fra 2 til 3...

[Shiny84]

Hvordan er det å gå fra to små barn til å bli tre?

Har en på 3 og en på 2 i fra før..

jeg synes det er mye mas nå liksom, må jo bli helt kaos når det blir tre..!!?

Men mange sier at 1 er som ingen 2 er som ti og 3 merker man ikke forskjell, men man må vel merke forskjell, er jo en helt ny person som skal ha omsorg også... og hva med at det ikke er plass til mer enn to på fanget..?

Som dere skjønner er jeg litt frustrert og meget skeptisk og nervøs for dette, he, he-..

[nr4iaugust]

jeg syntes overgangen fra to til tre var størst. Men så var de to største veldig rolige som babyer, mens nr tre var veldig plaget m vondt i magen. Men vi lot oss ikke avskrekke, nå er nr fire på vei. De andre er 6, 4 og 1 1/2 år. Så her blir det ikke noe hvilehjem på en stund. Gleder oss veldig!!!

[Santi og gjengen]

Hei!

 

Mine største var 2 og 3 da tredjemann ble født. Det gikk greit nok, men jeg utviklet en måte å holde minstemann på slik at hun ammet videre hvis jeg måtte opp og gjøre noe... De største hadde stor glede og støtte i hverandre og jeg opplevde ikke noe sjalusi eller fang-slåssing.

Pass på at du får litt pass når pappan er hjemme fra jobb, så kan du kanskje finne på noe med bare de største?

(6 måneder etter min tredje fødsel, måtte barnefaren ukependle, vi hadde akkurat kjøpt et hus som måtte pusses fra topp til tå, jeg var dagmamma hver dag, stod opp tidlig før barna så jeg fikk gjort litt oppussing, før dagbarnet kom, og sånn gikk dagene - slitsomt! Men allikevel synes jeg det var verst etter nummer fire kom, tiltross for at pappan var tilbake, ikke var jeg dagmamma, og alt var ok..) Så jeg tror vi får de kreftene vi trenger, og at det ordner seg. Det er jo innmari koselig, praktisk og kjekt for ungene å være så tette. Så får det heller være litt mye å gjøre en liten periode. De blir fort større, og da kommer vi til å savne bleiene, gråtingen, de varme kosekroppene og klemmene. Gled deg, du!

 

Lykke til!

[Shiny84]

tusen takk for støttende ord!! men klarer vel det en må klare..he, he

[m*78]

Hei. Jeg venter også nr. 3 til sommeren. De andre vil være 3,5 år og 2 år når babyen kommer. Synes at overgangen fra en til to var ganske stor. Å regner på en måte med at overgangen fra to til tre blir litt mindre på en måte... :-) Mulig at jeg lurer meg selv nå, men man må jo være opptimistisk :-)

Det eneste som jeg tenker en del på er hvordan jeg skal klare å dele oppmerksomheten mellom alle tre. Er det urettferdig mot de andre som er så små ennå, å få en til? Vi har fått erfare at det ikke er bare bare å være liten storebroe. Eldste var 1,5 år når nr, 2 kom, å han ble fryktelig sjalu, var helt forferdelig. Men når hun kom i 6-7 mnd. alderen, å kom seg rundt, å ble mere med på leken, så fikk de utrolig stor glede av hverandre. Å det meste av sjalusien forsvant. Så det er vel en overgang dette også :-)