Vår lille Waldemar orket ikke mer...

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Vår lille elskede Waldemar kom til verden den 4. januar klokken 10.54. Han var født prematur, i uke 33, men var stor og fin. Vekten viste 2138 gram, og lengden var 44 cm. Legene fortalte oss med det samme at han var en superstert og sunn gutt, og at vi ikke hadde noe å bekymre oss over.

 

Dagene gikk, og alle begynte å snakke om tidlig hjemmeopphold osv. Vi gledet oss til å få nurket med hjem.

 

Men den 9. januar ble ting drastisk endret. Waldemar ble brått dårlig, og etter diverse prøver og røntgenbilder viste det seg at han hadde fått en meget alvorlig tarmsykdom, også kalt NEC. Han fikk morfin og ble lagt i respirator mens vi ventet på at han skulle opereres. Jeg insisterte på at han skulle ha en nøddåp sånn i tilfelle noe gikk galt, og vår herlige prest kom midt på natten og døpte ham. Det hele var bare kjempefint!

 

Så ble han trillet ned på operasjonsstuen, og vi hadde noen tøffe timer foran oss med angst og mange tårer. Så, klokken 05 kom kirurgen smilende opp og sa at alt hadde gått fint. De hadde måttet fjerne tykktarmen og legge en såkalt stomipose på magen, men den skulle opereres inn igjen om et par måneder. Ingen grunn til bekymring.

 

Gullet ble trillet opp til oss bare et par minutter senere, og han så bare så mye friskere ut! Vi var kjempeglade og slappet av for første gang på mange timer.

 

Vi ble bedt om å legge oss i noen timer, for Waldemar hadde bruk for noen friske og uthvilte foreldre om ikke så lenge. Så vi la oss til å sove. Under 2 timer senere ble vi bedt om å komme. Da hadde tilstanden endret seg drastisk. Vi kom inn på rommet hans, og der sto det minst 8 personer rundt ham og jobbet for harde livet. Vi skjønte fort hvilken vei det bar.... Da overlegen kom bort til oss, kunne jeg ikke si annet enn at dersom det ikke gikk, så skulle lille Waldemar i hvert fall få forlate oss med verdighet... noe han var enig i. Han spurte om vi ville sitte med ham, og det var selvfølgelig ikke nei i vår munn.

 

Han ble koblet fra alle slangene, og lagt i mitt fang. Vi satt og holdt rundt hverandre og ham, og klokken 08 sovnet han stille inn i mammas armer... Han var så rolig og avslappet, og vi kunne se at han fikk ro.

 

Vi satt med ham lenge. Deretter stelte jeg ham. Jeg fikk fjernet alle nåler og tegn på at han hadde vært syk. Hånd- og fotavtrykk fikk jeg også tatt, samt litt av det fine, lyse håret hans. Jeg kledde på ham mykt, fint tøy og la ham i en seng sammen med bamsen og en varm og fin dyne. Deretter fikk vi tatt pent farvel med ham...

 

Det hele er bare så forferdelig og ufattelig. Ingen på avdelingen skjønner noe som helst heller. Selv overlegen, som har vært der i 25 år, har aldri sett noe lignende. Vi er i sjokk, og ønsker at vi kunne skru tiden tilbake. Men det kan vi dessverre ikke.... Så nå konsentrerer vi oss om hverandre, og om vår herlige sønn Andreas på 15 mnd. Han er et syspunkt i disse dagene. Uten ham hadde alt vært mørkt og umulig.

[Modesty Blaise]

Jeg har ikke ord. Har ikke fulgt med på historien og kjenner deg ikke men dette er det tristeste jeg har lest på lenge. Tårene triller her hos meg. Du høres utrolig tapper og realistisk ut. For en styrke du har.

Er selv i 30 uke kan forestille meg hvordan denne uken har vært for deg.

Det høres ut som om din lille famiilie er en sterk en. Og godt er det. For nå trenger dere masse styrke for å komme dere videre.

Lykke til.

