Er d noen her som har fått bekreftet Add eller Adhd i voksen alder?

[Gjest]

Hvilke symptomer har dere hatt?

 

Og hvordan hadde dere d før dere fikk medisin,og hvordan har dere d nå? Har dere hatt mange tunge stunder? Har dere vært plaget av depresjoner eller angst?

 

Hvordan har d ellers gått utover forholdet med mannen deres?

 

Jeg skal snart sjekkes for add eller adhd.Nevropsykologen jeg skal til sa jeg helt sikkert kom til å få time i løpet av februar.og jeg må innrømme jeg er veldig spent,uff..

 

jeg har d ikke godt med meg selv eller familien.jeg sliter mye psykisk,har angst for forskjellige ting og har ganske kort lunte,er veldig følsom,tåler ingenting før jeg begynner å gråte.Er veldig ustabil følelsesmessig.kan være veeeeldig deprimert,har begynt å få selvmordstanker igjen(d har jeg hatt før og,for flere år siden,tror d var i 2002.så gikk d heldigvis over).Har veldig lav selvtillit.Føler ikke at jeg får noe støtte av sambo.(Han var ikke i bildet i -02,jeg var singel den gang.)Han minner meg stadig på feilene mine,om min fryktelige dårlige hukommelse,at jeg glemmer ting hele tiden,at jeg glemmer avtaler..Er fryktelig treg med å komme meg ut når d er noe vi skal,ofte er klokken kommet til langt på dag før vi kommer oss ut.D er alltid noe jeg skal gjøre først..Og likens er d når d gjelder leggetiden,jeg legger meg aaaltfor sent,skal bare gjøre ditt og datt først..og huset her ser ikke ut! Jeg greier ikke fullføre arbeidet jeg har begynt på før jeg er i gang med noe nytt..Jeg planlegger ting jeg skulle ha gjort i huset,men kommer meg aldri i gang...

 

D er så slitsomt alt... Vet ikke hva jeg skal gjøre..Ang d at jeg ikke vil leve mer,så sa sambo i dag at når d er noen som sier de ønsker å dø så vil ikke han hindre dem! Og når han sier slikt,så er d ingen trøst for meg!

 

Ikke tenker jeg før jeg snakker heller...Hele forholdet holder på å gå under:(

[Gjest]

D var selvmordstankene som gikk over etter den perioden i -02.Men d har vært veldig tungt for meg ellers og..Alle de andre symptomene har jeg hatt likevel.

 

Jeg har andre symptomer også da,men disse er de absolutt verste!

 

Rastløsheten jeg har til stadighet er veldig plagsomt d og.og d at jeg ikke greier å vente på tur med å snakke,jeg snakker i munnen på andre da for å si d slik..og snakker som en foss,fort og mye på en gang! Tenker veldig mye og,phuhh,blir andpusten bare jeg tenker på d...seriøst altså! Slitsomt! Føler at jeg aldri får ro...

[Nemesis]

Hei Huldra,

 

Kan ikke svare for meg selv men min mann fikk diagnosen i høst, da var han 34. Han har flere ting i tillegg, som angst, depresjoner, et snev av paranoia. Kjenner igjen det meste du beskriver, det er slitsomt for oss...veldig slitsomt. Men husk på at det er gode sider ved å ha AD/HD også, det er ofte morsomme, impulsive mennesker med overflod av kreativitet. En gang impulskjøpte han en minigris, (og vi bor i blokk!) Det er en del av sjarmen;)

Anbefaler Sverre Hoems "Voksne med AD/HD", Den er lettlest og informativ. Viktig å trene for å la energien få utløp!

 

Du må desverre belage deg på at utredningen tar tid....fra mannen min var hos nevropsykolog, tok det 9 mdr før han fikk diagnosen. Og han var en "hastesak". Sånn er psykriatrien. Har prøvd ut medisier i hele høst, med mer eller mindre hell. Ser ut som om han har funnet noe som funker nå (*krysser fingrene*).

 

Jeg kunne fortalt masse...du kan sende meg en pm om du vil prates på msn f.eks.

 

 

[Nemesis]

Her finner du et forum, ikke veldig aktivt men det står en del innlegg der som er interessante å lese:

 

http://www.6k2.com/myforum/?mforum=adhdguide

[Nemesis]

Og her har du en engelsk side som er ok:

 

http://www.understandingadhd.com/?spg=PPC&sky=hgy|goo|understandingadhd|adhd|adult+adhd+words

 

 

[Gjest]

Eh..Nemesis:hva betyr d at han hadde paranoia? jeg eier ikke ordbegrep..:/

[Gjest]

At han var overdrevet mistenksom.

