Abort ved Downs

[Anonym bruker]

Jeg tok for en stund siden abort da jeg fikk vite at fosteret hadde Downs.

Det er mange som har ulike meninger om nettopp den avgjørelsen, og det respekterer jeg.

Jeg erfarte selv at jeg så på dette på en helt annen måte enn tidligere når jeg stod i situasjonen selv.

Grunnen til at jeg skriver inn her er at jeg ønsker å komme i kontakt med andre som har gjort det samme.

Håper på svar.

[Chezka]

Jeg har ikke gjort det, men kommer til å gjøre det hvis jeg ved duotest om noen uker får vite at fosteret har Downs!

 

Jeg forstår fullt ut din avgjørelse, og som sagt vil jeg velge det samme selv.

[Anonym bruker]

Hei, jeg har også nettop vært borte i problemstillingen, men morkakeprøven viste heldigvis at alt var i orden. Jeg hadde tatt abort hvis det var Downs eller en annen sykdom. Jeg blir provosert av debatten som har gått nå i media, der jeg opplever at saken fremstilles veldig ensidig. Men det er jo klart at de som har fått barn med kromosomfeil sikkert har det helt fint også. Poenget er at vi må få velge selv, og at det vlget må respekteres enten det er den ene eller den andre veien.

[sommerbarn_juli08]

Hei! Jeg står midt oppe i det nå..... Er 40 år, førstegangsfødende og venter tvillinger (12+3 i dag)

Jeg var på fosterdiagnostikk i går. I veiledningssamtale fikk vi vite at det ikke kan tas blodprøve som duotest ved tvillinger. Det ble da bestemt at om det var tvil etter ultralyd så skulle det tas blodprøve (trippeltest) og fostervannsprøve. Fikk vite at det var 2-2,5 % risiko for kromosomavvik pga alder, og at det var 1-2 % sjanse for hver av tvillingene.

 

Ultralyden viste at den ene tvillingen så helt fin og normal ut, men dessverre ikke den andre..... Var inne til ultralyd i 1,5 time, to leger vurderte det de så før vi fikk den triste beskjeden.... Når legen forklarte og viste oss på ultralydbildet hva de så, så vi det tydelig selv. Tvilling nr. 2 hadde hevelser og væskeansamlinger i hode, en stor utposning på nakken og hevelser/væskeansamlinger på kroppen.....Vi så også på ultralyden at tvilling nr. 2 beveget seg mye mindre enn den andre. Vi fikk vite at det ikke var sikkert at tvilling nr. 2 ville overleve svangerskapet..... Om det gjorde det ville den ha en eller annen form for alvorlig feil, muligens kromosomfeil.....

Om tvilling nr 2 døde sent i svangerskapet ville det også være stor fare for den andre.... Det ville være mulig å "abortere" det syke fosteret, med en viss risiko for det andre, men om dette ble valget ville det være bedre at dette ble gjort så tidlig som mulig å satse på å berge den andre.... Vi har bestemt oss for å gjøre det vi kan for å berge tvilling nr 1. For oss føles det som det rette.... Venter nå bare på telefon fra Rikshospitalet for å komme dit i løpet av de nærmeste dagene for å få foretatt inngrepet.... Så krysser vi fingrene for at det går bra med den andre....

[onlybea]

Hei!

Jeg er en sykepleierstudent som skal skrive en bacheloroppgave om senabort ved funn av skader hos fostret. Jeg ønsker å høre deres erfaringer/historier om dette. Jeg respekterer alles valg og har taushetsplikt.

Så håper dere kan sende en mail til: [email protected]

Hadde satt stor pris på det!

[LeneSol]

Hei!!! Det skjønner jeg godt!! Jeg var på ul i uke 19. der fant de en nakkefold. Så jeg tok fostervannsprøve, for det kunne downs, turner syndrom eller syndrom ikke er levelig. Men de fant heldigvis ingen feil med gutten min. Men hadde det vært no galt så hadde jeg stoppa svangerskapet jeg også. Mange som mener det er helt feil men da får de bare mene det. Man har liksom et liv selv som man skal leve også.