God klem fra meg

[OhMyGod!!!]

huff...... dette var trist lesing ja, husker det ble skrevet at han var født og at han var så stor og fin til å være så tidlig ute, så det gjør vondt å lese at det skulle snu seg så fort....

Han var veldig heldig som hadde to gode foreldre som tenkte det beste for han da, å fikk sovne inn i trygghet med dere rundt.

Sender varme tanker til dere i den tunge tiden......*klemmepå*

[Gjest]

Huff, det var veldig trist å høre.. Ord blir fattige i situasjoner som denne.. Vil bare sende dere mange varme tanker.

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Det er fantastisk at du er i uke 30! Og det kommer til å gå så bra for deg! Jeg gleder meg på dine vegne, og håper jo selvsagt at du skriver og forteller når du har født!

 

Ja, det er forferdelig leit, og vi sliter masse. Det kommer tårer når en minst venter det, og innimellom tror jeg at jeg blir gal. Men sånn er det jo ikke. Man jobber seg gjennom det, og sakte men sikkert blir lyspunktene flere enn de harde tidene. Og jeg ville ikke vært uten de 6 dagene vi tross alt fikk med vår lille mann. Han ga oss mye, og vi lærte en hel del om det å kjempe!

 

Masse masse lykke til med din deilige baby!

 

Kjempeklemmer fra meg!

[Gjest]

Dette var uendelig trist - jeg har ikke ord. Håper dere tar godt vare på hverandre og blir godt tatt vare på av helsepersonell, familie og venner.

Klem

 

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Dere jenter her inne er så fantastiske! Det varmer med alle de ordene og tankene dere sender oss!

[Sjokoladebananer]

Ja, hva skal man si? Denne historien setter ting i perspektiv for alle og enhver... Dette var fryktelig trist, tårene triller her. Jeg har ikke fulgt deg tidligere, men vil bare gi deg en skikkelig god klem. Det er fint at dere er en fin familie som kan hjelpe hverandre og ta vare på hverandre gjennom denne tungen tiden.

[giggsi]

Hei! Stakkars deg! Håper du har gode støttespillere rundt deg nå.

Du har opplevd en mors værste mareritt.jeg har selv nettopp kommet hjem etter 3 mnd på sykehus med min datter som ble født i uke 27 og veide 630 gr.Jeg var så redd for å miste henne.Jeg ken ikke sette meg inn i hvordan det er å miste et barn,men bare redselen for det. Jeg gråt da jeg leste om dere og gutten deres.Lykke til framover.trøsteklemmer fra meg og lille Ida.

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Så fantastisk at det gikk bra med dere!! Lille Ida må jo være en ordentlig liten fighter! Men jeg skjønner godt din redsel for å miste henne.

 

Det som skjedde for oss er helt vanvittig, og som jeg skrev i innlegget, så kan ikke en gang legene forstå hvorfor. Vi kommer antagelig aldri til å få et svar, så vi blir nødt til å lære oss å leve med det. Vi tar bare en dag av gangen, og sakte men sikkert vil sårene leges og vi vil bli sterkere.

 

Men jeg må si at det gleder meg utrolig mye å høre solskinnshistorier som din! Det varmer og hjelper!

 

Masse klemmer til deg og lille Ida!

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

TUSEN TAKK for klemmer!!!!

[All done]

Jeg har ikke ord jeg, ble helt satt ut av dette. Det var ikke sånn det skulle gå!!!

 

Har fulgt litt med på historien din, du var så aktiv her inne, og jeg falt for navnet til englen deres med en gang...

 

Min dypeste medfølelse til dere alle, her tennes lys for lille vakre Waldemar.

Varme tanker og klemmer er avsendt til dere.

 

Hvis du ønsker å komme i kontakt med andre engleforeldre som har opplevd det samme vil jeg varmt anbefale www.englesiden.com, et lukket nettsted for oss som har mistet det kjæreste vi har...

 

Mange klemmer fra

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Kjære Kiddo!

