Berg- og dalbane..

[Maria8]

Føler at hele graviditeten har hatt så vanvittig mange opp og nedturer. Den ene dagen hopper jeg av glede over at BF sier han gleder seg til den lille er her. Og så er jeg bare superfrustrert over å ikke høre et knyst fra han.. Besøkte han og foreldrene sist onsdag, og det gikk veldig bra. La meg med en super følelse de kvelden. Og etter dette er det flere i familien hans som har tatt kontakt for å bli kjent med meg, og si at de gleder seg til babyen kommer.. Selv om vi aldri blir et par ser de på meg som en del av familien, osv.. Så nå er det alle untatt BF i familien som viser glødende entusiasme over dt som skal skje om et par måneder. Siden den dagen jeg besøkte han, tenkte jeg å gjøre en test på hvor lang tid det tar før jeg hører fra han, uten at jeg tar kontakt først (som jeg så og si alltid må..) Ikke et knyst på hele uka.. Blir så FRUSTRERT!!!! Gråter mine bitre tårer hver kveld.stirrer på telefonen, og har bare lyst å BANKE han!!! Nå som jeg burde glede meg over at den lille får en kjempestor familie som er glade for at hun kommer, greier jeg bare å tenke på at BF egentlig gir blanke!! nedverdigende ovenfor familien hans også, som feks i går da bestemoren hans spurte om hva han mener om forskjellig og planene våre fremover, feks dåpen. Og jeg har ikke peiling, siden han helt tydelig vil ha minst mulig med meg å gjøre....Det sårer!!! Hadde en mye bedre følelse da jeg var innstilt på at jeg skulle ha babyen alene, og hadde bare min familie å forholde meg til. Han har aldri sagt et stygt ord til meg, men jeg haterhaterhater så vanvittig å bli ignorert!!!!!

[Anonym bruker]

Jeg skjønner dere skal ha barn, men det kan bli unaturig å ha kontakt hver uke når dere ikke er sammen. Tror det blir litt mere naturlig å kontakte hverandre å prate med hverandre oftere når barnet fakisk kommer å er her. Jeg skjønner barnefar litt her. Så lenge du tat kontakt, så føler han vel att kontakten er der. Er jo bra att han vill ha noe med barnet å gjøre, men om han ikke ønsker å ha for mye kontakt med deg nå må man respektere det, virker kansje litt som du hadde håpet dere var sammen noe som er forstålig. Gled deg hellerover att han vill ha med barnet å gjøre, mange som desverre hr pappaer som blåser i barna

[Maria8]

Takk for svar Nei, jeg skulle ikke ønske at vi var sammen, men vi er sammen om DETTE.. Hadde satt pris på at han helt av seg selv spurte hvordan det gikk og sånn innimellom, spesielt på mine ekstra hormonelle dager. Vi kjenner ikke hverandre noe særlig, og det burde vi kanskje før babyen er her. Spesielt nå som hele slekten hans tar kontakt for å snakke, invitere meg hjem og bli kjent. (tenker å sette litt grenser der, for at det ikke skal bli ubehagelig for han. Selv om han sier det bare er fint med god kontakt.. ) For all del, jeg vet at jeg opp i det hele er veldig heldig for at både han og familien hans gleder seg. Derfor lufter jeg hodet her inne, i steden for å skjelle ut han når jeg føler meg ignorert.

Nå er jeg OPPE i berg og dalbanen min da. I går sendte han til slutt en sms, der han beklaget at han ikke hadde gitt lyd fra seg ( Så han skjønner at det er litt slemt!!) og masse unnskyldninger for det. Han sa også at han har veldig lyst til å være med på fødselen... Skummelt, men en fin start på forholdet til Lille.

[Miss Misantrop]

Skjonner godt at du vil bli bedre kjent med mannen for du drar han med inn paa fodestuen, jeg! Kanskje dere kunne prove aa gaa ut litt sammen ogsaa. Kanskje finner dere ut at dere kan faa til et samliv? Vist er det flott aa ha friheten vi har I et moderne samfunn- men gross saa komplisert ting blir ogsaa. Baade folelses messig og praktisk. Jeg har lest flere av dine innlegg og du virker som et oppriktig godt menneske. Alt godt til deg og dine.

[Miss Misantrop]

Skjonner godt at du vil bli bedre kjent med mannen for du drar han med inn paa fodestuen, jeg! Kanskje dere kunne prove aa gaa ut litt sammen ogsaa. Kanskje finner dere ut at dere kan faa til et samliv? Vist er det flott aa ha friheten vi har I et moderne samfunn- men gross saa komplisert ting blir ogsaa. Baade folelses messig og praktisk. Jeg har lest flere av dine innlegg og du virker som et oppriktig godt menneske. Alt godt til deg og dine.

[Maria8]

Tuuuusen takk Miss Misantrop Jeg velger å tro at du er en menneskekjenner, hehe.. Jeg synest at det er viktig å kjenne han ja, og han sier at han synest at det er viktig at vi har god kontakt. Og da blir jeg litt gretten når jeg inn i mellom får inntrykk av at hans definisjon på "god kontakt" er å ikke ha noe med meg å gjøre i det hele tatt! Synest at det er respektløst å ikke svare på ting, eller å ikke spørre hvordan det går når jeg går rundt med babyen hans i magen. (alderen hans, og at babyen ble til på en one-night stand forklarer litt problemene våre. Jeg vet at jeg har LITE å klage på, er opp i det hele utrolig heldig! ) Noe samliv blir det nok ikke, han er 20 og jeg 27, så vi er på hver sin planet på en del områder. Han er en virkelig pen gutt, med utrolig mange gode sider, men alt jeg ønsker er at vi kan ha et godt samarbeid.. Uten å ødelegge det med noe tvangs-kjæresterier!

 

Alt godt til deg også!!