håper på svar ang. setefødsel

[Nybakt_mamma=)]

hva er det som er "farlig" med setefødsel?

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en setefødsel (som gikk veldig bra ). Det jeg fikk vite var at de vil vite at man har stort nok bekken. Her jeg fødte sa de at de ble alltid litt "stresset" hvis det kom inn none de ikke visste hadde seteleie.

Min fødsel var ikke en slik. Lillepia satt i magen fra uke 28, og bekken ble målt og babyen ble estimert str på.

 

Det skumle med for lite bekken er at man klarer å presse ut kroppen på babyen, men ikke hodet. Og det er ganske skummelt hvis det blir stående igjen til slutt.

I tillegg er det viktig at hodet ikke blir hengende for lenge inne mens kroppen er ute, for navlestrengen blir klemt akkurat i den delen av fødsel. Jeg ble informert på forhånd at setebarn kan være litt slappere rett etter fødselen.

 

Ellers er setebarn oftere plaget med hofter og må ligge i puter, noe vi slapp. Og i følge en venninne av meg som er fysioterapaut er setebarn også mer utsatt for kiss/kidd etter seteleiet i magen og påkjenningen under fødselen med å komme "feil" vei.

 

[Anonym bruker]

Hva er kiss/kidd?

 

Jeg hadde en straalende setefoedsel for 3,5 aar siden. Ble satt i gang, fordi de trodde babyen var stor, og jeg var 7 dager over tiden. Men vannet gikk av seg selv, og jeg var maalt paa forhaand til aa ha veldig romslig bekken, begge utganger som maales var mer enn romslige. Saa jeg var helt rolig. Grunnet at vannet gikk av seg selv, etter 5 igangsettingspillen - tror jeg det var - saa hadde jeg nok gaatt i foedsel da likevel. Jeg brukte en god stund fra vannet gikk til hun var ute, 13,5 time, men det gikk likevel fint, og man velger ikke epidural ved setefoedsel, man MAA ha det. Saa hadde jeg lystgass og var en del oppe og sto og gikk. Riene stopper jo litt med epidural, men det var framdrift. Etter en god stund, snakket de om keisersnitt, men da ble jeg rasende (fnis...) og sa at jeg ikke hadde ligget med modningspiller et doegn og holdt paa i 11 timer etter det for SAA aa skulle ha KS. Saa selv om de var klare for det, sa jeg at jeg hviler litt naa, og sovnet faktisk litt, og de forberedte sambo paa at det ble KS. Da jeg vaaknet etter ca 20 min var det 9,5 cm aapning (hadde stoppet paa 6) og legen hadde sagt at dersom det er 1 cm framdrift saa fortsetter vi. Alt gikk fort etter dette, utdrivingsfasen var en halvtime, jeg kjente alt unntatt smertene, og foedte smidig og enkelt. Det er jo ut med stumpen, saa et bein og neste og saa navlestedet som tas av jordmor. Saa kommer det overleger/spesleger og skrur ut resten av overkroppen, lirker ut skuldre og armer, for saa aa vri, skru og dytte litt ned og saa vippe ut hodet. Ingen tang, ikke noe vakuum, ikke noe som helst, bare en finger inn i munnen og vips var hun ute.... Det var helt fantastisk og det som jo er litt rart, er at babyen blir loeftet opp "som en kylling", i hvert fall ble min det, go det var litt komisk. Bloedde nesten ingenting, hodet var rundt og nydelig, hun maatte bare ut og faa "stoevsugd" svelg og nesebor (grunnet at hodet kom sist forsto jeg, ellers har man jo presset hodet ut foest har vel kanskje ikke saa mye i kanalene?), mannen min fikk bli med ut, men fikk ikke klippe navlestreng, og saa kom de inn til meg etter 5-10 min og alt var fryd og gammen. Hun hadde ikke topp score paa alle disse parameterne de maaler etter x antall minutter, men kom seg veldig kjapt.

 

Vi var superstolte, og hele teamet sa at jammen meg var det hyggelig med motiverte foedekvinner, de hadde ikke vaert med paa noen som nektet keisersnitt, med mindre det sto om livet... Men det gjorde jeg da, og slapp keisersnitt.

 

Hadde jeg gjort dette igjen? Absolutt, jeg vet jo ikke om noe annet! =o) Var en flott og minnerik opplevelse, og hun har ikke hatt noen plager i ettertid grunnet seteleie.

