Har en liten misstanke jeg...

[-prøverpånytt-]

Jeg mistet "skatten vår"som vi kaller henne i uke 21.

Dette skjedde i nov-07 og fikk tilbake mensen på nyttårsaften.

14 januar hadde jeg en kraftig eggløsning og nå begynner jeg å lure litt..

Vet det er litt tidlig å si,men brystene prikker,jeg fryser men aller mest lurer jeg på denne stikkinga i venstre eggstokk?

De samme symptomene hadde jeg sist også,men da merka jeg det litt seinere.

I 03 når jeg ble gravid med vår 4 årige datter merka jeg ingen ting før jeg begynte å lure på hvor mensen haddde blitt av!hehe!

Har lege time til mandag,så da skal jeg ta en test!

[-prøverpånytt-]

Om jeg skulle være gravid så blir terminen 9 okt.

[miss20]

Nu er det bare noen dager til jeg kan ta test, er utrolig spent om den er posetiv. Jeg håper at jeg å min samboer har klart nå=)

[Anonym bruker]

Så spennenede,da skal jeg krysse fingrene for deg!Når skulle du hatt mensen da?

[miss20]

ikm 21 og termin 1 okt

[1+1=2*]

Spennende dager dette her... Er spent på hvor mange som har glade nyheter å komme meg framover nå... Hvor stor er egentlig sjansen for å bli gravid???

[-prøverpånytt-]

Tok en graviditets test i dag,men den viste neg.

legen min sa det var for tidlig,måtte vente til nærmere mensen,den 31 jan.Så jeg får vel bare smøre meg med tålmodighet!

Håper veldig!!

Jeg holder dere oppdatert for dere som vil vite hvordan det går.

Kommer til å skrive om mine "hemmeligheter"her da det blir dere som får vite om min graviditet først.

Nå har dette på en måte blitt min blogg side.

håper dere vil komme med innspill her!

[Lulia]

Spennende dager. Jeg har også samme datoer som deg, og synes det fryyykteli lenge til jeg kan få teste. Vi mistet vår lille gutt i september. han var født for tidlig, i uke 25, og vi fikk ha han hos oss i tre uker før han ble syk og forlot oss. Det er tøft å skulle bli gravid igjen, med vonde opplevelser friskt i minne. Men jeg MÅ få bli mamma igjen, til en til liten skatt. Dette er første prøveperidode, men jeg håper, håper, håper at den sitter og at alt går bra i dette svangerskapet.

Lykke til!

[-prøverpånytt-]

Hei Lulia.

Først vil jeg kondolere på deres vegne og si at jeg virkelig føler med deg.Det er forferdelig dette å miste et etterlengtet barn.

Jeg gråter hver dag ennå jeg.Savner "skatten vår"så veldig..

Men jeg har jo ei nydelig datter på 4 år som holder meg gående da og det må jeg si har hjulpet oss mye i sorgprosessen.

Hun er så god når hun sier til meg:Du mamma?Jeg er storesøstera til skatten!Og jeg svarer:ja det er du vennenn min.

 

Dette er min historie:

 

Jeg ble endelig gravid etter 6pp,juni-07 med termin først satt til 30 mars og siden satt til 9 april.

Ukene gikk og magen vokste seg stor og fin.Lite ante jeg om hva som skulle komme.Jeg begynte å få vondt i nedre del av magen og siden jeg tidlig i svangerskapet fikk påvist svangerskapsdiabetes ble jeg henvist til ultralyd 4 uker før tiden.

Nå var jeg 14 uker på vei og skulle på ul.Legen fortalte at babyen våres så frisk og fin ut og hadde utvikla seg helt etter boka.

Det eneste han kunne se var at jeg hadde foreliggende morkake,men at det ikke hadde noe å si for utviklingen av babyen.

Da fortalte jeg om de gjentatte smertene jeg hadde nederst i magen og at det plaget meg veldig.Dette kunne han ikke finne noe svar på,så vi dro hjemmover og snakket om hvor moro dette skulle bli å få en ny baby!

