min halloween-baby ;)

[TrøttSomEiStrømpe-]

våknet om morgenen 30/10 (termin 27/10) etter at samboer hadde dratt på jobb med litt murringer som kom i tak, skjønte at noe var på gang, dette var ikke vanlige kynnere!

begynte å ta tiden sånn i ett-tiden, litt for moro skyld egentlig, var ikke særlig vondt foreløbig.. sendte melding til sambo og sa at det var ting på gang, gjett om han ble overrasket! men sa han ikke trengte å komme tidligere hjem, hadde god tid!

kl 01 dro vi på sykehuset, da begynte det å bli såppas vondt at jeg ville ha noe smertelindring snart.

bare et par cm åpning, riene var lite effektive. kunne velge om vi ville hjem, men så ville de ha oss til observasjon pga ujevn puls på baby'n etter riene. ble liggende med registreringsbånd på magen lenge..

kl 04 tok de vannet, og festet en elektrode på hodet til babyen for å følge med på pulsen. 3 cm åpning.

kl 05.30 ble jeg satt på drypp, og fikk lystgass. 5cm åpning..

kl 07 hadde jeg såpass vondt at jeg nesten skrek i lystgassmaska, og jordmoren oppfordret meg til å prøve epidural. jeg var så utslitt at jeg hadde skjelvinger, så gikk med på det tilslutt. det var deilig å slappe av litt! duppet nesten av mellom riene. (stakkars sambo er ikke spes glad i sprøyter, så når legen skulle sette lokalbedøvelse og epidural bakpå ryggen min, måtte han innta horisontalen på gulvet noen minutter etter oppfordring fra jordmor 5cm åpning..

kl 09 hadde jeg 7cm åpning.. ting tar tid gitt!! var sliten og trøtt.fikk ikke i meg no særlig mat heller, bare kastet opp. (det kom jeg faktisk ikke på før jeg leste en annen fødselshistorie her, at jeg kastet opp mange, mange ganger pga smerter og smertestillende)

 

hadde 9 cm åpning i ett-tiden, epiduralen klødde i huden. rumpa hadde dovnet bort for lengst--

når jeg endelig kunne begynne å presse begynte det å bli tomt for epidural. fikk montert på ting å holde i og sparke ifra på på senga, men hadde ikke sjans til å presse, riene satt så sinnsykt i ryggen at jeg klarte ikke krumme den. i tillegg kjentes det ut som om bena til babyn lå oppunder ribbeina mine, så ba om påfyll. fikk det etter mye om om men, og da var det bare å kjøre igang. presset som en helt, men ungen ville ikke ut,- lå for langt oppe (sikkert fordi jeg måtte ligge hele tiden, hadde planlagt å bruke tyngdekraften mer...)

etter å ha presset en time, ble det bestemt at sugekoppen skulle frem, og jeg ble klippet litt..

kl 16.27 kjente jeg at kroppen fulgte etter hodet ut, for en fantastisk og lettet følelse!! det ble ei jente!!! alle trodde det ble gutt, siden jeg hadde spiss mage som ikke syntes bakfra. surprise!!! ei snuppe på 3380gram og 51 cm.

hun hadde armen oppover, ved hodet, det var kanskje noe av grunnen til at hun satt litt fast, så både hun og jeg fikk litt "skrubbsår". jeg ble sydd litt innvendig, og utvendig etter klippinga.

hun tok puppen med en gang, flink liten snuppe!

 

en fantastisk opplevelse, men er glad det som regel går kjappere med nr to (noe jeg også sa til legen som sydde meg faktisk, mens hun sydde..litt ruset kanskje;) helt utrolig å få den lille skapningen opp til seg kort tid etter at man har hatt den i magen, da er alle smerter glemt, man blir hodestups forelsket, og klarer nesten ikke se seg mett på det lille nurket rett og slett.... sukk...