17 Første ledd - Rett til engangsstønad

Morens rett til engangsstønad

Ved fødsel eller adopsjon av barn under 15 år kan det utbetales engangsstønad til moren dersom hun ikke har rett til fødselspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

 

Når et svangerskap har vart i 26 uker, regnes forløsning etter dette tidspunkt som en fødsel. Engangsstønaden kan da utbetales, selv om det ennå ikke er skjedd noen fødsel. Vi viser til § 14‑5 første ledd med merknader.

 

For å ha rett til engangsstønad etter paragrafen her, må moren være medlem av trygden på fødselstidspunktet eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, jf. § 14‑2. Er det tvil om dette, kan engangsstønaden ikke utbetales før fødselen eller omsorgsovertakelsen.

 

Engangsstønad til mann som adopterer alene

Engangsstønad kan også utbetales til en mann som adopterer alene når han ikke har rett til foreldrepenger. Det er en forutsetning av han er medlem i trygden jf. § 14‑2.

 

Morens rett til engangsstønad der far tar ut foreldrepenger

Mor får engangsbeløpet selv om far tar ut foreldrepenger basert på egen opptjening. Departementet uttalte følgende i forbindelse med innføring av selvstendig opptjeningsrett til fedre:

 

“De tre ukene før fødselen og de første seks ukene etter fødselen som etter ftrl § 14‑8 første ledd er forbeholdt mor, bør etter departementets mening komme til fradrag i fars totale stønadsperiode.

 

Ettersom det ikke er naturlig å snakke om en obligatorisk fedrekvote i situasjoner der bare far har rett til fødselspenger, kan det etter departementets mening forsvares å trekke fra disse 4 ukene. Dersom de ukene som er forbeholdt mor og fedrekvoteperioden kommer til fradrag, vil faren maksimalt kunne ta ut 29 uker med full lønn og 39 uker med 80 prosent lønn. Engangsstønaden kan etter dette resonnementet betraktes som en kompensasjon for at familien mister 13 uker av stønadsperioden.”

 

Studenter i utlandet

Engangsstønaden kan som hovedregel ytes også til norske studenter som studerer i utlandet med lån eller stønad fra Statens lånekasse for utdanning, jf. § 2‑5 første ledd bokstav h. Fra denne hovedregelen gjelder et viktig unntak for studenter som studerer i Norden. Se kommentarene til Nordisk konvensjon om trygd, Hovednummer 41‑14.

 

Rehabiliteringspenger og ytelser under yrkesrettet attføring

Det skal ikke foretas noen samordning mellom rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10 og engangsstønad. Mottar kvinnen rehabiliteringspenger etter lovens kapittel 10, og ikke fyller vilkårene for foreldrepenger vil hun i tillegg til rehabiliteringspengene ha rett til engangsstønad.

 

Tilsvarende gjelder for ytelser under yrkesrettet attføring etter lovens kapittel 11.

 

Forholdet til sosialtjenesteloven

Vi viser her til Sosial- og helsedepartementets rundskriv I-27/95 “Tilhøvet mellom økonomisk stønad etter sosialtjenestelova og stønad ved fødsel etter folketrygdlova m.m.”.

 

• Ved utmåling av stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 5‑1.

 

Det fremgår av rundskrivet at engangsstønad skal regnes som inntekt og at den skal tas hensyn til ved utmåling av stønad til livsopphold. Det er presisert at engangsstønaden er med til å dekke utgifter til anskaffelse av nødvendig barneutstyr samt andre spesielle utgifter i forbindelse med fødselen og omsorgen for barnet, og at disse utgiftene regnes med på utgiftssiden.

 

• Ved vurdering av om det skal tas refusjon etter sosialtjenesteloven § 5‑9.

 

Det fremgår av rundskrivet side 2 at “... Dersom det går noko tid frå fødselen og til pengane vert betalt ut, kan vedkommande trenge stønad etter sosialtenestelova for å dekke dei utgiftene desse stønadene skal dekke. I slike tilfelle kan kommunen ta refusjon i stønadene vedkommande i ettertid får etter folketrygdlova. Dersom søkjer før bornet vart fødd har fått stønad til eige livsopphald, kan derimot ikkje kommunen ta refusjon etter sosialtenestelova § 5‑9 i fødselspengar,.... eller eingongsstønad ved fødsel.”

 

§ 14-17 Andre ledd - Engangsstønad til person som har eller får tildelt foreldreansvar

Vi viser i denne forbindelse til merknader til § 14‑5 andre ledd.

 

§ 14-17 Tredje ledd - Farens rett til engangsstønad ved morens død

Ingen merknader.

 

§ 14-17 Fjerde ledd - Farens rett til engangsstønad ved overtakelse av foreldreansvaret

Vi viser til Ot.prp. nr. 13 (1992-93) side 13:

 

“Engangsstønaden kan utbetales til kvinnen før fødselen. Stønaden er dels begrunnet i belastningen for kvinnen i forbindelse med svangerskap og fødsel. I de senere år er stønaden blitt såpass høy at det er rimelig å knytte den også til omkostningene ved å ha spedbarn.

 

Departementet er av den oppfatning at det ikke er rimelig at fedre som overtar foreldreansvaret alene etter fødselen skal være helt avskåret fra stønad i slike tilfeller.

 

Departementet foreslår at fedre som overtar foreldreansvaret alene etter fødselen, og som ikke har rett til løpende fødselspenger, gis rett til engangsstønad. Denne retten skal gjelde selv om moren allerede har fått utbetalt engangsstønad før fødselen. Det vil etter dette forslaget kunne bli utbetalt to engangsstønader for hvert barn som fødes i enkelte tilfeller.”