2 uker senere våkner jeg opp i senga mi tidlig en morgen at jeg ligger i fult av blod!

Jeg ble helt hysterisk ringte til føden og gikk i dusjen for å spyle bort det verste av blodet også kjørte mannen min og jeg til sykehuset.

Der ble det tatt innvendig ul.Kan tru jeg hadde hjertebank.Var babyen død eller levende?Var den inni meg i det hele tatt?Hvor kommer dette blodet fra?

Men heldigvis,babyen levde.hjerte slo så fint og alt var fint med babyen så langt.Blodet kom fra morkaka,men fikk beskjed om at dette skulle gå bra og at jeg fortsatt skulle være sykemeldt og ta det med ro.

Det var jo ikke noe de kunne få gjort heller for jeg var jo bare 16 uker på vei...

Så var det tid for rutineultralyd med jordmor i uke 18.

Det gikk så fint og vi så lille skatten vår hoppe og danse inni der!

Det var så herlig å se!

Jordmora sa hun ble så imponert over babyen vår for hun oppførte seg så eksemplarisk da hun skulle ta masse mål!

Så pluttselig uka etter blør jeg kraftig igjen.

Vi drar på sykehuset og får innvendig ul.Nå ser legen at babyen ikke har vokst normalt og blir litt beskymra,men hjerte slo,så vi dro hjem.

I uke 21 var jeg tibake til ul.

Jeg husker ikke alt i detalj nå,men jeg husker godt legen sa:

Dessverre men jeg kan ikke se noe liv her..

Herre gud hva var det han sa??Er babyen våres død?

12 timer senere fødte jeg ei nydelig datter på 240 gr og 22 cm lang.

Vi valgte å gravlegge henne på en minnelund.

Har vært der 2 ganger og tent lys for skatten vår.

 

Så kommer spørsmålene hvorfor?Hva skjedde?

Har fått vite at morkaka var full av innfarkter og at det da kan tyde på

at skatten vår ikke fikk nok med oksygen og næring og dermed døde.

Forferdelig bittert å tenke på at det kanskje ikke var noe galt med skatten vår men at det var morkakesvikt..

 

Eneste trøsten min nå er at vi heller får prøve igjen og at minnet etter skatten vår får vi hjemme i hjertene våre og aldri glemme.

 

Så nå sitter jeg altså her da med et håp i magen!

[-prøverpånytt-]

Du får holde meg oppdatert da lulia.Blir spennende dette!Krysser fingrene for deg!Når venter du mensen forresten?

[Lulia]

Takk for det. Utrolig sterkt å lese historien din. Livet kan være hjerterått noen ganger. Vondt er det, og vondt å høre det du har opplevd. Selv hadde jeg et vanskelig svangerskap med min lille sønn, med blødninger fra uke 9. I uke 20 ble det konstatert lite fostervann, og i uke 22 var det nesten ikke fostervann igjen. Jeg var sengeliggende på sykehus frem til fødselen startet av seg selv. Gutten min hadde utviklet seg normalt hele tiden, og var "frisk" og fin da han kom. Han veide 685gram. Pga av vannavgangen hadde imidlertid lungene hans fått utvikle seg svært lite, og var veldig umodene. Han trengte pustehjelp fra første stund, og lå på respirator hele den tiden han levde. Desverre ble lungene hans syke av all behandlingen, og alle utveier ble prøvd. Tilslutt var det ikke mer å gjøre, han ble bare mer og mer lungesyk. Behandlingen bestemt avsluttet, og slangen til respiratoren ble fjernet fra halsen hans. Lillemann døde i armene mine. Jeg vil aldri glemme den lille gutten min, og han vil være med oss og en del av oss og familien vår i all fremtid. Nå håper vi bare at han kan få bli storebror!

 

Jeg fikk mensen sist på nyttårsaften, og venter den igjen om en uke. Veldig spent. Føler meg litt gravid, men redd det er bare inbildning. Jeg er selvfølgelig redd for hvordan det skal gå denne gangen, og lurer på hvorfor det gikk som det gikk sist. Ingen kan svare meg på dette. Vi må bare prøve, og håpe og tro at det var en tilfeldighet, og at det ikke skjer igjen. Ønsker deg all mulig lykke til! Blir spennende å følge med hvordan det går med deg!Klem

[-prøverpånytt-]

Uff,det er veldig gripende å lese dette.