 

Tusen tusen takk! Jeg har tatt kontakt med englesiden, dvs. jeg har sendt den mailen som man jo skal sende for å få tilgang til forumet osv. Så nå håper jeg at det snart kommer en tilbakemelding!

 

Ser av nicket at du venter en ny baby! Det tror jeg vi også gjerne ønsker oss på sikt. Ikke for å erstatte Waldemar, men fordi det rett og slett skal være flere barneføtter som løper rundt her hjemme hos oss!

 

Hvis du vil svare... så vil jeg veldig gjerne vite hvor lenge siden det er du mistet, og hvor langt du er på vei....?

 

Masse masse klemmer fra meg

[Anonym bruker]

å nei,dette var så trist å lese,sitter her å er helt målløs,leste innlegget ditt når Waldemar var født og alt så ut til å gå den rette veien.jeg skal nå tenne et lys for deres lille engel.ta gødt vare på hverandre.stooor klem og mange varme tanker går til dere.

[Anonym bruker]

Kjære deg!

 

Tårene triller her jeg sitter. Så ufattelig trist å høre. trodde virkelig at dette skulle gå bra. Har selv født prematurt, og vil sannsynligvis gjøre det om vi får flere barn, så har fulgt din historie en stunfd. Har vært jevnlig innom for å se hvordan det går med dere etter fødselen, og fikk helt sjokk nå. Stakkars, stakkars, dere. Håper virkelig du får hjelp og oppfølging fra sykehuset videre fremover. Lykke til videre!

Tenner lys for Waldemar i kveld.

 

Ser du stjernene, liten, fra der hvor du er?

Ser du månen som speiles i vannet?

Ser du vi gråter? Vi har deg så kjær.

Vet du hvor dypt du er savnet?

 

Fryser du,liten,- eller har du det godt?

Sprer du tannløse smil over verden?

Er du redd, er du ensom, karnsje savner du oss?

Har du kjærlighet med deg på ferden?

 

Kjempet du, liten, før du reiste fra oss?

Fikk du med deg alt du trengte?

Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?

Merker du hvordan vi lengter?

 

Kan du høre meg, liten? Når tankene frem?

Kan du gi meg det svaret jeg trenger?

Er du omsvøpt i glede og varme og fred

i hvile på dunmyke senger?

 

Elskede unge, får vi treffes igjen?

Det er blitt så stille her hjemme.

Takk for den tiden vi hadde deg her

for alt det vi aldri skal glemme

 

Varme hilsner fra meg

 

[Niem og Patrick]

Ånei så trist! Kan ikke sette meg inn i situasjonen deres, men tårene triller i medlidenhet for dere.

Det er slike hendelser som viser oss hvor lite makt vi har, hvor lite vi kan gjøre for å beskytte barna våre mot alt vondt..

 

Waldemar har det bra der han er nå, sammen med alle de andre nydlige englebarna. Skal tenne lys for han i kveld.

 

Klem

[mamman t o.a]

huff...sitter og leser innlegget ditt med tårer som triller...

klarer ikke og tenke meg til hvordan det må være og miste barnet sitt....

sender min dypeste medfølelse til dere i en slik sørgelig tid...

mange klemmer fra meg

[Labambie]

Sender deg og familien din gode,varme tanker fra oss.. Har allerede tent lys for gutten din.. Stå sammen i slike øyeblikk,og ta vare på hverandre..

En stor fin gutt som passer på alle englebarna i himmelen... Klemmer fra oss..

[All done]

Hei Forvirret!!

 

Stemmer det at vi venter igjen ja, bare en måned igjen til termin...)

 

Det er nå to og et halvt år siden vi mistet minsten vår. Vi ventet tvillinger, eneggede, som utviklet TTTS (transfusjonssyndrom). Vi ble sendt til Tyskland for operasjon på morkaka, en vellykket operasjon i utgangspunktet for begge guttene fikk det mye bedre etter det.

Men etter to uker var Theodor død, dette var i uke 21 i svangerskapet. De var friske og raske begge to, men han døde av for lite næring fordi legene ikke klarte å dele morkaka likt.

