Redd :(

[Anonym bruker]

Jeg har i 6 år hatt et komplisert forhold til en fyr jeg er veldig glad i.. Vi fikk en datter sammen for snart 5 år siden og vi har alltid vært bestevenner med "fordeler".. Vi har reist på turer som en familie osv.. Men det har også hatt sine negative sider... For 1.5 år siden så ble jeg gravid med han igjen.. Jeg ville beholde barnet, men han klarte å overbevise meg om at det var til det beste å fjerne det.. så jeg gjorde det, mye mot min egen vilje... Jeg slet veldig etter den aborten og lovet meg selv og aldri gå igjennom noe sånt igjen!!

Nå har det seg sånn at jeg har blitt gravid IGJEN.. Selv etter å ha tatt angrepille! Og jeg vil så gjerne beholde barnet.. Jeg er ikke mer enn inn i min 6 uke, men jeg merker jo at jeg er gravid.. Hovne bryster, kvalme og oppkast osv... Han sier at det ikke blir så ille som sist hvis jeg bare forter meg å tar abort osv.. og at han lover at han ikke kommer til å være en del av livet vårt om jeg beholder det Jeg er så redd for å fortelle han at jeg skal beholde det.. Skal gjøre det i morgen etter jobb :s Han blir så sinna Og jeg klarer ikke si annet enn at jeg ikke klarer å ta en abort til..Han kommer med det at ungen trenger to foreldre, du klarer ikke ha to alene, det er til det beste for henne vi har nå at hun er den eneste.. osv.. jeg vet at det ligger mye i det han sier.. Men jeg klarer bare ikke å gå igjennom en abort til! Pluss at jeg ønsket meg jo et barn til.. Kanksje ikke med han akkurat.. Men nå har det skjedd og jeg mener vi må ta ansvar for det vi har gjort.. Han sie rjeg er egoistisk som ikke tenker på det ufødte barnet osv..

 

Uff.. Jeg vet jo at det bare er å si "jeg skal beholde det.. Du kan ikke tvinge meg til å gjøre noe m kroppen min som jeg ikke vil!"

MEN jeg er så redd for hans måte å prøve å tvinge meg til å ta abort

 

Noen som har noen råd om hvordan jeg kan på en bra måte forklare han det??

[Miss Misantrop]

Gratulerer. Vi skal ha barn samtidig vi. Du er paa feil forum, pell deg oyeblikkelig inn paa forste trimester, saa vi kan debatere vonter og plager, lol. Saa heldig datteren din er som slipper aa vaere enebarn! Jeg forble alene og jeg merker at naa som foreldrene mine begynner aa bli gamle at jeg savner sosken. Du... Den mannen der virker ikke akkurat som en kjerne kar,. Kanskje best at du kutter vennskaps forholdet ditt til han. Det virker som om han bryter deg ned og det faar det jamen vaere slutt paa syntes jeg. Han faar vaere far til barna paa sine premisser saa lenge han betaler bidrag. Du faar ikke styrt et voksent menneske. Hvis ikke han vil ha kontakt faar du bare sorge for andre mannlige forbilder. Dette klarer du udmerket. Kan ikke tenke meg du er alene heller uten venninner eller familie. Du har ressurser rundt deg. Paa tide aa mobilisere krefter naa. Ser ikke noen grunn til at du bor ha en lengere samtale med barnefar naa. Send han en sms og si: jeg skal bli mamma og det gleder jeg meg til! Saa faar du stille opp som far hvis du mener at barnet har saa godt av to foreldre. Ps alle vennskapelige privilegier er inndratt. Lykke til fra meg til deg.

[lioness*]

Jeg er helt fullstendig enig med Miss Misantrop her. Og: Barnefaren kan ikke finne noe måter å tvinge deg til å ta abort på. Dette er det DU som har kontrollen på.

 

Det er ikke egoistisk av å "ikke tenke på det ufødte barnet" - det er egoistisk av ham å tillate seg selv å takle situasjonen så utrolig dårlig som det han gjør. Du tenker allerede på den lille i magen, du!! Du vet med deg selv at du ønsker å velge å bære fram barnet og elske det på samme måte som din eldste. Og hun vil for øvrig ha stor glede av en liten søster eller bror, det er slett ikke bedre for henne om du tar abort. En trist og energiløs mamma som sørger over en abort hun ikke ønsket å gjennom føre er derimot ikke bra for henne.