Men noen ganger når jeg sitter på BIM og leser så leser jeg om hvor mange det egentlig er av oss som har opplevd dette og da tenker jeg felles sorg,felles trøst.

Er veldig glad for at du skrev din historie på "min"side.

Nå er jeg ikke alene lengre om og ha mista og i tillegg lure på om jeg er gravid.

Takker veldig for lykkeønskningene!

Om 10 dager tar jeg en ny test!

 

Brukte du lang tid på å bli gravid sist?

[Lulia]

Ja det hjlper på en måte at vi er flere, selv om det er vondt at så mange skal oppleve dette. Jeg ble gravid på første forsøk sist. Eller var vel egentlig ikke helt planlagt heller... spent på om den sitter nå, kjenner meg "rar" i kroppen... Vi får håpe det kan bra denne gangen... Er du inne på englesiden? Et forum for oss som har et barn lite... Klem

[-prøverpånytt-]

Ja jeg satt en hel natt og leste og så bilder på englesiden.

Jeg har virkelig ikke gråti så mye noen gang jeg..

Det var så stor følelsesmessig påkjenning at det blir nok lenge til neste gang.Jeg er ikke psykisk sterk nok ennå.

Er bare 9 uker siden jeg mista,så jeg har mye følelser å bearbeide ennå.

Men må virkelig si at englesiden er et kjempe fint forum!

[-prøverpånytt-]

7 dager til jeg kan teste.Blir spennende dette!

Jeg kjenner murringer i den venstre eggstokken hver dag,så jeg håper det er noe på gang.

[-prøverpånytt-]

Hvordan går det med Lulia og miss20?

Er dere gravide?

Til torsdag venter jeg mensen,men kanskje jeg tester før om jeg ikke klarer å vente mer!

[-prøverpånytt-]

I morra skal jeg på jobb intervju og det gleder jeg meg masse til for denne jobben vil jeg så gjerne ha,men så var det graviditeten da..

Vet jo ikke enda om jeg er gravid,men nå får jeg så mange rare tanker.

 

Tenker at,om jeg får jobben så håper jeg at jeg ikke er gravid.

Om jeg ikke får jobben så hadde det vært kjempe koselig om jeg var det..

Uff,dette var vanskelig.....

Kunne godt tenkt meg å jobba noen mnd først.Har gått sykemeldt så lenge nå at denne jobben frister mest faktisk.

 

Selvfølgelig kan jeg jobbe og være gravid samtidig,men jeg må ofte på sykehuset og bli sjekka opp osv,så da må jeg ta meg ekstra fri og det blir jo ikke så morsomt når man akkurat har begynt i ny jobb.

 

Bør jeg fortelle på intervjuet akkurat som det er?

 

 

[miss20]

Jeg tror ikke at jeg er gravid nå fikk mensen fredag, men har ikke tatt enda test. jeg hva gravid i des 07 og fikk graftig mensen og mistet den, sånn som jordmor sa til meg. så nu i februar må jeg og min samboer ligge resten av tia i senga og prøve videre.. hehe

[Lulia]

Hei igjen. Ikke vært inne på noen dager. Har du vært på jobbintervju? Gikk det bra? Vet ikke hva du valgte å gjøre ifht det du lurer på i innlegget ditt, men jeg tenker litt sånn at jeg hvertfall prøver å holde prøvinga og tanken om graviditet for meg selv så lenge som mulig. Jeg er nettopp begynt i ny jobb, og de vet ikke at jeg tenker på å gravid. De fleste vet at jeg har mistet gutten min, og jeg er sikker på at jeg får full oppbacking fra de dersom det skulle klaffe at jeg blir gravid igjen om ikke så lenge. Samtidig føler jeg det litt illojalt å skulle prøve nå når jeg nettopp er begynt i jobben. Det er et vikariat, så dersom jeg går ut i permisjon før det er utløpt vil jo de få et problem. Men det viktigste for meg nå er å bli mamma igjen, og derfor er det også viktig for meg å ha en jobb, slik at jeg får skikkelig økonomisk støtte om jeg skulle bli gravid.