(det ble gjort laseroperasjon, sånn kikhullsoperasjon, så legene hadde ikke best utsikt men gjorde så godt de kunne. De delte de felles blodårene i morkaka så guttene på en måte fikk hver sin del.)

 

Jeg gikk halve svangerskapet med en levende og en død baby i magen, det skal jeg si deg var tøft ja...

Hvis du vil lese hele historien kan du kikke på hjemmesiden vår, www.blomquisthope.piczo.com

Må advare om at det er bilder av kisten til Theodor, fra begravelsen. Det kan kanskje være sterke bilder for noen, men det er ingen bilder av han...

 

Selv om det nå har gått en stund siden alt dette skjedde så er det fortsatt veldig tungt. Vi fikk beholde tvillingbroren hans som vi er evige takknemmelige for, og vi vet så godt at vi skulle hatt to her. Prikk like som skulle fotfulgt hverandre... Men sånn ble det ikke...

Vi merker godt at det er en som mangler for å si det sånn!!

 

Er det noe mer du lurer på så er det bare å spørre, send meg gjerne en pm eller noe om du vil!

 

Masse klemmer fra

[Min *lille* prins*er stor*]

dere har min dypeste medfølelse! har fulgt med på historien din, og alt så jo ut til å gå rette veien...

 

det høres ut som Waldemar fikk en verdig avsluttning på livet, og dere fikk en fredfull avskjed.

 

sender alle lykke ønsker til deg og din familie<3

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Til alle dere skjønne mammaer her inne: Tusen takk!

 

Lys, dikt og varme tanker er akkurat det vi trenger nå! Det hjelper!

 

 

I blant blir ikke tingene slik man vil, dessverre. Og så ser alt bare mørkt og trist ut. Vi hadde ham i 6 fine dager, og det er vi evig takknemlige for. 6 dager som var altfor lite, men som likevel var mer enn ikke noe. Man vil alltid ønske seg mer, uansett om det var dager eller måneder.

 

Vi har tatt mange bilder av ham fra første minutt, så vi har noe å kikke på. Noen ganger ler vi, andre ganger kommer tårene som store fosser. Men begge deler gjør godt. Den følelsesmessige berg og dalbanen vil kanskje bli litt mindre om ikke så lenge, men vi streber ikke etter å få noe til å gå over. Her må tiden bare gå sin gang.

 

Nok en gang, tusen tusen takk, jenter!

 

Mange klemmer fra meg!

[Nupsi Mcnugget]

Kjære deg....Triller en tåre her for så trist å lese om vesle waldemar. Mistet selv 15 dager på overtid ei jente i aug -07 og vet hvor vondt du må ha det akkurat nå. Skal tenne et lys for lille waldemar når jeg kommer hjem fra jobb ikveld og sender deg en bamseklem og varme tanker i en vanskelig tid. Godt dere har et barn som kan gi dere trøst og gode klemmer, det har jeg hatt nå og det har vært til en enorm trøst. Lykke til videre og ta godt vare på hverandre.

 

Klemmer fra Nupsie

[Forvirret - Har fått Waldemar!]

Jeg er så glad for alle lys som tennes for vår lille skatt, og for alle de varme ord som blir skrevet.

 

Og til dere andre som også har mistet: Englene våre kan leke sammen der oppe nå :-)

 

Vi sliter i disse dagene, men vi kommer oss fremover. Bisettelsen skal være på fredag, og den kommer til å bli kjempefin! Vi gleder oss faktisk en del til den. Waldemar skal få en verdig og flott avskjed!

 

 

Klemmer fra meg!

[lclanda]

snakket me deg på forumet tidligere i dag måtte inn og lese har ikke ord te deg en gang. måtte gutten hvile i fred.

[Gjest]

Off, så trist Kan bare prøve å forstå hvor trist dette er for dere..!

Syns dere er kjempe tapre som klarer å se sånn på det, det hadde i allfall ikke jeg!

Føler med dere!!