Huff... hvorfor?!?

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Vet ikke hva jeg skal si til deg akkurat nå.. Føler sånn med deg i tapet, det var jo akkurat dette som ikke skulle skje!!

 

Jeg har selv mistet en gutt og vet litt om hvordan det er å miste det umistelige. Men jeg vet ikke hvordan det er for deg. Hvis du føler for å "snakke" med flere som har mistet har vi en nettside som heter englesiden.com som du kan titte innpå hvis du vil. Den siden var min livbøye i flere mnd etter Mikael døde fra meg.

 

Sender deg mange styrkeklemmer, og du må bare sende meg pm hvis du føler for det!

[duracellmamma]

hei lillegull...

 

har prøvd den siden mange ganger men jeg får det ikke til... har noe på dataen som siden ikke støtter... og har hørt så mye om den siden at jeg må se og lese litt for jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg lenger...

det er så ufattelig...

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Det kan være noen sikkerhetsinnstillinger på datan din som gjør det.. Eller det kan være mye annet. Vanskelig å si.

 

Det er en flott side med mange flotte medlemmer. Uansett hva en sliter med kan en tømme seg der inne. Den er kun for medlemmer, og dermed blir det litt "tryggere" å dele sitt innerste der inne. Og dessuten vet absolutt alle der hva det vil si å miste et barn. Jeg håper du kommer deg inn dit hvis det er det du trenger.

 

For å bli medlem må du sende mail til [email protected] og fortelle om deg selv og barna dine. Admin vil godkjenne deg og du kan lage deg en profil. Håper noen kan hjelpe deg å se gjennom dataen etter evt innstillinger som blokkerer siden (kanskje du har en veldig streng sikkerhet??)

 

Ellers vil jeg anbefale å lese litt på siden www.etbarnforlite.no

 

Etter Mikael døde fra meg brukte jeg veldig mye tid på å sikre minnene etter han. Alle journaler, papirer osv ble sortert inn i en perm. Alle klær han hadde, flasker og ting og tang er spart på og oppbevares lett tilgjengelig for de sorte dagene da alt dreier seg om han. Men de kan også gjemmes unna for de lysere dager. Alle bilder kopiert opp og satt inn her og der. Og bilder henger på veggene rundt omkring. For meg er det naturlig, men her må alle føle på hva som er rett. Jeg har veldig mye etter Mikael ettersom han levde en stund utenfor magen, men du kan gjøre mye selv om du ikke har mye. Vet ikke hva du har av minner, men jeg anbefaler deg å lage en bok eller noe med dem. Ikke gjør det enda hvis det absolutt ikke føles rett. Dette gjør du når det kjennes rett for deg. Det finnes ingen fasitsvar i bearbeidelse av sorg, du må bare føle deg fram. Jeg er her hvis du trenger det!

 

Klem

[Dramatica]

Jeg har ikke sett denne siden før, men har brukt den siste timen og lest disse rørende innleggene.

Det ble visst vått her... snufs....

MÅTTE bare gi lyd!

[duracellmamma]

lillegull

 

ja tror nok det er noe med dataen her som ikke funker.. prøvde å fikse litt på ting og tang i går men tror jeg bare kløna det til... men men

 

Jeg har utrolig masse minner, jeg har over 100 bilder av bare dem som jeg tok på sykehuset, magebilder, og masse småting, jeg fødte i mine egne klær og fikk dem lagt på brystet mens tskjorta mi enna var på og den skal også i minneboka, jeg har masse tepper og ting som de har liggi i på sykehuset hvor det lukter av dem og det er godt å ta dem opp og ligge og lukte på dem for da har jeg dem også ved min side... har alle papirer og absolutt alt, ultralydbilder og masse masse masse...

har tenkt på minnebok men jeg finner ingen perfekt en, vil at den skal være helt perfekt og personlig og som på en måte skriker at det er den jeg vil ha.. hvis du skjønner?

 

Dagene etter begravelsen var helt jævlige rett og slett...

 

Var og besøkte de i dag og da jeg så graven ble jeg helt knust, ikke det at de lå der nede trygt og godt men at graven var helt ramponert, alle blomster og lys var ødelagt og alt... tårene fossa ut og jeg tenkte med en gang at det hvem i huleste kunne være så hjerteløse og gjøre noe sånt. Ringte presten med en gang og han var helt målløs og vi fant ut etter en stund at det var rådyr som hadde forsynt seg med blomster og alt som var på graven.. vi fant også fotspor av disse dyrene så da letta det jo hjertet litt... vi rydda og stelte istand graven og den ble så ryddig og fin og jeg tok masse bilder... Og faktisk etter at jeg besøkte graven i dag har jeg det mye lettere faktisk selv om det er tungt, så det hjalp utrolig veldig mye å dra til dem og snakke med dem.. ble faktisk litt glad i sjelen nå som jeg vet hvor de er hen og at de er trygge...

