sliter

[blir gal]

jeg greier ikke føle ordentlig glede over å være gravid.er i uke 13 nå.så mye i dårlig form.deppa,sur.tåler lite.har også vært igjennom en kirurgisk abort for litt over ett år siden.det sliter jeg fortsatt litt med.hadde en kjærste da,som bare ga faen.han ville ikke ha ungen.greier ikke slippe taket på den episoden.det gjør så vondt.for nå har jeg en kjempe go kjærste,som er der for meg.hvorfor får jeg ikke tankene bort???

[Anonym bruker]

HUff. Høres slitsomt ut ja. Det er ganske natulig å ikke klare å glede seg over et barn når man har mistet eller tatt abort før. Det er naturens måte å prøve å beskytte seg mot psykisk smerte på- En forsvarsmekanisme.. Men deet er jo trist for det er ikke ofte man får oppleve liv som blir til inni seg.. Kanskje du bør snakke med noen om dette, bli ferdig,, slik at du kan gå videre og glede deg over det barnet du har nå. Jeg har det litt samme som deg, men det er fordi jeg har vært mye syk og er redd for å knytte meg til barnet i tilfelle det ikke skukle være levedyktig. Er egentlig ganske fåfengt for blir jo drit lei meg uansett så kan liksågodt prøve å la meg selv føle for henne. Lykke til videre

[Anonym bruker]

Eg ville ha snakka med jordmor eller lege viss eg va deg. Dei følge deg kjempe godt opp, både før og etter fødselen. Det gjorde dei vertfall med meg, eg hadde "bare" svangerskapsdepresjon, veit ikkje heilt årsaken. Men hadde vel med omgivelsene å gjøre, såg litt oppgitt på framtiden min. Blei gravid 4 mnd etter at eg hadde fått gulle. Då tok eg abort(medika.), aleineforsørger for 2 unger som då ville vert 12 mnd aldersforskjell... :S Det fant eg ut at det ville ikkje vert bra for ungene. No er eg gravid igjenn og no blir det ca 20 mnd aldersforskjell. Eg har ikkje masse negative tanka pga aborten. Men det er vel fordi at eg tok valget for at ungene skulle ha det bra. Og det samme gjorde jo du. Du må bare se det sjøl. Selvfølgelig, så skulle eg ønska på mange måta at eg ikkje tok abort, men, eg gjorde det for ungen sin del.

Vil bare påpeka at det er samme barnefaren på alle 3 graviditetene. Og ja, viss noken føle for å kritisera at eg har vert uansvarlig siden eg har blitt gravid så mange ganger, så veit eg det sjøl. Men uansett, så føle eg meg bedre denne gangen når eg veit at det e større aldersforskjell, og at då blir det litt enklare.