 

La ham bli sint, sur, true med å trekke seg unna, hva som helst. Du er ikke ansvarlig for hans følelser omkring dette. Hev deg over ham og ikke la ham manipulere deg. Dere var to om å ha sex, derfor har han ikke noe han skulle ha sagt når du nå er blitt gravid.

 

Lykke til! Len deg heller på noen du har tillit til og som ikke presser deg ned men som bygger deg opp. Mor, søster, venninne??

[lioness*]

Forresten - jeg skjønner godt at det ikke føles sånn for deg - men fra mitt ståsted så er du priviligert og heldig. Jeg skulle fryktelig gjerne vært gravid eller hatt barn fra før Mener ikke å si at du "burde bare være glad", for våre situasjoner er helt ulike. Men jeg ser på barnet ditt og graviditeten som noe jeg også veldig gjerne ville opplevd, så gratulerer så mye

[Miss Misantrop]

Jeg vil bare legge til et lite ps.. Du sriver at du skulle gjerne hatt et barn til, men ikke med han. Vel, som denne vennen med privilegier som han har vaert I saa mange aar har han staatt I veien for at det skal skje. Pps en far er ikke nodvendigvis han som donerte saeden... En pappa er han som folger til fotball kamper, han som tar deg I aa smug royke, han som tar vare paa mor. Gi tiden litt hjelp uten denne mannen som kaller seg din venn og opplagt ikke er der for deg naar du virkelig trenger han. Og jeg vet hvor vanskelig det er aa dumpe en saakaldt snill og koselig mann, men tro meg det er verdt det naar han ikke er der for deg naar grunnen under din fot for alvor tar til aa gli.

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende svar

Jeg har i kveld fortal BF at jeg skal beholde barnet!! Han ble, som jeg forventet, veldig sinna og sa jeg ikke hadde fornuft osv... jeg lot meg ikke knekke.. Selførgelig gråt jeg litt under samtalen fordi han var så sinna som han var.. Så jeg la på.. Han ringte meg 8 ganger før jeg tok den igjen.. Da hadde han roet seg litt ned og snakket rolig med meg.. Men sa det samme som i første samtalen... JEg sa til han at det hjalp ikke hva han sa, jeg kommer fremdeles til å beholde ungen, med el uten hjelp fra han! Jeg var ego som ikke tenkte på ungen osv.. At jeg i det hele tatt kunne tenke tanken på å bringe et nytt barn til verden i en så usikker tilstand som jeg var i var ufattelig osv.. (Han mener ikke at jeg er en dårlig mor, men at jeg ikke klarer å la tulla mi vokse opp i sikre kår fordi jeg som regel har bodd samme noen og nå bor jeg alene og har gjort det de siste 6 mnd.. Han mener jeg er vant til avlastning osv hele tiden.. Noe jeg IKKE er!!)

Jeg sa til slutt at jeg ikke kom til å sitte gjennom svangerskapet å grine pga han..Jeg kom til å være hoven mot han frem til han slutta å snakke nedlatende til meg.. Så sa han at han ikke ville møte meg og gi tilbake noen av tinga mine.. Så jeg spurte om han ikke skulle ha kontakt m meg fremover.. "joda, men ikke på noen dager, ser jeg deg nå kommer det til å klikke for meg"

 

Så¨nå er det sagt og jeg føler meg et tonn lettere Han kommer ikke til å forsvinne fra livet vårt.. Det var bare noe han truet meg med... Så håper han roer seg ned m tiden og at ting ordner seg

 

 

[Miss Misantrop]

Tofft gjort jente! Jeg viste du ville klare det. Aaaaaaa jeg vil saa veldig, veldig gjerne at du skal finne deg en kjekk mann som behandler deg mye bedre... Men det faar vel komme senere. Haaper du kan faa hjelp til aa jobbe litt med selvtillitten din! Det er vel INGEN ting galt med aa oppdra barn I kollektiv eller andre losninger som involverer flere voksne vel. Syntes det virker som noe riktig saa positivt jeg. Skulle onske jeg kjennt deg. Har saa lyst til aa gi deg en klem aa love deg at allt skal bli bra.

