Dere med mange barn! Ang. utdanning, jobb, evt. partnerens jobb.

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har også veldig lyst på mange barn! Helst mer enn 4, tror jeg...:-)

 

Men jeg sliter sånn med å finne motivasjon til å studere nå mens jeg er gravid med nr.2... Mange oppgaver jeg ikke har fått gjort p.g.a dårlig form (oppgaver som skulle vært gjort i praksisen som jeg måtte droppe). Derfor må jeg ta om igjen 6 uker praksis og masse oppgaver, pluss evt. noen eksamener under permisjonstiden. Det har jeg ikke noe lyst til! Men jeg må jo det for å få meg en utdanning. Går 1.året på et 3-årig studium...

Har en drøm om å starte en egen familiebarnehage hjemme, men da må man jo først ha råd til å kjøpe seg et stort hus... Og det får vi ikke med bare én inntekt. Aller helst ville jeg bare fått mange barn og vært hjemmeværende til den minste er et par år gammel, for deretter å jobbe 3-4 dager i uka. Men jeg vil jo ikke gå rundt å tenke på å spare hele tiden heller da...

Sannsynligvis blir det vel så jeg må tvinge meg gjennom studiene først og ta dette med flere barn senere... Er bare så kjedelig å studere! Selv om førskolelærerstudiet liksom skal være gøy. Finner ikke motivasjonen. Ville heller hatt en jobb, hvor jeg faktisk var FERDIG med arbeidet så fort jeg kom hjem om e.middagen. Slik er det ikke som student. Har oppgaver i fleng, som jeg aldri blir ferdig med...

 

Hva slags utdanning har dere? Og hva slags jobb? Er dere i 100% stillinger både dere og partneren?

[Sånn kan det gå]

Jeg har over 8 år høyere utdanning og mannen min nesten like mye.

 

Jeg er adjunkt med opprykk (5 års utdanning) og har i tillegg 3 års IKT-utdanning + noen studiepoeng ekstra. Jeg jobber for tiden som kommunal IKT-konsulent i 100% stilling. Tidligere har jeg jobbet som bl.a lærer og rektor.

 

Mannen min jobber for tiden som sosialkonsulent i 100% stilling.

 

Vi har 8 barn.

[beth78 snart3]

jeg tok førskolelærerutdanning mens jeg gikk gravid med nummer 1. tok et års permisjon fra utdanningen og fullførte studiet etter det.

nå går jeg gravid med nummer 3, og har akkurat startet opp en ny barnehage der jeg jobber som styrer. har hele veien jobbet 100%.

regner med jeg vil gå over til 80% etter denne permisjonen.

samboeren min har studert i 6 år og jobber som daglig leder i et firma.

drømmen min er også stort hus med mange muligheter. men vi bor midt i Oslo, og det er ganske dyrt her desverre:(

[Anonym bruker]

Jeg har aldri likt å studere, så jeg har ett år på Helse og Sosial.... Fant liksom aldri noe motivasjon til å gå videre. Men jeg jobber litt i barnehagen og litt på barneskolen som assistentvikar, er fast ansatt på ungdomsklubben, og tar litt kontorarbeid på bedriften til min kjære, som er selvstendig næringsdrivende. Det har aldir funka for meg å ha EN fast jobb som jeg skulle gå til dag ut og dag inn. Har prøvd det, ja. Elsker variasjon :-) Og så har det jo litt med prioritering å gjøre og da, kunne jo såklart hatt en fast jobb med fast inntekt, men da hadde jeg ikke kunne valgt å være hjemme sammen med barna så mye som jeg er. Og det betyr mye mye mer enn alt annet.

[Akkurat passe mange]

Hei

 

Vi har 5 barn. Jeg er utdannet sivilingeniør, var ferdig 22 år gammel, fikk det første barnet da jeg var 24. Begynte på doktorgrad og fikk nr 2 da jeg var 26. Avbrøt doktorgradsstudiet da jeg var halvveis og var mamma på heltid noen år mens vi fikk nr 3 og 4, dvs fire barn i løpet av 6 år. Ble gravid igjen for 2 år siden (planlagt) og startet da på PPU, dvs lærerutdanning. Fullførte det mens jeg var hjemme i permisjon. Jobber nå som lektor i vgskole i 60 %. Mannen min har samme utdannelse, fullførte sin doktorgrad i høst, jobber som forsker i 120 % stilling. Tilsammen har vi nesten 200%.

[Akkurat passe mange]

Glemte å si at da jeg var hjemme var jeg dagmamma. Det går an å leve litt i faser. Noen år er barna viktigst, da må man prioritere det. Men det er en fordel å ha noe å falle tilbake på eller ta opp igjen.