 

Lykke til alle som skal ha vaginal setefoedsel!

[Anonym bruker]

Gutten min kom ut med rumpen først. Visste ikke om det før pressriene begynte. ( da fant fødsels legen det ut, en litt spes. fødsel)

Fødselen gikk veldig greit, fikk antageligvis noe lokalbedøvelse. Revnet ikke denne gangen!!!

 

Om jeg skulle få en setefødsel igjen så er ikke det noe jeg gruer for.

 

Det høres så dramatisk ut med setefødsel har jeg hatt intrykk av tidligere, men det kan jo en hvilken som helst fødsel være.

 

Gutten min fikk hofte pute.

 

 

[poii]

det er svært lite som er farlig med setefødsel så lenge man er klar over det på forhånd og det er god plass. Det eneste er at navlesnoren kan komme i klem når rumpa er ute, derfor må babyen fort ut når rumpa er ute. Jeg har født i sete etter mislykket vendingsforsøk. Det gikk sååååå fint, Fikk epidural og syntes nesten ikke fødselen gjorde noe vondt. Den eneste ulemepen med sete tror jeg, er at den ofte må fort ut og derfor kan man risikere å bli klippet mer tror jeg. Det var i hvert fall min erfaring. Mye klippein, men helt fin igjen etter en stund : )

[lykke3]

Følte bare jeg måtte hoppe inn her.

Skal ikke uttale meg om hva som er "farlig" med seteleie. Det vet jeg ikke noe særlig om annet enn at det alltid er lege som tar i mot, ikke jordmor.

Jeg fødte i seteleie da jeg fikk min lille datter for to år siden. Vi visste ikke at hun lå i seteleie før vi kom inn til sykehuset. De sa jeg kunne velge mellom KS eller vanlig fødsel og oppfordret til det siste. Men siden jeg var førstegangsfødende, så kunne nok dette ta lang tid og vi skulle ta røntgen for å se om det var plass og at de ALLTID satte epidural på setefødsel.

Men slik gikk det ikke. Snuppa fant ut at hun skulle ut, tjo og hei, så det ble verken røntgen eller epidural. I tillegg fant hun ut at hun skulle komme som en liten buddha med bena i kors. Ble klippet siden babyen må ut ganske fort. De sa også at det er fordi navlestrengen kommer i klem, men har også hørt at de er redd for at livmorhalsen skal lukke seg før hodet er ute.

Alt gikk veldig fint. Vi fikk god informasjon om at det kom til å se dramatisk ut og at hun sannsynligvis kom til å være helt slapp når hun kom ut. Det var hun, så det var ikke noe snakk om at pappa skulle klippe noe navlestreng. Nei, de bare klippet og løp ut med henne, men det tok ikke mange minuttene før hun var tilbake i mine armer.

Så min erfaring er i alle fall at seteleie ikke er farlig. :-)

[Anonym bruker]

en gammel historie!

for snart 28 år siden fødte min søsters vennine en liten gutt i seteleie.

jeg var med på besøk.

den lille gutten hadde brukket benet. glemmer ikke den lille benstumpen som hang oppover i barnesenge. stod og så på han lenge.

det som brant seg fast i mitt hode var at mammaen sa: aldri mer blabla.... og hun har ikke fått fler.

flere år senere fødte min tante en gutt i seteleie, pytt, det gikk greitt det. lille flisa på 155 og knappe 50 kg tror jeg.

for 3 år siden skulle jeg ta keisersnitt på vannavgang i uke 29 og seteleie . dato var fastsatt for ks i uke 36 og alt var klart. var så glad jeg ikke skulle føde i sete.

men huttetu der kom gutten min i full fart (vel, rakk epidural) . setefødsel. jeg var absolutt ikke innstilt på dette, men ut kom han og alt gikk fint. det psykiske fungerte ikke helt som det skulle men i dag ville jeg turt å ta en setefødsel.

[amalie 10.08.07 og thea 12.10.]

hvis du går inn på babyverden.no og fødselshistorier, kan du lese min under vaginal fødsel "amalie ble født, seteleie"

 

Der kan du lese hvordan jeg hadde det.

 

Jeg var skeptisk før til seteleie p.g.a alle skrekkhistoriene, men etter kan jeg si at det gikk bedre enn forventet.