Hva nå..........

[Anonym bruker]

Kort om min situasjon.....

Er 25 år, har en gutt på 2 1/2år der far er ute av bildet. Jeg har vært sammen med en fra Tyrkia i snart 6 mnd, han bor i Tyrkia. Vi giftet oss der nede for 2 mnd siden. Jeg reiste tilbake 1 mnd etter brylluppet og Jeg kom hjem nå og oppdaget at jeg var gravid.

Problemet er at jeg har ikke sagt til familien min at jeg er gift (de kommer aldri til å godta det) Da jeg var der sist tur så oppdaget jeg at han var voldelig når han hadde srukket sprit, dette også fordi han er meget sjalu og jeg blir flørtete når jeg drikker. Værtfall så slo han meg i ansiktet så jeg kom hjem med en blåveis. Det ble samtale i barnehagen osv...Ungen min var IKKE med til Tyrkia.

Vi hadde tenkt å søke fam.igjenforening å få han til Norge.

Hva gjør jeg nå?? Tar abort og glemmer mannen min? Ofrer alt, flytter til Tyrkia til han får komme til Norge? (det kan ta opptil 1 år å vente)

 

Han vil ha denne ungen, har sett han med unger og jeg vet han ville blitt en god far.

 

 

[Miss Misantrop]

Kjaere deg.

Jeg har hatt den glede av aa bo paa en del forskjellige kontinenter de siste aarene og vet MEGET godt at man kan holde rellativt store ting fra sin mor og far. Men jeg har etterhvert kommet til denne konklusjonen: Naar jeg ikke sier noe hjemme er det ikke saa mye for aa beskytte dem, som det er for aa beskytte meg. (Selv om det er litt av begge.) Du er ikke den eneste som har giftet seg uten aa si et ord, hadde nettopp ei venninne som gjorde det samme. Etter x antall maaneder krop hun til korset og innrommet- etter at det hadde blitt uoverkommelige problemer. Vel.. det jeg prover aa si er at ofte naar vi lyver eller holder tilbake informasjon er det fordi vi vet at vi ikke kommer til aa faa aksept for vaare avgjorelser. Mor og Far er de to menneskene i verden som kjenner oss best og elsker oss hoyest. De vil vaart beste. Og naar vi ikke vil fortelle dem er det fordi vi vet at de kommer til aa ane ugler i mosen. Og det er fordi vi har begynnt aa skimte uglene selv.... selv om vi kanskje ikke innrommer det for oss selv ennaa.

Som jeg ser det har du to alternativer: a Du tar abort i norge og stopper Tyrkia besokene med oyeblikkelig virkning.

b Du beholder barnet og stopper tyrkia besokene med oyeblikkelig virkning. Og overhode ikke soker om familie gjenforening. Jeg vet ikke hvordan jeg kan faa snakket deg til fornuft for du er jo tydeligvis oppover orene forelsket men jeg skal stave det for deg: MANNEN SLO DEG. HAN VIL SLAA DEG OG BARNA DINE IGJEN. DET BARNET SOM DU HAR FRA FOR OG ER HELT USKYLDIG. MANNEN ER VOLDELIG OG DETTE KAN DU IKKE UTSETTE BARNA DINE FOR. I FOLGE MEG ER DU DA LIKE SKYLDIG I BARNEMISSHANDLING OG FORTJENER STRAFF DERETTER.

Saa som du skjonner mener jeg det eneste rette er aa ta ut en skillsmisse i morgen den dag. Ja jeg vet det ikke var dette du ville hore men jeg har sett min posjon av naive damer som setter seg og sine i fare. Gidder ikke en gang aa hore paa at det er paa grunn av alkohol. Hvis han da ikke planlegger aa bli totalavhold sporenstreks. Og deg og din florting i fylla er usmakelig og barnselig, men du fortjener fortsatt ikke korporal avstraffelse av noe menneske.

[*Lunamor*]

Jeg forstår godt at dette er en vanskelig situasjon for deg, men nå må du først og fremst tenke på barnet du venter og den lille gutten din.

Det er vel uaktuelt å ta med din første sønn til tyrkia bort fra familie, venner og sitt hjemland, og til et fremmed land.

Hvor lenge har du kjent denne mannen du har giftet deg med? . Hvor lang tid av disse 6 mnd har dere faktisk vært sammen? Har du vært i norge og han i tyrkia store deler av tiden? Har du tenkt på at kanskje du ikke kjenne denne mannen så godt som du tror??

 

Min personlige mening er at hvis man først har slått en gang, så vil det med stor sannsynlighet skje igjen. Det er veldig vanlig at kvinner som er i et voldelig forhold ofte unnskylder den andre parten som slår, - det er dette du nettopp gjør når du sier at du er flørtete i fylla. Mener du at fortjente å få en blåveis fordi du flørtet?

Mitt råd er: Fortell foreldrene dine hva som foregår. Og tenk deg nøye om du virkelig vil fortsette dette ekteskapet. Og sist men ikke minst: hva er best for barnet/barna dine? Personlig så hadde jeg kvittet meg med denne mannen, og om du vil beholde barnet eller ikke må være din egen personlige avgjørelse. Ønsker deg masse lykke til!!

[Anonym bruker]

Beklager, men en mann som slår en dame han kun har kjent i få måneder vil aldri bli en god far.

 

Ta abort, skill deg og kom deg videre med livet ditt. Du kommer til å angre dypt dersom du tar sjansen på dette.

 

Gjør det eneste rette!

[Figa *Fødeklar*]

Hvis det skal så lite til, etter så kort tid, før han slår deg, vil det garantert ikke være siste gangen. Og jeg kan nærmest love deg at neste gang slår han hardere. Gangen derpå enda hardere. Så du skjønner vel hva som vil skje. Når du fremdeles har sjangsen til å velge et liv uten vold og uten han, bør du ta den sjangsen og gråte de tårene som valget kan koste. Senere har du kanskje ikke et valg, men sitter igjen med bare tårer og anger.