Hei :) Vet ikke om dette er noe hjelp for dere, men deler mine opplevelser =)

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Hei jenter - og gratulerer med graviditeten

 

Husker når jeg kom inn på 1 trimenster, virker som det bare var i går liksom

 

Er en del inne her å leser og svarer på tråder.. Og blir så lei meg når jeg ser at mange av dere som egentlig burde glede dere masse over den lille som vokser i magen deres, er så redde for en SA/MA.. Skal ikke legge skjul på at jeg tenkte litt på det i begynnelsen jeg også, men så tenkte jeg brått "Jeg er gravid!! skal glede meg, ikke gå rundt å være redd!!!" Og det var rett og slett det jeg gjorde =)

 

Jeg leste ikke noe om SA, klikka meg ikke inn på linker om det eller noe... Gikk bare og gledet meg Og plutselig, og da mener jeg plutselig, var jeg i 2.trimester )

 

Så, mitt råd er, prøv å ikke les masse om det, tenk på det, lev vanlig, gled dere, del gleden med samboer eller familie =)

 

Det som evt. skulle skje, det skjer desverre.. men da har dere hvertfall fått noe "godt" ut av det, og dere får full støtte fra kjæreste eller familie =)

 

Prøv å tenk positiv, og lev vanlig =) Ikke bruk masse tid på å tenkte på "hva om, hvis, kanskje det går galt!".. Dere blir rett og slett helt utslitt av det =) Jeg snakker av egne erfaringer.. Jeg var helt nater på å tenke på det, at sambo ble helt sliten av det.. Men gud å mye lettere alt ble når jeg droppet å lese/søke info om det

 

Lykke til jenter

[babysyk venter nr 2 <3]

fint at du delte erfaringene dine, og rådene dine høres veldig riktige ut:)

Jeg skal ta det med meg videre ihvertfall:) er typen til å bekymre meg veldig,men som du sier er det ikke noen vits,for det som skjer det skjer uansett..dessuten går det jo som regel bra:)

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Det er nettopp det det gjør =)

 

Husker jeg skjekka trusa sitter 10000 ganger om dagen for blod o.l... Ble helt sinnsykt sliten av å holde på sånn..

 

Var så deilig når jeg hadde tatt meg selv i nakken, og endelig kunne begynne å glede meg =)

 

Var ikke mer enn 6 uker når jeg "tok meg selv i nakken".. =)

 

Begynn heller å planlegg tiden fremover, det går så sinnsykt fort.. Plutselig sitter du på 3 tri og er fødeklar =) TRO MEG!!! Skulle nesten ønske jeg begynte å handle inn i 1 trimester jeg altså, for jeg har stresshandlet de siste dagene nå Utsatte og utsatte jeg

[Sol Skippertaksdronning]

Hei:) Åh, du har så evig rett i det du skriver:) Man skulle ikke henge seg opp i om det kan gå galt eller ikke. For dem som har mistet mange ganger, kan jeg forstå det, men til resten av oss: hva om vi tar bekymringene litt mer med ro-og heller koser oss? det har jeg tenkt til:)

[Mamma'n til Martin & Mille :)]

Så bra =) Ja, så klart, de som har vært så uheldige å opplevd dette tidligere, har all rett til å være redde/bekymret!!..

 

Men jeg syns det er viktig at vi som ikke har opplevd dette, henger oss psykelig opp i dette, for vi blir bare "ødelagt" innvendig =)

 

[M&guttane]

Har tenkt det samme. Var egentlig slik de mnd vi prøvde også- sa til sambo at det var slutt med å snakke "hvis" vi klarer å blir gravid(blir jo også påvirket av alle som desverre sliter) og snakkte om NÅR vi blir gravid...

 

Lese også på en tråd med gode råd for 1. trimester at % for at alt går bra var skikkelig høy. Så da gikk det opp for både meg og sambo at vi faktisk skal ha barn! Hurra!!

[tigergutt<3]

hei, og så bra at det funker for noen å ikke prøve å tenke på det. Men når du har prøvd i over 2 år og forrige graviditet endte i en tidlig SA ja da er det faktisk litt vanskelig å bare glemme det og ikke tenke på muligheten.

 

Jeg har alltid tenkt at det skjer ikke meg, men nå er jeg redd for å se blodet hver gang jeg er på do.

[TrustNoOne (but Me)]

Jeg er gravid for første gang, og må innrømme at jeg ble vettskremt av alle innleggene her om MA/SA. Det virket jo som om 90% aborterte, og til slutt ble jeg mektig irritert. Det finnes jo egne forum for de som mister, og når jeg var så frekk å påpeke det for en tid tilbake, ble jeg bombardert med at "alle er velkomne her" , "ikke vær så slem" osv. Det eneste jeg gjorde var å be fint om man kunne ta SA/MA-debatten i det rette forumet hvor man nødvendigvis får best støtte og forståelse, istedet for å skremme vettet av slike som meg som er helt grønn. "Ikke les innleggene som handler om det da vel". Daaah, jeg er ikke helt dum heller. Men folk klarer å skvise inn historiene sine når de svarer på innlegg som "hvilken vogn er best?". "Jeg fikk en av søstera mi, men jeg mista ungen så den måtte jeg levere tilbake..snufs.." Da er jo nesten umulig å gå inn på en eneste tråd uten at noen klarer å få inn temaet SA/MA. Puh...er så glad denne tråden ble startet, skulle ønsket noen skrev dette da jeg var ny her - da hadde jeg sluppet mange søvnløse netter! Og jeg skriver under på det HI skriver - sjansene er absolutt størst for at det går bra, så slapp av og nyt tiden fremover Etter uke 12 er det 97% sjanse for at alt går bra - og tiden går fortere enn man skulle tro. Lykke til alle sammen!