 

Så kanskje dette er min terapi og min måte å takle sorgen på...

for jeg trodde det skulle bli verre å dra dit, men nå faktisk gleder jeg meg til å besøke dem igjen og stelle litt og snakke med dem ...

 

som du sa så er du der hvis jeg vil snakke og jeg er her hvis du vil snakke... det kan jo hjelpe oss begge og dele de fine minnene av englene våre de har det så godt der de er nå og kanskje de leker sammen og har det så morsomt:)

 

masse masse masse klemmer til deg fra meg

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Skjønner veldig godt at boken skal være perfekt ja. Det er jo ikke noe du trenger å stresse med heller, ta deg tid til å finne det som er perfekt. Englene våre fortjener ingenting annet enn det perfekte!

 

Jeg brukte veldig mye tid på hjemmesiden til Mikael etter begravelsen. Det opptok tankene mine. Den har ligget åpent på nett siden han døde, men en eller annen gangen tror jeg at jeg vil stenge den. Når det føles rett.

 

Det å gå på graven er både veldig godt og veldig vondt. Det vil sikkert svinge like mye for deg som for meg. Første gang jeg kom dit etter steinen var satt opp kom et sammenbrudd, men ellers har det vært stort sett greit for meg å være der. Etter jul nå har det imidlertid ikke vært det. Men uansett hvordan jeg føler det så er det der Mikael er, og jeg MÅ dit for å være mest mulig nær han. Han er selvfølgelig med meg overalt, men det er tross alt bare hans plass der hans navn står på en stein. Der er han, og der er jeg aller nærest ham. Graven betyr så ufattelig mye for meg at det ikke kan beskrives med ord.Skjønner det var vondt å se graven ødelagt, men hvis det var et dyr var det nok lettere å godta ja.. Det er godt å stelle og gjøre det fint på graven, det er jo det eneste en kan gjøre for englene..

 

Du skal jaggu ikke se bort fra at de allerede har truffet hverandre! Mikael har vel desverre blitt en dreven "mottaker" av nye englebarn.. Håper de har det bra alle sammen..

 

=)

[duracellmamma]

ALT skal være perfekt ja... skal bruke godt tid på det ja det fortjener dem... men hvordan lager man hjemmeside? er helt blå når det gjelder sånne ting... hmhmh...

 

Ja det kommer til å svinge og det har det gjort mange ganger... men sånn kommer det til å være uansett... noen ganger så kan det være greit å gråte for de og andre ganger kan det være greit å være glad for dem også man må jo leve videre selv om det er ufattelig tungt..

 

De har det kjempebra, det kan jeg love deg

 

har du lest boka sommerlandet forresten? fikk den av presten som har hjulpet meg så ufattelig mye gjennom denne tiden og snakker fortsatt med han... vet det høres rart ut men han har gitt meg ett nytt syn på religion og gud faktisk... kan jo også hende at det bare er mange tanker i hodet mitt også... men trodde aldri på himmelen før det grusomme skjedde ... og etter at jeg leste den boka også ga det meg ett nytt syn...

 

driver bare å babler jeg nå.. huff... må nok bare få det ut

 

kan jeg få lov til å spørre hva som egentlig skjedde? det står nok kanskje inne på forumet?

 

klemmer

[Anonym bruker]

Jeg lager hjemmeside på piczo.com. Det er veldig enkelt.. =)

 

Har tenkt masse på å kjøpe den boka, men ikke kommet så langt enda. Tror nok det er en god bok, og den er blitt anbefalt ift det å skulle fortelle søsken om døden (har jo en på 2 år og en i magen som helt sikkert vil ha mange spørsmål om Mikael i fremtiden, i tillegg til 11-åringen til sambo). Skal nok kjøpe den en gang.. Men jeg tror ikke det vil endre mitt syn på Gud.. Der står jeg nok fast gitt! =) Jeg kaller Mikael en engel, og jeg sier også av og til at han er i himmelen, for det er gode bilder å bruke som alle forstår. Men det har ingenting med Gud eller Jesus å gjøre. De er ikke noe sted i Mikaels "verden". Eneste religiøse figur jeg har knyttet til meg er erkeengelen Mikael..

