Jeg klarer ikke å slappe av og nyte svangerskapet...(klageinnlegg)

[flypapir]

Hei!

 

Jeg er gravid med nr.2. Har ei tulla som blir to år snart. Var gravid i høst også, men mistet da i sa da jeg var 7+3. Nå er jeg 6+1. I går begynte jeg å blø igjen. Muligens pga canesten. Fikk komme på innvendig ul. Legen her fant fostersekk og plomesekk, men ikke noe foster. Han sa at det enten er fordi jeg er kortere på vei enn hva jeg tror, eller så er det en ma. Skal tilbake om to uker (tors 31.) for å se om han finner noe foster da. Har lagt ut innlegg om dette, og fått høre at mange har opplevd dette. Men alikevel klarer jeg ikke å slappe av. Nå har det igjen kommet bittelitt blod (mindre enn i går). Og jeg kjenner at jeg blir superstressa og antar det verste. Er litt småkvalm innimellom og har også noe bekkensmerter. Følelsene svinger noe voldsomt. I det ene øyeblikket er jeg overbevist om at jeg miser, mens jeg i neste øyeblikk er overbevist om at dette kommer til å gå kjempebra...

 

Jaja, rotete dette men... godt å få det ut uansett! Vil gjerne høre deres erfaringer og tar mer enn gjerne imot råd!

[Gjest stockholms tjej]

jag vet hvordan du har det, min sønn døde i uke24+3,

og jeg blev gravid igen veldigt fort,jeg har fått 3 blødninger og er bare i uke 10 jeg har gått igenom all redsel og stress med blødningerne=(

jeg vet hvor vanskligt de er for deg men som min lege sa til meg: "viss ditt svangerskap ska gå bra så må du slappe av og forsøke glemme litt av at du er gravid"

de er ikke lett men barnet mår bedre om du mår bra=)

du kan og snakke med din fast lege og be han henvise deg til noen som kan mye om sånt her,

de hjelper å snakke om det.

du kommer sikkert å vare litt redd hele svangerskapet,men bara ta litt tid til deg,gør ting som du føler for som får deg og slappa av og tenke på annet=)

 

Håper dette hjelper deg litt=) Lykke til=)

[flypapir]

Tusen takk for svar!

 

Det må være helt forferdelig å miste ett barn så sent i svangerskapet som du gjorde. Man tror jo hele tiden at "bare jeg kommer over 12 uke, så går alt bra". Livet må føles utrolig urettferdig... Får du tett oppfølging denne gangen? Håper det for din skyld...

 

Mine bekymringer blir nok småtteri i forhold til deg, men det hjelper mye å snakke om det uansett. Må bare prøve å fylle tiden med noe slik at jeg ikke blir helt besatt av disse bekymringene. Er sykemeldt i to uker nå, så kan bli en utfordring, men det går nok på ett vis!

 

Lykke til videre til deg, skal følge med på hvordan det går med deg!

[Gjest stockholms tjej]

uansett om man mister tidligt eller sent så er man like redd,

,jeg har hatt et tidligt og innen jeg mistet min sønn så jeg vet at de er grusomt uanset,

sen er det ju en annan sak og føda et barn selfølgeli man sørger det barnet på et annat sett en om man mister tidligt,men man er lika redd uanset vilken uke man mister i....

livet går vider fast jeg kommer aldrig å glømma min lilla elskling=)

man tror at livet aldrig ska bli detsamme igen og det blir det ikke heller men man lær sig og leva med det og de blir lettere med tiden....mitt liv kommer aldrig bli som det var og jeg kommer aldrig og bli helt den samme personen igen heller,

men sånn er det nog egentligen med alla stora saker vi upplever i livet de førendrer oss men de er sånn vi blir den vi er mente og vare på denne jorden tror jag...

jag får veldigt tett oppfølgning denne gangen mer en va jag skulle få pga. at jeg allerede har hatt 3 blødninger og er bare i 10 uken.

de blir veldig panikk og hysteri når jeg får blødning men ellers førsøker jeg ikke å tenke på det,fokuserer på annet=) ikke alltid like lett,men jeg prøver.

håper du klare å slappe av litt for din egen skyld med,for de er ikke gøy og gå med angst og vare redd hele tiden heller=( det ska nog gå bra for deg denne gangen=) hvor gamel er du?

[aug-mamma ble novembermamma!]

Det var et utrolig flott svar du skrev over her, stockholms tjej! Jeg fikk tårer i øynene! Du må være en vis kvinne:-)Mistet i uke 19, og svaret ditt traff meg rett i hjertet, føler det på samme måten selv.

[Gjest stockholms tjej]

,takk de var veldigt snillt av deg, ja men det har tatt meg en tid og se det på den måten det har ikke varit lett,

men man kommer dit med tiden=)

jeg føler at min sønn har hjelp meg se ting på en annan måte,

at ikke ta ting forgivet,

også at jeg kan hjelpe andre litt med mine erfaringer,

de gør veldigt vondt i meg å vite at de finns många kvinnor og men som går igenom detsamma,

,jeg har kjempet meg igenom den verste tiden nå og føler at jeg klarer å lese va andre føler,de var for følsomt innan.

jeg har gått igenom mye vanskligheter i mitt liv,men jeg vet at jeg ikke bare kan legge meg ner å ge opp for då kommer jeg meg ikke noen steder,

og vi har ikke evig tid på dennne jorden så man må bruke den vel.

jeg håper bare jeg kan hjelpe noen litt,for de er en tung tid å gå igennom.

Lykke til jenter,dere er vert alt godt i livet, og det kommer dere få=)

masse klemer=)

[flypapir]

Tusen takk for svar sockholms tjej! Du setter virkelig ting i perspektiv...

Er utrolig hvor maktesløs man blir i en slik situasjon...

 

Godt å høre at du får god oppfølging. Håper blødningene dine stopper, slik at du kanskje kan nyte svangerskapet litt videre!

 

Jeg er forresten 26 år gammel... Begynner nesten å bli voksen!

Hvor gammel er du? Bor du i Norge? Min bror med familie bor i Stockhom (skjærgården). Nydelig by!!

[Gjest stockholms tjej]

=) jeg er 22 og bor i bergen,trives veldigt godt her=)

håper du og for en god oppfølgning viss du er redd,at din lege tar deg seriøst.

jeg var på UL idag og så den lille "perlen"=) den vinket åt oss så de ut som=)håper du har det bedre=) klem