Gå til innhold

Lang fødselshistorie....da mariell kom til verden:0)


Anbefalte innlegg

Tenkte det var på tide med en fødselshistorie....

 

Jeg hadde kjent at jeg hadde litt ekstra med kynnere den 30/12. Jeg var veldig urolig og fikk bare sove i ca 3 timer den natten....

Ut på dagen kjente jeg ikke så mye mer til disse kynnerne men natten etter den 31/12 begynte jeg å kjenne dem litt bak i ryggen, men de kom veldig uregelmessig og jeg tenkte at det nok var modningsrier.

Dette førte til nok en natt uten søvn.

jeg har hørt så mye om at den tredje fødselen ofte er en luring så jeg ville ikke tro at noe var på gang.

Jeg hadde jo forberedt meg veldig på at ikke noe skulle skje før ultralydterminen som var den 7 januar.

Uansett så kjente jeg dem litt utover dagen også men det kunne være gjerne en times mellomrom og de kom som oftest når jeg sto eller gikk.

Jeg sa til mannen at jeg trodde noe var på gang,men var ennå ikke sikker.

Jeg hadde heldigvis jordmorsamtale denne dagen ¨sa jeg ville få sjekket om det var noe åpning og ble ganske overrasket over at det var 2-3 cm og at jeg var moden. Men hun sa at flrgangsfødende ofte kunne gå lenge med åpning så hun ville ikke gi meg falske forhåpninger.

Etter jordmorsamtalen dro vi rundt på butikker og kjøpte inn siste rest av babyklær. Jeg hadde på dette tidspunkt ikke noe vonde "kynnere", men kjente at de fremdeles var der....

iom at vi har to barn som måtte plasseres bort ringte vi og fikk dem avgårde for å være på den sikre siden:0)

Etter at det var ro i huset la jeg meg nedpå litt for å samle litt overskudd. Jeg tenkte på at det var litt dumt om det skulle være falsk alarm...tenkte også på at de som skulle passe barna bare trodde at vi ville ha en nyttårsafta barnefri.....

Vi skulle egentlig hatt pinnekjøtt siden det var nyttårsaften,men det ble heller en pizza på oss iom at vi ikke visste om det ville skje noe.

Kl. 7 på kvelden stoppet disse kynnerne helt opp så vi gikk oss en tur for å se om det kunne hjelpe litt.

jeg hadde litt vonde kynnere da jeg kom hjem igjen men syntes ikke de var vonde nok.

Kl 9 på kvelden ringte jeg til fødeavdelingen og

spurte om jeg bare kunne komme innom for å sjekke om det var noen fremgang. Hun sa at det kunne jeg bare. Vi bor rett ved siden av sykehuset så vi tok det som en spasertur.

Hun sjekket åpningen og sa det var det samme,altså 2-3 cm og ingen rier.....hun sa at det ikke kom til å bli noen fødsel med det første.

Da jeg kom hjem bestemte jeg meg for å legge meg for natten...jeg brydde meg egentlig ikke noe om hele nyttårsfeiringen.Da var klokken ca 11 men da begynte takene å bli vondere og de kom oftere, ca 10-15 minutters mellomrom og de var litt mer regelmessige nå.

Jeg bestemte meg for å stå opp igjen for det var mye mer ubehagelig å ligge. Jeg hoppet rett i dusjen og da forsvant riene igjen.

Da kl var ca halv tolv begynte de igjen og da var de såpass vonde at jeg måtte puste meg igjennom dem.

Da alle rakettene ble skutt opp satt jeg der da og pustet og peste og sa at det sikkert var falsk alarm så det var ikke vits i å dra til sykehuset ennå.

Men mannen min så på meg at nå var det på tide å dra om ikke annet for å få noe for smertene.

Vi var på fødeavdelingen ca kl halv ett og ble mottatt av ei ung kjekk jordmor. Hun sjekket åpningen og konstaterte at nå var det blitt nesten 4 cm åpning. Jeg fikk klyster og fikk tildelt ett rom.

Da begynte angsten å komme som fullt og jeg begynte å skjelve og det knyttet seg i magen. Jordmoren viste stor forståelse og virket veldig beroligende på meg.

Jeg bestemte meg fort for at jeg ville ha epidural for smerteterskelen var elendig helt sikkert fordi jeg var såpass utslitt og led av søvnmangel på forhånd.

Anestesilegen kom kort tid etterpå og var også veldig humoristisk og fikk meg til å slappe av. Det fantes ikke vondt å sette epiduralen:0)

Det var faktisk som å komme til himmelen....

Jeg klarte også å både stå,gå og sitte etterpå og smertene forsvant i ryggen. Jeg følte jeg kunne jobbe med riene og slappet av på en helt annen måte nå.....

Når kl var ca. kvart på 4 kjente jeg at det begynte å bli ganske vondt men smertene kjentes ut som ett sterkt press i underlivet nå.

Jordmoren bestemte seg for å sjekke åpningen for hun syntes jeg begynte å presse litt...

Kl var ca kvart over 4 da hun kunne konstatere full åpning,men at hode ikke var kommet helt ned. Jeg spurte om jeg mått presse i lang tid og hun trodde det vill gå en stund.

Jeg presset alt jeg hadde av energi da riene kom og måtte komme med noen skrik for det presset slik på. Jeg presset såpass effektivt at det tok bare 10 minutter før hun var ute.

Hodet kom først og så stoppet rien opp og hun begynte å skrike med en gang,deretter kom kroppen på neste ri.....en ubeskrivelig,fantastisk opplevelse som er verdt alt:0)

Jeg fikk henne rett opp til meg og koste lenge med henne før hun ble veid og målt.

Hun ble altså født 01.01.08 kl. 04.28 og veide 3352 gram og var 47 cm lang... Mamma sin kjæreste skatt skal hete Mariell.

Nå bare koser vi oss sammen og er blitt en familie på 5:0)

Jeg vil så absolutt anbefale epidural på det sterkeste.Det gjorde at denne fødselen ble en fantastisk opplevelse for meg:0)

 

Tusen takk for den fine tiden jeg har hatt sammen med dere på barn i magen....dere har vært så gode å ha i både gode og vonde perioder i svangerskapet.

 

Jeg kommer til å følge litt med her inne alikevel for å se hvordan det går med dere....

 

Mange gode klemmer fra

 

 

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...