Gå til innhold

gravid andre gang, men første barn...


Anbefalte innlegg

Hei!

 

Lurte på om det er noen andre der ute som har er i samme situasjon som meg. som av overskriften er jeg nå gravid for andre gang. I septemer i fjord gikk vannet i uke 16 og den lille måtte da ut. Den var i live men hadde igjen mulighet for å utvikle seg uten forstervann. Jeg er så heldig og blir gravid på komando og er nå 13+3 (over midtnatt nå;) ). Men jeg er så bekymret og redd for at det ikke skal gå. så selv om jeg er over de magiske 12 ukene. føler jeg ingen ro, for alt var jo så fint forrige gang og likevel gikk det galt.. er det noen andre som har vært gjennom det samme?

Fortsetter under...

Jeg har det likedan føler jeg, men jeg hadde en MA som ble oppdaget når jeg var 12 uker på vei. Var veldig trist, er nå 17 uker så også over grensen på 3 måneder, men mamma mistet når hun var 6 måneder på vei... Så det kan jo hele tiden skje noe uforutsett, babyen kan dø i magen osv. Prøver å ikke bekymre meg så masse over det, men tenker nå litt på det ja. Fikk en ekstra ultralyd da, hjalp å se at alt var bra når jeg var 15 uker på vei :) Vi får krysse fingrene for at det går bra denne gangen! De sier jo at det ikke er noen større sannsynlighet for at det skjer igjen når man har opplevd det en gang. Så bra at du ble gravid fort igjen da! Klem

Jeg er gravid for fjerde gang, men ingen barn. Tok en provosert abort, en spontan abort, og en måtte jeg avslutte i uke 22, grunnet masse missdannelser. Er nå gravid igjen, å i starten var jeg ikke veldig opptimist på at dette skulle gå bra.. Men har hatt 2 ultralyder, å alt er bra hittil. Så vi får se.. Så du er helt klart ikke alene.. Er greit å snakke med noen som har vært gjennom det samme=)

Jeg er gravid andre gang, men første barn...

Desverre blir jeg ikke gravid på kommando, som du skrev. Første graviditet var etter nesten 5 års prøving. Da hadde jeg litt blødninger i begynnelsen, og fikk da UL annenhver uke frem til uke 12. Alt var bra, babyen vokset. Da jeg kom tilbake i uke 17, sa jordmor at babyen ikke var mer enn 14-15 uker. Det stemte jo slett ikke, men hun mente ikke det var noe å bekymre seg for, alt var fint. Gjett om jeg bekymret meg....!!! Uke 19 blødde jeg igjen, og på UL så de at det ikke var liv, og babyen var ikke større enn sisst.

Noe av det som plaget meg mest etterpå, var at jeg visste hvor lang tid det tok for meg å bli gravid, det så jo helt håpløst ut. Jeg var 34, og hadde ikke alverdens tid heller.

Det gikk ca. 15 måneder før jeg var gravid igjen. Det går bra nå, er 16+3. Pga. MA´en får jeg god oppfølging på sykehuset nå. UL ca annenhver uke. Denne gangen har det ikke vært noen blødninger eller andre ting. Men allikevel klarer jeg ikke å slappe helt av og tro på at det går bra. Men det er vel sånn det er? Håper det blir lettere når barnet vokser mer og jeg kjenner liv.

Godt at det ikke bare jeg som er bekymret. Jeg har og god oppfølging pga forrige gang. men jeg klarer liksom ikke slappe av, mens alle sier at jeg må bare slappe av og at det ikke kommer til å skje igjen.. så det er godt å høre at det ikke er bare meg. Men jeg og håper at det skal bli bedre etter at vi har passert de 16 ukene vi var sist.. Men ser jo at jeg er heldig som slipper og vente så lenge mellom her gravitasjon.. det er veldig trist for deg som hadde prøvd i 5 år og mistet.. har og en venninne som ikke klarer å bli gravid.. men hun har iallefall fått en da...

Annonse

Er også gravid for andre gang, men har ikke noe levende barn hjemme. Etter to års prøving ble jeg endelig gravid. Etter et normalt svangerskap ble det plutselig stille i magen i uke 34. Lillegutten vår ble hentet ut den 1. juli 2007 (46 cm og 2030g), men døde etter fem dager. Han hadde fått for store skader på hjernen grunnet akutt oksygenmangel forårsaket av midlertidig morkakesvikt i løpet av det siste døgnet han var i magen min. Dere kan se bilde av ham i profilen min.

 

Utrolig nok ble jeg denne gangen gravid igjen etter drøye tre måneder (en og en halv i praksis, siden jeg først fikk tilbake mensen etter to måneder). Er nå 15 uker på vei. Legene sier at det som skjedde sist skjer så sjelden, at det er liten sjanse for at det vil skje igjen med oss. Men det gjør meg ikke trygg. Det gjør heller ikke all verdens kontroller - alt var jo helt normalt til det plutselig skjedde sist - og legene sier at dersom det samme skjer igjen er det desverre liten sjanse for å kunne oppdage det før det er for seint.. Så frykten blir nok min følgesvenn hele veien helt til han eller hun kommer ut.. Og kanskje litt til.. Sånn er det vel desverre for de fleste av oss som har opplevd at graviditeter også etter de mest sårbare ukene i svangerskapet, kan gå galt..