 

Det har ikke jeg, jeg er vel egentlig ikke en av de med mest adhd men jeg merker det godt skal jeg si deg. Veldig aktiv, veldig ukonsentrert til nesten helt oppslukt, hopper fra a til d til b til å. Jeg har perioder der jeg sover veldig dårlig, og jeg har hatt depresjoner men fikk relativt fort kontroll over de, spesielt andre gangen. Jeg er impulsiv, skoleflink men skolehater, kjeder meg alt for fort og jeg tenker så fort at andre ofte har problemer med å henge med i svingene. Jeg er morsom (har også kjøpt en minigris på sparket. lurer på om det går igjen. ;o), sosial selv om jeg ikke alltid skjønner meg på andre, veldig glad i familien min og jobben min. Mamma har også adhd og jeg tror det har hjulpet meg mye å bli oppdratt av noen som vet hvordan det er

[Gjest]

Vil bare tilføye at jeg ikke tar medisiner. Jeg har prøvd en type, men da ble det så vanskelig å tenke (men mannfolket mente jeg plutselig ble mye enklere å føre en samtale med ;o) så de tar jeg ikke så lenge jeg fungerer godt uten de. Men som sagt så er jeg ikke en av de som har det verst. Broren min kan ikke velge å droppe medisinene.

[Gjest]

Flere som vil svare? :=)

[Gjest]

Jeg har fått diagnosen i voksen alder. Fikk den for ca 1/2 år siden. Signerer henne over som sier det tar tid, for d gjør det virkelig. Jeg oppsøkte legen min første gang ang dette i november 06, og "mølla" er ikke ferdig enda. Jeg står nå på venteliste hos psykiater for medisinering. Ang symptomer kan jeg nevne

stresset

Klarer aldri fullføre noe, eller holde det ryddig og rent rundt meg

Veldig rastløs

Motorisk urolig, dvs sitter alltid og trommer med fingrene, diller med noe i hendene eller tramper med bena. Hvis jeg først sitter nede så klør det og jeg har bare lyst til å farte rundt.

Veldig ukonsentrert

Problemer med å formulere meg skriftlig og muntlig. Hvis jeg snakker med noen kan jeg bruke feil ord eller ikke finne ordet.. det skjer hele tiden. Så jeg høres veldig umoden ut når jeg snakker.

Veldig hissig

Humørsvingninger.

Mister alt!! Bilnøkler, minibankkort, lommebøker, sko, klær ALT!! Har ikke minibankkort lengre pga klaerer ikke beholde det mer enn 1 uke av gangen.

pluss masse annet!

har slitt med angst og depresjoner, men nå har jeg det utrolig bra. Har en flott mann som støtter meg!

Ser du sier mannen din bemerker at du er distre, sier teite ting til deg. Har vært i et sånn forhold tildligere, og har aldri vært så langt nede som da. Jeg blir sint nok på meg selv når jeg mister og glemmer, så det hjelper lite at andre også gjør det... Alt jeg trenger når jeg roter det til er forståelse, og det gir min mann meg. Han er mye av grunnen til at det nå går så bra.

Send meg en PM hvis du vil prate

 

[Gjest]

flere? He he..

[Gjest]

siste gang: Flere som har fått bekreftet adhd/add i voksen alder her? :=)

[KristineMed2Sønner<3]

Hei!

 

Var som å høre om meg selv i innlegget ditt. Nå er ikke jeg akurat voksen, men fikk først konstatert min ADD nå for noen mnd siden.

 

Jeg har sliti hele livet mitt psykisk uten å vite hvorfor, noe som har vært ganske grusomt.

 

Deprimert i hytt og pine,selvmordstanker, selvskading, selvtillit har jeg aldri hatt, veldig iritabel, lett på tårene, ingen konsentrasjon, dagdrømming, sjalu, overreagerer, sliti mye med angst (store folkemengder,stort press osv) sliter med å stole på andre osv.

 

Ja, dette er en liten del av hvordan min hverdag var før jeg begynte på medisinene.

Det er helt fantastisk! Går på både Ritalin og Conserta.

Såklart, alle problemer er ikke bare Poff borte, men det er _store_ forbedringer!!

Endelig kan jeg også kjenne at livet faktisk er godt også!

Forholdet til meg og min forlovede er mye bedre nå også. Det gikk jo såklart mye utover han!