[magj]

Mannen er bonde, vi har egen gård og forpakter en større gård i tillegg. Han har både agronomutdannelse, mekanikerutdannelse og industrirørleggerutdannelse. Jeg er utdanna hjelpepleier og hadde jobba i 8 år da 1. ungen kom for 8 år siden. Har siden vært hjemme. Var dagmamma til flere unger da de to eldste var små. Skal nå ha 5. ungen.

Foreløbig er jeg opptatt med stell og mat til unga inne samtidig med at kyrne skal ha, så vi har delt oss- en jobber ute og en inne. Planen er ikke å gå tilbake til hjelpepleierjobben, men delta i gårdsdrifta etterhvert som unga blir større.

 

[Anonym bruker]

Godt å høre at det er flere som kombinerer barn og arbeid. Har fullført PPU-studiet etter "gammeldags cand.mag grad". Adjunkt med opprykk, altså. Venter barn nr. 4 nå. Planen er etterhvert å få fullført mastergrad. Føler jeg ha god tid. Tar litt av gangen. Skal jo ha litt å gjøre etter at ungene er stor også?

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du sliter med motivasjonen. Men må du ta alt på en gang da? Du har mange år foran deg. Ta det du orker i år, og fullfør resten seinere. Praksisen kan du ta til neste år. Du skal vel uansett ikke ha flere barn før om to år. Du rekker (nesten) å fullføre studiet da...

 

Eller bruk tre år på det, så får du flere barn seinere. Fullfør iallefall første året, så blir det ikke så ille å begynne på'n igjen...

[Anonym bruker]

Begynte du på siv.ing-studiet når du var 17 år gammel?! Imponerende! Folk flest er vel ikke ferdig med videregående en gang da..

[Anonym bruker]

Jeg er 28 år og går barnevern. Jeg hadde med første barn f.2004 perm. etter det startet jeg med å fullføre videregående. ( fagbrev frisør) fikk nytt barn sommeren 2006 og vendter nå nr.3 i mars mitt i praksisen. Jeg synes det har vært veldig greit å studere og få barn samtidig. Ungene har en far som synes det å være hjemme med dem er helt topp. Derfor er det mulig for meg å fortsette på skolen å bli ferdig sommeren 2009. Jeg har hele tiden vært svært motivert for å fullføre utannelsen slik som planlakt for da kan en ha mange goder i ettertid. i dag er elste 3 år noe som gjør at kveldene er for meg enten til å studere eller å slappe av. regner med at den største drømmen, uten å få barn da, blir gjennomført nå i sommer så hær er motivasjonen på topp. Vi skal bygge nytt hus. En må ikke være negativ en må heller se positivt på alt som skjer å ta en ting i gangen. så går alt så mye bedre.

( skal fortelle en liten episode som skjedde nu til jul. Vi hadde gruppe eksamen og to uker før innlevering ble jeg innlakt på sykehus. Da dumpet hun som jeg skulle skrive sammen med. Dette forde jeg ikke kunne si når jeg blei frisk. en må ikke la seg knekke av slike episoder bare stå på da tror jeg en kommer langt i livet. Jeg fikk selfølgelig levert eksamen alene)

 

Vennlig hilsen en som er veldig motivert

[Anonym bruker]

Vi har begge høyere utdanning og er såkalte karrieremennesker i IT-bransjen. Jeg venter tvillinger nå og kommer til å ha 3 barn på 3 år. Det blir tøft, men satser på at det kommer til å gå bra. Jeg setter familie først, men ønsker samtidig å fortsette i samme jobb, så jeg er forberedt på å føle meg skviset innimellom. Satser imidlertid at jeg blir en råtass på prioritering og organisering... :-) Eller så får jeg en i fleisen, og kommer til å omprioritere helt. Det får tiden vise...

[BabyDoc]

Hei!

jeg er gravid med mitt tredje barn og er i avslutnignen av doktorgraden nå. Planen er å bli ferdig med graden til sommeren før barnet kommer og disputere i ammetåka til jul!

Selvom jeg tar masse utdannelse (25 av 31 år har jeg gått på "skole"!), så er barna og mannen helt klart viktigst i mitt liv. Mannen min tenker på samme måte. Selvom jobb er godt å ha, et sted man kan bruke litt andre sider av seg selv, er det absolutt viktigst å skape gode og trygge omgivelser for barna.

Vi diskuterte lenge om vi skulle få en til, og timingen er jo kanskje ikke så god. Men nå som vi er igang igjen, snakekr vi om at vi begge har lyst til å gå ned i prosent, kanskje jobbe 80% begge to, slik at vi har en dag hjemme hver i uka. Så får drømmen om nytt bad vente på seg.

 

[Akkurat passe mange]

Hei du

 

Begynte et år for tidlig på skolen og NTH var 4 1/2 år da jeg studerte. var 18 da jeg begynte og noe over 22 da jeg var ferdig. Så det er mulig skjønner du.