Ansvar ovenfor våre foreldre?

[Regnbuens barn™ .]

Alt det du beskriver der høres ut som om det vi gjør for våres egne barn. hehehe..

[Gjest]

Vi hadde nok hjulpet dem så godt vi kunne,men jeg hadde ikke klart å bo med mamma eller svigers i lengre perioder... Vi er for forskjellige til det. Har bodd hos svigers et par ganger,og hver gang er jeg letta når vi flytter ut:) Alle sammen er kjempe koselige,misforså meg rett,men vi passer ikke sammen over lengre tid.

[Tommage♀♂]

På samme måte som de ville stille opp for meg om jeg ble syk og trengte hjelp vil jeg stille opp for dem. Tviler på at sambo ville bodd i generasjonsbolig, men kanskje. Men det vet jeg at mine foreldre uansett ikke ville, de har sitt hus som de kommer til å bo i resten av livet.

 

Jeg kommer ikke til å ofre hele mitt sosiale og økonomiske liv for dem, men bidra med det jeg kan.

[Gjest]

Jeg ser hva du mener, merrily.

Men! Man har jo to sett foreldre (inkl. svigers), i disse dager er det heller ikke uvanlig med både tre og fire sett foreldre (skilt og giftet på nytt) til sammen med sin mann.

1. Hvem er det rette sett med foreldre å flytte sammen med? Hvorfor mine foreldre og ikke hans, eller omvendt?

2. Vi har flyttet fra en småplass til en by. Her har vi jobb. mannen min vil ikke kunne jobbe i det feltet han gjør i dag på mine foreldres småplass. Skal man ofre alt og begynne å jobbe på rema1000 på hjemstedet bare så man kan flytte "hjem"?

3. man har gjerne barn. Skal de rives opp til en, for dem, ny plass, nye venner, ny skole/barnehage etc?

 

Mange spørsmål som må svares på og jeg tror nok ikke jeg noen sinne kommer til å flytte tilbake. Mulig vi kunne flyttet til mannens hjemsted, det frister mer, hvis jeg måtte velge.

 

Generasjonsbolig? Nei! En viss avstand må og bør det være.

[Gjest]

Nei, det skal ikke være enkelt. Nå er jeg såpass gammel og er den yngste av mine søsken, at denne problemstillingen ikke lenger er så fjern.

Vi har allerede gjort det første valget, før det ble for vanskelig. Vi flyttet fra Bergen til mitt hjemsted. Generasjonsbolig virker foreløpig utenkelig og ei heller nødvendig. Men disse bestemødrene til min mann gjorde det veldig klart for meg at vi måtte komme oss hjemover.

Heldigvis har svigers andre barn boende svært nær seg.

 

Men som Ugl@ skriver, så stiller også mine foreldre og min manns foreldre noe vanvittig opp for sine barn og barnebarn- det skulle bare mangle at vi ikke gjør det samme. Mine foreldre har fortjent det:-)