 

 

Historien står mange steder, vil du ha hele tror jeg du skal gå inn på hjemmesiden hans hvis du klarer (engelenmikael.piczo.com). Kort fortalt fant vi ut i uke 33 at noe var galt. Etter ul og fostervannsprøve ble det konstatert alvorlig kromosomfeil og store misdannelser som følge av den. Han fikk ikke store sjansen av legene, ble født 5 uker for tidlig og forventet død i løpet av ett døgn. Men kjempen vår hadde planer om å bli kjent med oss, og det ble han. Han hadde store hjerneskader, total spalte, flere større eller mindre misdannelser over hele kroppen og var multifunksjonshemmet. Han ble bare 2,5 mnd så vi rakk ikke å se så mye av det, men vi så at han hadde mye vondt. Epilepsi, brokk osv. Masse smertestillende og krampestillende medisiner fast. Hjertet sviktet knappe 14 dager etter han var operert for brokk, og han døde ca 2 timer etter min bursdag i fjor sommer.

 

Livet blir aldri det samme, men vi må som du sier leve videre om vi vil eller ikke. Det blir lettere, men tunge stunder vil alltid komme. Jeg er inne i en veldig tung stund nå, men det henger også sammen med graviditet da. Har behov for mye oppfølging ift graviditeten (ikke på medisinsk indikasjon, men pga min angst) og tung psykisk oppfølging. Jeg vet at lyset er der fremme, og jeg beveger meg sakte men sikkert dit. Jeg holder forsåvidt maska, og de rundt meg vet ikke hva som foregår inni meg. Hadde de visst det hadde de blitt skremt.. Vi må bare karre oss gjennom det som kommer, det nytter heller ikke å gå snarveier. Håper du har masse støtte rundt deg og at du får oppfølging som hjelper.

 

Klem til deg! =)

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Ja det var meg ja.. Anonymknappen slår seg på selv noen ganger!!!!!!!

 

=)

[duracellmamma]

Jeg syns du er utrolig sterk.. det skal du ha .... skjønner at det er mange følelser nå som du går gjennom ett nytt svangerskap og det er mange tanker som du har inni hodet ditt som ingen skjønner...

var innom siden nå og så nydelig liten gutt:) ufattelig at det kan skje..

det må jo ha vært litt deilig å oppleve han litt før han gikk vekk da... og bli kjent med han.. er helt målløs jeg nå... som sagt hvis du føler for å lette på tanker når du har det vondt er det bare å sende en pm

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Vi gjør vel alle det beste vi kan ut fra det livet hiver på vår vei.. Jeg har mine saker å stri med, andre har sine saker. Traff en annen mamma i barnehagen til 2-åringen (kjenner henne litt fra før) og hun fortalte i gangen i barnehagen at hun hadde fått kreft og hadde nettopp vært på cellegiftkur.. Jeg ble helt satt ut, og den episoden viser tydelig at alle nok har sitt å stri med. Jeg prøver å ikke grave meg ned i selvmedlidenhet, og etter hvert håper jeg at min opplevelse og erfaring kan være til hjelp for noen. Jeg vet selv hvor mye det betyr med støtte fra noen som VET hva det vil si å miste et barn, og jeg håper jeg kan være en støtte og inspirasjon for noen en gang.

 

Jeg fikk spørsmålet av psykologen min her om dagen, om hvis jeg kunne velge selv, ville jeg da at Mikael skulle vært en tidlig abort, en senabort/avbrutt svangerskap eller at han ble født og levde? Selvfølgelig kunne jeg aldri tenkt meg noe annet enn det som ble. Jeg fikk beholde han i 2,5 mnd, jeg fikk se han, lukte og kjenne. Hvis jeg leter litt inni meg husker jeg enda hvordan han føltes i armene mine. Er glad for at jeg fikk oppleve min lille kjempe, og selv om det nok ble en annerledes sorg enn om han ikke hadde levd vil jeg heller ha den. Presten sa i begravelsen hans:

 

"Etter å ha kjempet med sønnen sin formidler foreldrene at for Mikaels del var det godt å få slippe mer smerter, og nå få fred for lidelser. De er glade de fikk beholde ham i to og en halv måned lenger enn forventet. Og de tar heller den ekstra byrden det er å begrave en sønn de ble kjent med - for, tross smertene, ville de ikke vært tiden med Mikael foruten".

 

Har du msn? Lettere å snakke der da.. I tilfelle kan du sende adressen på pm.. Vi snakkes! =)