 

For din del synes jeg bare du skulle se det an. Dersom du ikke er gravid nå, og får jobben, så kan du jo vurdere om du vel vente litt lenger før du prøver igjen. Dersom du er gravid så får det bli som det blir. Da har du noe spennende å jobbe med mens du går gravid, og en fin jobb å komme tilbake til etter permisjonen...

 

Desverre ser det ikke ut som det har klaffet for meg. IKM i dag og negativ test. Og kjenner tegn til tante rød i anmasj. Veldig skuffet, og har vel egentlig stort sett grått hele dagen. I går skulle guttten min vært fem måneder, så det ligger i tillegg langt fremme i pannebrasken. Livet er ikke lett... Håper bare at jeg kan få et barn til snart, trenger noe glede i livet, noe å leve for....

 

Lykke til med jobb og bebi!

[-prøverpånytt-]

Tusen takk for svar jenter!

Så dumt at dere ikke ble gravide denne gangen da.Jeg vet akkurat hvordan det føles.Hadde 20pp med min første datter,men så fikk jeg jo ei nydelig datter tilslutt også da!

Det får dere også skal dere se!Ikke gi opp håpet!

 

Nå har jeg vært på intervju og jeg ble grilla i 1 time!

De spurte og gravde om alt mulig rart og til slutt fortalte jeg akkurat som det var.De pressa meg ikke,men jeg føte jeg måtte være ærlig.

Og det var jeg glad for at jeg gjorde,for senere i intervjuet spurte de om ærlighet og loialitet.

Da jeg skulle gå sa sjefen at hun hadde fått et godt inntrykk av meg og at hun likte"vesnet"mitt!

Hadde scora kjempe bra på personlighets testen,så det var jo hyggelig å høre!

 

Så nå fremover kan jeg få mye å forholde meg til.Skal ta en gr.test til torsdag og i løpet av uka skulle sjefen ringe meg ang jobben.

 

 

Blir spennende dette!

 

[Lulia]

Kjempespennende! Håper det går bra og at du får jobben. Bra tilbakemelding at hun likte vesenet ditt! Og bra du var komfortabel med å fortelle det som det var. Kan jo være greit at "katta er ute av sekken" på mange måter. Hvordan er det med graviditetstegn? Jeg er sjokkert over å ha følt meg så kjempe gravid i over ei uke nå, og ikke er det. Kjente liksom igjen elle tegn... Håper likevel at vi kan holde kontakten, selv om det ikke er sikkert at vi havner i samme terminklubb! Lykke til videre

[-prøverpånytt-]

Så klart vi kan!Bare hyggelig det!

Føler graviditets tegn selv jeg,men det kan brått bare være innbildning.

Jeg vet ikke jeg..

om ikke jeg er gravid heller,så kan vi jo bare fortsette å skrive her.

Jeg vil gjerne støtte deg videre i prøvinga!

 

Mvh Gunvor.

 

[Lulia]

Har du testet i dag? Hørt noe om jobben? Krysser fingrene for deg...

Klem

[-prøverpånytt-]

Jeg har fått mensen i dag jeg.Ble egentlig litt letta,for da kan jeg bruke tid på å finne meg en jobb og komme meg skikkelig til hektene igjen.

 

Venter fortsatt på svar fra det intervjuet jeg var på.Ho skulle ringe meg uansett svar.

Skal forresten på et nytt intervju til uka,så dette blir spennende!

I kveld skal jeg ta meg ett glass vin og bare slappe av foran tv`.

 

Jeg tror vi kommer til å drøye til våren/sommeren med prøvinga for da kan jeg heller melde meg inn på termingruppe 2010!

Det er jo litt kult!!!

[-prøverpånytt-]

Jeg mener 2009,men det kult det også!hehe!