Hva mener dere?

[Anonym bruker]

Sover for tiden et sted mellom 0 og 5,5 timer i døgnet. I natt har jeg sovet ca 45 minutter. Ligger våken til minst kl 2.30 hver eneste natt, men som regel mye lengre. Klør over hele kroppen, har fått allergimedisin for det, men det hjelper lite. Har 1+ på proteiner, økende ødem og blir behandlet for høyt blodtrykk. Overnattet på føden i går natt, pga frykt for svangerskapsforgiftning, og jeg har alle symptomene på det, men blodprøvene er heldigvis fine. Har diabetes som blir vanskeligere og vanskeligere å regulere og babyen er 20% over gjennomsnittet i størrelse.

 

Er det egosistisk av meg å be om å bli satt i gang veldig snart? Jeg er 36 uker i morgen og dvs at babyen blir prematur. Tenker som så, at siden jeg har diabetes tar det vanligvis en stund før jeg kan ta med babyen hjem pga regulering av barnets blodsukker. Føler at det bare er barnet som blir tatt hensyn til og at jeg må slite meg igjennom de siste ukene uten at de tenker på at jeg har masse plager, som forhåpentligvis blir borte når babyen er ute... Vet jo at det er mange som sliter med å få sove og som klør og har diverse andre plager, derfor håper jeg noen kommer med noen synspunkter før jeg skal til jordmor på sykehuset i dag...

[dennismom]

Skjønner deg utrolig godt jeg =) Man blir vel kanskej litt engstelig når det er snakk om svangerskapsforgiftning også, det ble ihvertfall jeg. Og når mamma ikke har det helt bra verken fysisk eller psykisk, så har vel neppe babyen det helt bra heller.

 

Jeg ble kjørt inn på føden på bittelille nyttårsaften med sykebil fordi de trodde jeg hadde akutt svangerskapsforgiftning. Hadde høyt blodtrykk, mye vann i kroppen og proteiner i urinen, men gudskjelov stabiliserte ting seg når jeg kom inn på føden. Tydelig at psyken min hadde spilt meg et lite puss+at legen min kanskje hadde "overdrevet" litt. Følte meg frisk som en fisk når jeg kunne dra hjem igjen, ihvertfall for en stund =)

 

Sliter litt med søvnen om natta, men synes det går bedre nå enn det det gjorde en periode. Sover ganske mange timer i løpet av døgnet, men sover ikke noe særlig sammenhengende, så jeg føler meg jo overhodet ikke uthvilt. Synes alt er veldig tungt om dagen og gleder meg over hver dag som er overstått. Jeg har tre uker igjen og hvis jeg kunne ha valgt når jeg skulle føde, så hadde jeg gjort det i dag uten betenkeligheter. Babyen er jo så stor nå at det er ikke noe fare. Ønsker deg kjempe masse lykke til hos jordmor =) Hadde vært gøy å høre hva hun sier!

[Lykketroll *med Bolletrollet*]

Jeg ville ha bedt om å bli igangsatt. Jeg kan ikke skjønne hvorfor du må gå helt ut når du har slike plager. Uansett blir babyen bare en uke prematur (regnes som fullbåren ved 37 uker), så jeg kan ikke tro det vil ha så mye å si...

 

Jeg tror ikke det gangner noen av dere om du sliter deg fullstendig ut både fysisk og psykisk før knøttet kommer...

[Anonym bruker]

Da har jeg vært hos jordmor, og det kom vel ikke så mye ut av det egentlig... jeg har grått mange tårer i dag og føler meg ikke tatt hensyn til i det hele tatt. Overlegen, som har siste ord i saken med meg, kom også inn til oss, så jordmor fikk forklart han at jeg var veldig sliten. De forstår jo problemet mitt, men strekker bare ut en gulrot som er de magiske 37 ukene... Sier jeg må være psykisk og fysisk klar for fødsel, men hvordan i h..... skal jeg kunne bli det når alt er et ork og jeg har mest lyst til å gi opp hele greia? Spurte om de kom til å sette meg i gang når jeg kom til 37 uker, men det ville han ikke svare på, bare at jeg skulle få en ny vurdering da. Ellers fikk jeg sovetabletter og ny blodprøve av leververdier for å sjekke kløen min. Så her sitter jeg. Har sovet 1t og 15 minutter etter jeg kom hjem, da synes kroppen min at det var nok.... Gråter nesten konstant og ser ikke veldig lyst på de 6 neste dagene før jeg skal på kontroll igjen...