 

Så MASSE lykke til på utredningen for add\adhd! :-)

 

Mange gode klemmer fra Kristine og Felix:-)

 

 

 

[Gjest]

Hei Kristine:=) ! Var du sånn innvendig rastløs? Hukommelsen?

[KristineMed2Sønner<3]

Hei "huldra":-)

 

Ja det var jeg. Var ikke hyperaktiv på den måten som de med adhd, men mer en indre rastløshet.

Glemte også fort ting. Avtaler, gjøremål osv. som jeg ble bedt om.

 

For å ta ett eksempel fra skoletiden (da merket det seg veldig det med angsten,hukommelsen og konsentrasjonsvanskene)

 

La oss si jeg lærte en ting i matematikken. Jeg kunne det fullt ut å var flink til det.

Så skulle vi lære noe nytt, å jeg lærte det akkurat som det andre, men da glemte jeg det jeg lærte før dette igjen. Hvis du skjønte hva jeg mente nå;-)

 

Når jeg leste i skolebøkene, (nevner skolebøker hvor det da er tungt stoff) leste jeg en side, når jeg begynte på den andre siden var det jeg leste på den andre siden helt glemt. Måtte også lese hver settning minst 5 ganger for å få den inn der å da.

 

Du da?:-)

[Gjest]

jeg var et null på skolen! Når jeg satt og leste greide jeg ikke lese inni meg,da fikk jeg ikke inn i hodet noe av d jeg leste.jeg husker jeg brukte sitte og hviske for meg selv når jeg egentlig skulle lese inni meg.og var d noen som snakket eller bråkte med noe i klassen eller jeg hørte andre lyder kom jeg helt ut! og jeg måtte også lese samme setning flere ganger for å få d inn.Noen ganger måtte jeg studere ordene,for å se om d virkelig er d d står.slik er d nå også,når jeg leser.

 

Muntlig undervisning var verst.når læreren snakket til klassen og skulle undervise på tavla satt jeg bare og glodde på læreren og prøvde å få inn i hodet d han/hun sa,men d var helt umulig.

 

og så var jeg veldig beskjeden og følte meg alene.Tørte ikke gå og "leke"/prate med de andre jentene! og d å rekke opp hånden i timen var tungt.Følte at de andre glodde,selv om de kansje ikke gjorde d.

 

Min mor fortalte meg for ikke så lenge siden noe jeg merkelignok ikke husker.Hun sa vi hadde gått en tur en gang da jeg var 16 år.og så hadde en gutt sagt hei til meg.Da hadde jeg bare sett bort og ikke sagt noe."Du må jo si hei"Sa min mor."Du aner ikke du hvordan d er å være beskjeden"sa jeg,he he..

 

D med beskjedenheten kom ikke fram før jeg var ca 11 år.før d var jeg stikk motsatt! Jeg var sånn rett-fram typen!

 

vet du hvordan du var da du var lita? Min mor fortalte meg noe nå for et par dager siden,at da jeg var rundt 7 år var jeg skikkelig rampete.jeg sparket og slo og kastet stein på min mor! og jeg ropte når jeg pratet! Jeg er ganske høylytt nå også...og så når vi var på tivoli og sirkus måtte vi bare gå for jeg var skikkelig vanskelig.jeg brukte også og legge meg ned på gulvet på butikken og hyle og jeg ikke fikk viljen min.

 

og jeg brukte å bælje "barnemisshandler"så folk hørte d! Passe flaut og ekkelt for min mor da..:/

 

jeg er også veldig sjalu,overreagerer gjør jeg og er litt vel misstenksom.D er veldig slitsomt for meg og sambo...

 

og så snakker jeg fort og mye! og rett som d er så sier jeg "feil"ord,og d er veldig flaut! Da føler jeg meg rar.Må tenke over hver ord jeg sier.

 

Husarbeid er et mareritt! jeg greier ikke få d skikkelig til,blir bare rot! Blir ikke ferdig med en ting før jeg begynner på noe nytt.jeg er fryktelig lat,men når jeg først begynner greier jeg ikke stoppe.

 

jeg har også veldig lett for å glemme ord.

 

og så er jeg ganske impulsiv.

 

Greier ikke få lagt meg til normal tid om kvelden,d er jo 1000 ting jeg må gjøre først.sånn er d også når jeg skal rekke avtaler..

 

jeg er mørkeredd,er livredd innsekt,særlig edderkopper og klypdyr.har angst for sprøyter,kiropraktorer(altså smerter),hjelpe til på festligheter på skolen til sønnen min og lignende.og så tør jeg ikke gå på besøk til folk uten at noen er med meg.

 

Dette ble ganske mye da men...