 

Problemet i praksis knytter seg til vurderingen av hva som ligger i begrepet “med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barnelovens kapittel 5.”

 

Vi viser i denne forbindelse til kjennelse i Rikstrygdeverkets ankesak nr. 97/07080. I den foreliggende sak var det i utgangspunktet avtalt delt foreldreansvar mellom foreldrene. Barnets mor hadde i det aktuelle tilfellet vært rusmisbruker mer eller mindre siden hun var 13 år, og var det fortsatt. Sakens opplysninger tydet ikke på at det var noen umiddelbare utsikter til bedring for mor. Hun hadde vært igjennom flere avrusningsforsøk uten at det hadde lyktes henne å bli rusfri. Denne siste tiden hadde situasjonen forverret seg. Far til barnet hadde i realiteten fullt ansvar for barnet. Under henvisning til de faktiske omstendigheter og med bakgrunn i formålet i den tidligere folketrygdloven § 3A‑8 sjette ledd, fant Rikstrygdeverket det tilstrekkelig godtgjort at far hadde overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.

 

§ 14-17 Femte ledd - Samordning av engangsstønad og foreldrepenger

Det er ingenting i veien for at mor, eller far som adopterer alene, kan unnlate å fremsette krav om foreldrepenger og i stedet kreve engangsstønad. Dersom man velger engangsstønad fremfor foreldrepenger, har vedkommende rett til å få denne utbetalt i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen.

 

Dersom moren, eller faren som adopterer alene, fremsetter krav om foreldrepenger, selv om disse ikke overstiger engangsstønaden, må NAV lokalt foreta en månedlig utbetaling av foreldrepenger i hele stønadsperioden. Det må videre foretas en beregning av om brutto foreldrepenger er lavere enn engangsstønaden før det eventuelle restbeløp opp til engangsstønaden utbetales.

 

Da NAV lokalt har en generell informasjonsplikt, bør vedkommende gjøres oppmerksom på valgmuligheten. Det er imidlertid vedkommende selv som må velge om hun/han vil fremsette krav om foreldrepenger eller engangsstønad. Det bør tas hensyn til at foreldrepenger er skattepliktig inntekt og gir pensjonsgivende inntekt, mens engangsstønaden ikke er skattepliktig og heller ikke gir pensjonsgivende inntekt. Det valget som vedkommende gjør er ikke nødvendigvis bindende, se i denne forbindelse Rikstrygdeverkets kjennelse i ankesak nr. 96/02539.

 

§ 14-17 Sjette ledd - Samordning av engangsstønad og sykepenger

Blir moren syk etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, og mottar sykepenger, skal engangsstønaden reduseres med det beløp hun får utbetalt i brutto sykepenger etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Dette gjelder selv om engangsstønaden blir utbetalt før fødselen. Med brutto menes her sykepenger før fradrag av skatt og andre fradrag.

 

Bestemmelsen tar sikte på tilfeller der vedkommende ikke fyller vilkårene for rett til foreldrepenger, men på fødselstidspunktet og etter fødselen eller på tidspunktet for omsorgsovertakelsen, har rett til sykepenger ved arbeidsuførhet på grunn av sykdom. Som hovedregel gis det ikke sykepenger når det er mer enn en måned siden siste arbeidsforhold. Dette betyr i praksis at engangsstønaden samordnes med sykepenger i de tilfellene der retten til sykepenger inntrer i løpet av den første måneden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. Dersom moren begynner å arbeide rett etter fødselen eller omsorgsovertakelsen, evt. melder seg som arbeidssøkende hos NAV lokalt for senere å bli sykmeldt, skal det ikke foretas samordning.

 

Engangsstønad og sykepenger skal samordnes krone for krone til engangsstønaden er brukt opp.

 

Bestemmelsen gjelder tilsvarende der vedkommende har valgt engangsstønaden fremfor foreldrepenger.

 

§ 14-17 Syvende ledd - Stønaden fastsettes av Stortinget

Engangsbeløpet fremgår av Stortingets endelige budsjettvedtak.

 

Engangsstønadens størrelse, fra innføringen og fram til i dag, er oppført under Generell del punkt 1.2.2.

 

[Anonym bruker]

Og dvs at engangsstønaden er DIN, fordi du ikke har opptjent nok penger til foreldrepenger.

Men han kan ta ut sin del av foreldrepengene hvis han fyller kravene for dette, men altså IKKE ta fra deg DINE penger

[Anonym bruker]

Vi har tengt å ta ut i pose og sekk. Jeg får engangsstønaen. Gubben skal ta ut hele permisjonen han har krav på foreldrepenger. Jeg fortsetter på studiet og får fødselstipend fra lånekassen i tillegg til at jeg får belde min yrkesrettet atføring. Noen har ordnet seg. Men pengene er jo selfølgelig dine.

[tvillinger_mars08]

Engangsstønaden er jo istedenfor morens lønn, så i bunn og grunn er det mine penger.

Jeg var heldig og hadde spart opp penger til utstyr før jeg fikk utbetalt stønaden. Dessuten fikk jeg dobbel engangsstønad pga. tvillingene. Det jeg har valgt å gjøre, er å opprette en "babykonto" der disse pengene står og gror, og når det dukker opp utgifter til babyene, skal vi bruke av disse pengene.

Tenker da på klær, leker og andre nødvendigheter. Etterhvert kanskje til å dekke utgifter til barnehage o.l. Spørs jo hvor lenge de varer. Har ingen erfaring fra før, så det blir spennende å se.

 

Jeg syns i alle fall en sånn konto med eget visakort er en grei måte å gjøre det på.

 

Ville syns det var feil av meg å sette de 67000kr inn på min egen brukskonto, selv om det er min lønn.