[Anonym bruker]

Takk

Ja, jeg hadde trua på meg selv også hehe.. Men det hjalp VELDIG å få oppmuntrende svar på debatten min, så igjen: TAKK

 

Jeg finner nok den rette mann for meg.. Kanskje ikke akkurat nå som jeg skal ruge de neste 8 mnd hehe.. Men han er nok der ute Det er jo ikke noe hinder å ha 2 barn liksom.. De gjør bare hverdagen enda mer verdt :)

Nei, jeg synes heller ikke det er no galt i å oppdra de på den måten.. Men HAN syntes det.. Noe jeg synes er veldig rart, i og med at han også alltid har bodd samme venninner eller kamerater!! Så jeg driter i hva han sier!! Jeg klarer meg selv og får bare enda mer kraft i meg til å gjøre det når han er sånn! Så skal vise han og alle andre so tviler på meg jeg!! Blir skikkelig glad inni meg når jeg tenker sånn hehe.. Gelder meg til å bevise at jeg klarer det, selv om jeg er alene

 

Takk for det.. Selv om du ikke kjenner meg, og kan gi meg en kos så hjelper det m tanken på at jeg kunne fått en om jeg hadde kjent deg

 

 

[Miss Misantrop]

Thants the spirit- Go girl!! ps hort om mange jenter som har mott den store kjaerligheten naar de har gaatt gravide jeg. Er helt sikker paa at du finner den.

[Anonym bruker]

Hei, hvordan går det med deg. Er du fortsatt gravid?

[Anonym bruker]

Dette kommer til å gå kjempe fint!

[storbil]

Vil bare si at jeg var alene med 3 barn da jeg møtte min store kjærlighet. Nå har vi vært sammen i 8 år og har fått 2 barn sammen også. Vi har det kjempe bra.

Lykke til. Du kommer til å klare deg kjempe fint:-)

 

[Anonym bruker]

Jeg ble så glad når jeg leste at du har tørt å stå opp mot barnefaren - og sagt hva du mener. Og jeg ble utroooolig provosert over hans argumenter - spesielt det med at du ikke tenker på barnet. Med hvilken rett kan han si at å ikke gi barnet en sjanse her i livet er det beste for barnet??? Tenk for et heldig barn, som får bli født til verden av en mamma som virkelig ønsker det. Selv om du blir alenemor så har du de beste forutsetninger, du bor ærlig talt i Norge, et land med noen av verdens beste trygdeordninger og støtteordninger.

 

Kanskje virker alt i forholdet til barnefaren håpløst nå. Men menn har et annet syn på graviditeten i lang tid før de begynner å få et forhold til det ufødte barnet. De kjenner ikke alt som skjer inni magen - slik vi gjør allerede fra noen uker etter unnfangelse. Graviditeten blir ofte ikke "virkelig" for dem før de ser barnet på ultralyd, eller før de ser den voksende magen og kan kjenne barnet sparke. Jeg mener ikke at man skal lukke ørene for barnefarens meninger. Men jeg kan helt ærlig si at barnemorens ønsker må komme først. Jeg håper virkelig at faren til dine to barn skifter mening når graviditeten skrider frem, når han får tenkt seg om sen stund, og innser at han faktisk skal bli pappa igjen enten han vil det eller ikke.

 

Lykke lykke til!!!! De beste ønsker fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg også ble så veldig glad når jeg så at du ikke tok abort. Gratulerer, du skal bli mamma igjen!!

 

Når det er snakk om menn, så finnes det ganske mange av dem. En dag finner du en mann som elsker å være med deg og barna dine. Som ble sagt over her, en pappa er ikke nødvendigvis "eieren av sæden", men han som tar ansvar i barnas liv, han som er på foreldremøter, han som sitter hjemme med deg i helgene og ikke flyr rundt på byn.

 

Noen menn skjønner ikke hvor vanskelig en abort faktisk er. Og de mennene fortjener ikke damer som deg. Stå på. Jeg er kjempe glad for at du beholder den!!! Lykke til!