 

Men fornuften sier det må gå bra denne gangen her, selv om nervene ikke er helt enig med statistikken. Ønsker dere alle lykke til!

 

Jeg får tett oppfølging fra Ullevål, UL og legekontroller så ofte jeg vil (i praksis foreløpig hver 2-3 uke), og mulighet for innleggelse på observasjonsposten når det nærmer seg om jeg ikke klarer å være hjemme. Etterhvert vil jeg også få oppfølging av en jordmor på Ullevål. I tillegg har jeg valgt å fortsette å gå til jordmoren på helsestasjonen som fulgte meg opp sist hver 2-3 uke.

Det er trist lesing på denne tråden, men det er godt å dele slike ting med noen som faktisk skjønner... Det er ikke lett for alle og enhver å forholde seg til dette. Jeg syns det har vært vanskelig å formidle til venner og familie hva vi rent faktisk har gått igjennom.

Det MÅ bare gå bra for oss alle denne gangen!!!!

 

Gleder meg masse til ul den 4 februar, og den 12 februar. Da håper jeg også å få svar på kjønn.. =) Blir spennende.. Har kjøpt hjertemonitor/babydopler, så jeg kan ligge å høre hjertelyden hjemme.. Hadde kanskje vært en fin ting får dere andre også som er bekymret.

off ja.. det er ikke lett, jeg føler at jeg har et press i bekkenet og føler at vannet kommer til å gå når som helst.. men det er vel bare innbilling.. Ser jo at det er mange som har mistet en eller flere...

Hjerte monitor.. jeg viste ikke at en kunne få kjøpt det... hvor kan en kjøpe det og hva koster det? det hadde jo kanskje vært noe ja....

 

 

Annonse

Jeg er gravid for fjerde gang, men har ingen barn.

 

Mistet i spontanabort to ganger i 7-8. uke.

Og avbrøt et svangerskap i uke 20 pga alvorlig ryggmargsbrokk. Jeg måtte da føde den lille jenta vår død.

Det er noe av det aller verste jeg har opplevd. Og har hatt det tungt etter det. Den ene spontanaborten opplevde jeg etter dette. Noe som var utrolig vanskelig å takle.

 

Jeg er nå gravid i uke 13 og har vært på tre ultralyder allerede. Og får god oppfølging fra sykehuset her. Skal tilbake om en uke, for å prøve å sjekke ryggmargen og nakkefold. Tar også dobbeltest.

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at dette svangerskapet skal gå bra. Og at jeg skal føde et friskt barn til sommeren..

Men jeg prøver å være positiv og ta hver dag som den kommer.

 

Er veldig spent på neste ultralyd. Og krysser fingrene for at babyen skal være frisk.

 

Trist å lese alle sine historier.

Men godt å dele det med noen.

 

 

Hei alle sammen=)

 

dere har veldog triste historier her... syns dette var et fint tema for meg så jeg tenkte jeg kunne dele min historie også..

 

Jeg er 20 år gammel, fikk ei lita jente 29.03.07. Mathilde min lille sommerfugl.

Jeg hadde et problemfritt svagerskap helt til slutten da jeg begynte å leke fostervann 1 uke før termin. dette gikk veldig bra i og med termin var rett rundt hjørnet.

 

Jeg gikk 10 dager over termin og fødselen var endelig i gang=)

( hadde mange ultralyder og jenta var helt frisk).

 

fødselen varte i 13 timer.. alt fint med jenta mi.. helt til jenta var kommet ut=( hun hadde svak puls og nesten ikke hjertelyd... det gikk 25.minutter med gjenopplivninig og ''alt'' de kunne gjøre før sommelfuglen min fløy sin vei...

 

det ble vurdert keisersnitt 2 ganger under fødselen pga pulsen gikk raskt ned og opp igjen opp til flere ganger. ble også gjort klar til operasjon da legen plutselig bestemte seg for at jeg skulle fortsette normal fødsel. dette skjedde to ganger i løpet av 4 timers pressing og hard jobbing. de brukte sugekopp til det maksimale.

 

jeg klarte til slutt jobben selv, men gikk ikke som ønsket som dere skjønner..

 

det verste var dagen etter da legen kom med en oppriktig innrømmelse,

'' hadde jeg tatt keisersnitt, kunne dere hatt Mathilde sammen med dere nå''.

 

Det var rett og slett feilbedømmelse av situasjonen fra legen sin side..

 

Nå er engelen vår vekke, å får aldri møte sin kommende lillesøster/bror='( som ventes i juni/juli

Vondt å lese at det er flere av oss her som har mistet en liten baby.. men litt godt også - siden det er flere her som vet hvordan det nå er å gå gravid på ny..

 

Hadde vært litt artig å fulgt litt ekstra med hverandre. Når er det dere har termin - og hvor skal dere føde? (kopier gjerne de andre som skriver seg på, slik at det etterhvert blir en liste).

 

Lunis: Termin 16. juli, fødeplass Ullevål

Leste og historien til Søtepla venter nr2. Synes og at den var veldig trist, synes det er så trist at dere ikke har en liten nå pga en feil vurdering... og du høres absolutt ikke bitter ut, synes det er helt fantasktisk gjort av deg.

 

Jeg har nå termin 27juli og skal føde ved SUS (stavanger)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...