Medisinsk/ Kirurgisk abort.

[Miss Misantrop]

Hei,

Etter aa ha lest flere innlegg her og andre steder paa nettet ser jeg at mange jenter ser ut til aa slite mere etter medisinsk abort enn kirurgisk abort. Noen her med motsatt erfaring? Evn. gjort begge deler? Bare for aa ha sagt det vurderer jeg overhode ikke abort. Heller aldri hatt det. Er bare litt interessert i temaet etter at to av mine veldig gode venninner for en tid tilbake hadde kirurgiske aborter. Begge ble behandlet veldig styggt av helsevesenet og hvis de hadde hatt ork til det der og da hadde i allefall en av dem hatt en validert klage hos pasient ombudet. Hun har et handicap, ble lovet at mannen skulle faa vaere med inn paa pre opp. men det fikk han ikke naar dagen kom. Ble i steden overlatt til en seng for seg selv. Spurte om hjelp til aa komme paa toalettet. De bare pekte i rettning av dodora og hun hadde ingen sjans til aa komme seg dit. I tillegg var de frekke og sa at litt smerte maatte hun bare regne med for det var jo selvvalgt. Min andre venninne ble tvunget til aa se ultralyd bildene. Naar hun graat og ba om keisersnitt ble hun bare fortalt at hun kunne ikke tvinge frem noe saant med noen taarer. Begge har faatt barn i dag. Jenta med keisersnitt angrer og onsker at hun i stedet hadde kjempet med nebb og klor for keisersnitt, evn. dratt til utlandet (noe som er helt unodvendig, insisterer du nok faar du keisersnitt- minner om fritt sykehusvalg)

[Anonym bruker]

Jeg tok en medisinsk abort og det gikk kjempefint. Ingen særlige smerter. Personellet på Ullevål sykehus var kjempetrivelige og positive. Fikk all den hjelp og oppfølging jeg hadde behov for. Det var på kanten til å være en positiv opplevelse, nesten som å gå til frisøren (teit sammenligning.. Jeg vet, det eneste jeg kommer på). Jeg så ikke noe suspekt i det jeg blødde ut, selv om jeg desperat prøvde å få øye på noe.

 

En nær venninne av meg tok nylig den kirurgiske varianten (ventelisten var så lang at hun ikke fikk tatt den medisinske innen fristen), og hun hadde også kun positive erfaringer med Ullevål.

 

Ser jo her inne at det av og til dukker opp noen som har hatt dårlige erfaringer med å ta abort, men har aldri selv møtt noen som har hatt vonde opplevelser i forbindelse dette.

 

Ja, det var vel det jeg hadde å si om den saken.

 

 

[Miss Misantrop]

Tusen takk for svar. Det var virkelig koselig aa hore at dere begge ble behandlet skikkelig paa ullevaal. Mine venninner var begge paa A-hus. Det er fritt sykehus valg saa kanskje det kunne vaert lurt aa dele litt erfaring her inne slik at man vet litt mere om hvor man bor faa utfort en abort. Jeg er jo klar over at opplevelser som dette er veldig individuelle- men kanskje kan vi alikevel se en rod traa... Skal soke meg til ullevaal for fodsel pga alt det fine jeg har hort om dem (keisersnitt).

[Anonym bruker]

Jeg tok e kirurgisk abort for et og et halvt år siden. Føler ikke at jeg ble så veldig godt behandlet. Før jeg skulle ha inngrepet, lå jeg alene i en seng. Kjæresten min satt utenfor og fikk ikke lov til å komme inn til meg. Jeg fikk heller ikke lov til å gå ut på gangen til han. Jeg lå i sengen og gråt i to timer uten stopp. Sykesøstrene bare gikk forbi meg som om jeg var luft. Jeg fikk heller ikke lov til å snakke i mobiltelefonen så jeg kunne ikke snakke med noen. Aborten ble forsinket pga et møte. Etter to timer fikk jeg tabeletter som gjorde at jeg sovnet. Når jeg våknet, løftet de meg opp på operasjonsbordet og da knakk jeg sammen igjen. Legene som var der tok veldig godt vare på meg. De holdt meg i hånden og klappet meg på hodet, så fikk jeg narkose. Når jeg våknet igjen, satt en sykesøster ved sengen min. Hun var veldig koselig og trøstet meg.

 

Altså den første stunden på sykehuset var helt forferdelig og jeg føler at jeg ble veldig veldig dårlig behandlet.

Etter aborten passet de mer på meg. Men fremdeles er det noe av det verste jeg har opplevd i hele mitt liv. Og dette har med behandlingen som jeg fikk i begynnelsen å gjøre.

 

I dag er jeg glad for at jeg tok abort. Jeg var bare 17 år den gangen og ikke klar for å bli mamma. Nå er jeg gravid igjen og gleder meg til tiden fremover.