Komplikasjoner please se hit :o)......

[Anonym bruker]

Jeg har hørt så mye om komplikasjoner rundt et keisersnitt,men hva er komplikasjonene rundt en vandlig fødsel som kan oppstå??? Lurere litt på dette sia jeg prøver å få keisersnitt,pga...veldig reddsel for å føde normalt,er kjempe nervøs hele dagen,klarer ikke sove,gruer meg skikkelig... Har vært på samtale m jordmor 2 ganger på sykehuset,og ho er så koselig og skynnte meg veldig godt,så ho syns e kunne fått keisersnitt,men av legen fikk jeg blankt Nei... Men jeg har ikke gitt meg,så skal til ny time hos en annen lege på samme sykehus til Torsdag,og gruer meg skikkelig,for er ikke så flink til å prate for meg.... Noe som kan hjelpe meg???++

[Anonym bruker]

Komplikasjoner ved vaginal fødsel kan være:

 

-Total revning, tror det kalles totalruptur - kan føre til at det ikke er så lett å holde på det ene eller det andre.

-At du blør unormalt mye, må få hjelp -sying etc...

-At babyen kommer ut tilsynelatende livløs og blå. Men babyen får hjelp.

(dette er sikkert bare litte grann, for jeg har ikke satt meg så mye inn i komplikasjoner ved vaginal fødsel)

 

Skal du ha sjans til å få ks - må du fortelle at du ikke har sovet på så og så lenge - at det går ut over jobben - slik at du må sykemeldes i flere mnd. (og det koster samfunnet mer enn et planlagt ks)

- At du ikke i det hele tatt kommer til å samarbeide om en vaginal fødsel, at du vil kreve ks fra du evt. kommer inn med rier til de må bøye seg for ks, for du har ikke tenkt å gi deg!

 

Jeg skrev ned alt jeg ville si på et A4-ark, men jeg hadde en medisinsk grunn som hjalp mer enn jeg trodde på forhånd.

Lykke til i ks-kampen!

 

 

[janne**]

Hei

 

Jeg er bare innom her nå i kveld, har ikke vært her på lenge for da min førstefødte kom til verden for omtrent 7mnd siden så fikk jeg noe nytt å fokusere på. Skulle bare titte litt jeg, men så ble jeg litt fanget av lesingen. Min gutt ble tatt med hastekeisersnitt etter mange timers fødsel og full åpning...lang historie, men i ettertid har jeg fått fastslått med CT at bekkenet mitt er for trangt til vaginal fødsel og hvis jeg skal ha flere barn så må det bli planlagt keisersnitt.

 

Jeg hadde det motsatt av deg, det jeg var mest redd for var keisersnitt. Så forskjellige kan man være...Jeg hadde skrevet ønskebrev til jordmor og der sto det egentlig bare om alt det jeg var redd for og at de måtte være tålmodige med meg.

Da fødselen var i gang og vi kom på sykehuset så gikk alt mye greiere enn fryktet, jeg var aldri redd. Det dro ut i tid og jeg ble sliten, men jeg var sånn i øyeblikket at jeg tok en ting av gangen. Da legene hadde prøvd med tang (noe jeg var enda mer redd for enn ks) og sa at eneste utvei var keisersnitt så var det helt greit. Jeg hadde allerede epidural og de brukte den for å sette bedøvelsen og han var ute på få minutter.

Enkelt og greit og udramatisk, men det som jeg er lei meg for i ettertid er at barselstiden ble så annerledes enn ventet når man både er nybakt mamma og nyoperert.

 

Det gikk fint, jeg har ikke hatt noen komplikasjoner i såret og jeg er ikke redd for å ta keisersnitt igjen hvis det blir flere barn. Jeg har ingen ønsker om å skremme noen, jeg ville bare si at man må bare forberede seg på noe annet og det er godt å ha tenkt igjennom på forhånd.

 

Det å se de som har født normalt gå ute i gangen og bære på sine små nurk bare timer etter at de har født og selv måtte vente en dag på å få komme seg ut av sengen og få hjelp til å klare å gå, det var tungt. Når han gråt måtte jeg trekke i en snor og vente til noen kunne komme og løfte han over til meg for jeg brukte ti minutter på å komme ut av sengen de første dagene og jeg kunne ikke bære han før den 4. dagen. Den fjerde dagen var jeg ganske mobil og kunne hente meg mat selv og skifte bleie selv og det var en lettelse. Melken kom først etter 4 dager hos meg og jeg mistet den tidlig, det er ikke godt å si hva som er årsaken, men jeg får stadig høre at det er noe av det de som tar keisersnitt må tåle. Gutten min er stor og sterk og har ikke lidd under det, men jeg hadde så veldig lyst til å amme lenge.

 

Uansett, det er du som skal føde og jeg håper du finner en løsning som gjør at du er fortrolig med det som skal skje.

 

Lykke til!