I dag har jeg en velskapt liten nydelig gutt på 5 uker=)=)=)=)

[Anonym bruker]

Før sambo og jeg ble enige om å forsøke å få barn, bestemte vi oss for å ta fostervannsprøve og avbryte svangerskapet hvis vi fikk beskjed om kromosomfeil.

 

I vårt tilfelle viste fostervannsprøven at alt var i orden.

 

Vi var aldri i tvil om hva vi ønsket, men det er ikke en avgjørelse jeg har gått ut i full offentlighet med. Det er mange der ute som dømmer oss og som synes det er helt forferdelig å ta en sånn avgjørelse.

 

Det kommer jo ekstra godt fram i media i disse dager. Likevel - som en annen skriver her - det er hver enkelt sitt valg. Dessuten; så lenge "samfunnet" har lagt opp til at duotester/fostervannsprøver er lovlige, så må man også forvente at folk tar forskjellige valg.

 

 

[sommerbarn_juli08]

Ja, da er vi hjemme igjen fra Rikshospitalet, og det er ikke tvillinger lenger..... Onsdagens undersøkelse viste det samme som mandagens undersøkelse..... Vi fikk nå noen tall på risiko.... Det var tvilling 1 (den som ville bli født først som var syk) Det var ca 50 % sjanse for at fosteret overlevde svangerskapet.... Om fosteret overlevde svangerskapet var risikoen 50 % for at det var Downs, om det ikke var det kunne det være alvorlig hjertefeil.... Da jeg var passert 12 uker måtte jeg innom abortnemnda torsdag morgen før inngrepet kunne foretas. Det ble utført et vellykket inngrep på formiddagen torsdag. Vi valgte å ikke ta noen fostervannsprøve i etterkant.... Flere inngrep/stikk ville øke faren for spontanabort av det andre fosteret. Etter å ha hvilt en stund var vi inne til ny ultralyd for å sjekke at alt var ok, det var det heldigvis. Vi var tilbake på Rikshospitalet i går formiddag for kontroll før vi reiste hjem. Ultralyden viste at alt var som det skulle. Da det er en fare for spontanabort av tvilling 2 de første par ukene etter inngrepet, ble jeg ble sykemeldt for to uker med beskjed om å ta det helt med ro.

 

Skal til lokalt sykehus for ultralyd/kontroll om ca 1 uke for å sjekke at alt er som det skal... Denne siste uken har vært vanskelig og trist... Vi må nå se framover og håper nå bare at tvilling 2 klarer seg!

[Mortine]

Hei.

Så fint at inngrepet gikk bra, selvom dette må være veldig tøft! En veldig spesiell siuasjon dere har vært /er i. Nå er det viktig å bruke tiden til å "ruge"og til å se framover.

 

Mange x lykke til!

[Anonym bruker]

 

Jeg er visst en av de får som ikke valgte bort et barn med downs.

Er veldig glad for det valget jeg gjorde.

Hun døde helt uventet i uke 40 og livet har vært svart siden.

 

 

[69modell]

Masse lykke til med dere! Dette er jo vanskelige ting uansett, men skjønner veldig godt deres valg. Ville gjort det samme selv.

[Anonym bruker]

Så leit å høre......

Vi gjorde det samme valget som deg - å beholde.

Vi fikk en fin gutt som vi er blitt ufattelig glad i - og veldig stolte av

Jeg tenker med skrekk og gru på at vi faktisk kunne valgt annerledes - og at vi da ikke ville hatt han hos oss...

[Barbamama69]

Jeg beundrer dere som har tatt et slikt valg!!

Jeg har selv et barn med et svært sjeldent kromosom-avvik (partiell trisomi 9) og er nå gravid igjen. Jeg blir 39 år, men har valgt å takke nei til fostervannsprøve. Jeg vil ta imot det barnet som kommer. Disse spesielle barna er virkelig en stor gave, og kan lære verden mye om hva som er viktig her i livet! Jeg ville aldri vært foruten!