Vil bare si at jeg er sa glad i min mann!!!.....

[Kanskje snart? *igang igjen *]

.... Han har vaert saa utrolig omtenksom og stoettende den siste uken.En side av ham jeg egentlig ikke har sett foer..

Forrige uke hadde vi SAMTALEN med sykehuset, hvor de fortalet om prosedyren, hvordan sette sproyter, telle dager osv.. Og tror det endelig gikk opp for ham hva alt innebaerer naa.. Han var saa taalmodig med ventinga (mens jeg var inne og tok diverse proever). Og naa etterpaa saa har han vaert saa kjaerlig, og klemmer og kysser meg hele tiden. Blir nesten roert, for han er egentlig ikke saa kjaerlig av seg, i den forstand at vi koser hele tiden.. Var litt nervoes for hvordan han skulle takle alt dette, men naa har jeg nytt mot.>Dette kommer til aa gaa saa bra atte!!

 

 

Sorry, maatte bare faa det ut!! OG om det er flere der ute som vil skryte av sin kjaere saa hiv dere paa!! ;-)

[Ann-ch.]

Ja det er utrolig hvordan enkelte menn takler dette her. Jeg har også en mann som viste helt andre sider ved seg selv under denne prosessen. Spesielt etter at vi endelig ble foreldre også har han blitt mye bedre følelsesmessig. Så det er bare å nyte og ta godt vare på han:-) Masse lykke til!

[Alvepia *happy mum*]

Her på min side er det ganske så motsatt... akkurat som om han stenger det ut... men verke som han har løsna litt opp nå siden jeg begynner på spray om 1 uke. men ellers har han ikke vist tegn til noe som helst om alt det jeg skal igjennom før han bare skal levere sitt på ett lite glass! !:S

jeg blir noe fustrert av det ja, skal jeg ærlig innrømme. men han er også den typen som ikke vil vise eller prate om noe spes.

men nå like før han reiste på hav så kom han med ei setning som jeg aldri hadd forventa å hør: " det er litt rart å tenke på at om alt går bra så er du gravid om 1-2 mnd. det som er rart er jo at de fleste ikke tenker sånn men "oi der va jeg gravid".

Det han da mente var jo at han ikke helt hadde trudd at det skulle bli sånn at vi må planlegges for å få oss en liten en. . verke som han var noe sårbar på det, men det skjønner jeg.

Jeg elsker han over alt, å er sååå glad han bare er miiiiiiiiiiiiin sin:)

[anonimo & gullprinsen :o)]

Jeg er gift med verdens beste mann...

 

... for meg ) Han er helt unik, både som bestevenn og kjæreste. Dette er en tøff prosess som er vanskelig for mange par, men for oss er det bare med på å forsterke båndene oss imellom.

 

Han får ofte skryt av andre for hvordan han er ovenfor deres barn og det er med hånden på hjertet jeg kan si at det er denne mannen jeg ønsker å få barn med. Jeg vet at han ikke vil svikte meg eller evnt. kommende barn )

 

Som mann har han dessverre ikke mulighet til å vite nøyaktig hvordan denne situasjonen oppleves fra mitt ståsted. Siden vi har prøvd i mange år med å få barn er han klar på at han ikke vil tro det før vi står der med barnet i våre armer. T.o.m. da jeg ble gravid var han rasjonell og kunne nesten virke litt kald ovenfor meg som da var overlykkelig. På de tre første forsøkene var jeg et hormontroll, uten at det endret på forholdet oss imellom. Hans rolle oppe i ass. befruktning er å levere varene og ta godt vare på meg, jfr. ham selv.

 

All ære til min kjære som holder ut med meg!!!

 

 

 

[snaxie]

For hver dag som går blir vi bare mer forelska min kjære og jeg. Nå har vi vært i sammen i 2 og et halvt år. Vi blir sterkere sammen under denne prosessen også. Det er ingen andre enn han som jeg vil ha barn med!!! Tok litt tid før jeg fant ham i en alder av 31 men nå har vi gleden av å tilbringe maaaaaaange år sammen. Han er forøvrig verdens tålmodigste og klokeste kar. Jeg elsker ham!!!!