[dennismom]

Uff...hørtes ikke gøy ut. Skjønner godt at du er superfortvilet! Skal krysse fingrene for deg når du skal på ny kontroll om seks dager =) Du får bare ta en dag av gangen.

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg kan svært godt forstå at du har lyst til å bli satt i gang nå. Og i tillegg til alle plagene du har, samt søvnmangel (som er ødeleggende i seg selv), så er du sikkert også bekymret for både egen og babyens helsetilstand. Forstår veldig godt at dette sliter på deg! Klarer du å snu fokuset og istedet for å tenke at det er 6 uendelige dager igjen så skal du nå få møte babyen din om gaske kort tid? Og samtidig tenke gjennom hva du kunne trenge for at fødselen og de første ukene skal gå så lett som mulig? Hvis du kjører deg helt ned denne siste tiden så blir det tøft å være nybakt mamma! Du må passe på deg selv, være super-selvsentrert og fokusere på hva DU trenger! Hva kan gi deg litt avslapning og kos? Selv har jeg gått til akupunktur fordi jeg energimessig var akkurat slik du beskriver det. Og til tross for at jeg var svært skeptisk i utgangspunktet må jeg bare innrømme at det har faktisk hjulpet... Jeg ønsker deg lykke lykke til de kommende dagene!

[Anonym bruker]

Hei.

Stakkars deg, høres ikke ut som du har det noe kjekt om dagen. Trist å høre at du ikke får råd og hjelp av jordmor / lege. Selv har jeg vært sykemeldt så og si hele svangerskapet og det var jeg sist også. Har lavt stoffskifte m.m. så blir godt fulgt opp. Jeg er sikkert kjempe heldig som har fantastisk god lege og gyn. Jeg har fått beskjed om at siden jeg er så dårlig setter de i gang fødsel på termin dersom jeg ikke har fødet til da. Men jeg er overhodet ikke så dårlig som du høres ut som, i tillegg til at barnet har det kjempe fint, og jeg har ikke noen tendens til svangerskapsforgiftning eller annet. Grunnen til at de evnt. setter i gang fødselen er at jeg og kroppen min blir fullstendig utslitt av å være gravid, og det tar de faktisk veldig alvorlig.

 

Virker som det er utrolig forskjell på hvilken oppfølging og behandling man får av legene. Ønsker deg lykke til, skjønner godt at du ønsker å føde nå.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for alle tilbakemeldingene og oppmuntrende ord. I natt har jeg sovet som en stein fra kl 21.30 til 2.30, da tisset jeg og gikk å la meg igjen, og våknet ikke før 5.30. Det har vært superdeilig og i dag har jeg det sååååå mye bedre. Det er veldig tydelig at søvn tærer på psyken, for i går hadde jeg rett og slett lyst til å ta livet av meg, så langt nede var jeg, mens i dag tenker jeg, ja,ja dette klarer jeg vel... Til og med hvis legen sier på mandag at du må nok vente enda ei uke, så føler jeg at jeg takler det også. Det er SÅ deilig!!! Det eneste som bekymrer meg litt er at jeg merker babyen sparker endel mindre og senere på dagen - hun er jo sikkert påvirket av sovemedisinen hun også, men jeg har jo fått de av legen, så da må jeg stole på at det er greit å ta de. Føler at babyen har det mye bedre når jeg er i det humøret jeg er i nå, enn sånn jeg var i går.

 

Hilsen HI

[dennismom]

Så bra =) Utrolig hva kroppen kan gjøre med en hvis man har underskudd på søvn. Så da er det jo bra at det ikke skulle mere til. Fortsett å ta sovetblettene og få bygget opp litt energi og humør igjen, det trenger du før du skal bli mamma på fulltid. Tror ikke du skal engste deg for om det er farlig, da hadde du ikke fått de skrevet ut. Har hørt om andre gravide som har gått på sovetabletter også, så ikke engst deg for det. Kan hende at du er litt mer avslappet nå og da blir automatisk babyen mye mer avslappet også. Dere har det sikkert mye bedre begge to =)

 

Har akkurat sovet i litt i overkant av en time på sofa`n og det gjør så utrolig godt for kroppen etterpå =) så nå er jeg klar for å hente eldstemann i barnehagen.