fødselsangst etter dødfødsel...

[Anonym bruker]

Har for et par mnd siden født mitt døde barn. Det døde like før termin... Etter denne opplevelsen, som var tøff både fysisk og psykisk har jeg fått helt panikk for vaginal fødsel. Har tidligere født normalt uten noen vanskeligheter. Ønsker et til barn så veldig gjerne, men klarer ikke tanken på en ny fødsel. De minnene fra sist sitter sterkt og jeg er redd for at det denne gangen skal gå galt under selve fødselen. Så jeg ønsker meg veldig gjerne et keisersnitt 2-3 uker før termin... så jeg ikke står så ansvarlig for å få denne babyen levende båret frem og ut av magen... Er jeg helt urimelig???

[Anonym bruker]

Nei du er ikke urimelig, etter å ha opplevd noe så fælt så skjønner jeg veldig godt at du ønsker KS. Kan ikke skjønne at noen leger skal kunne nekte deg dette.

[hormonia&alienimagen <3]

jeg personlig hadde tilta vinkel og vært ødelagt i flere år hvis barnet mitt hadde død i magen min...så nei du har nok på en måte mer solid grunn til å være redd fødsel du....ta ks to uker før termin el noe sånt da vrl....kjenner en som opplevde det samme,hun tar ks en mnd før termin denne gangen for å være "sikker" på at det skal gå bra....

håper for hennes skyld at det går bra og....hun tok det ikke rolig forrige gang....krysser fingrene for deg jeg... =0)

[*Lykkelita*2barnsmor]

Hei

Min mor opplevde å miste min lillesøster to uker før termin, og fødte dermed et dødt barn. Det var selvfølgelig helt grusomt, som det er. Så jeg sender min dypeste medfølelse.

 

Med lillebror, som kom et par år senere, ble hun satt i gang to uker før termin, og ble anbefalt å føde vaginalt, nettopp for å få en positiv opplevelse denne gangen. Hun fikk ekstra oppfølging mot slutten av svangerskapet, og babyen ble også fulgt nøye med før og under fødsel.

 

Det gikk kjempefint, og en sunn, dog litt gul gutt, kom til verden, i noe min mor beskriver som en fin fødsel. Det var jo ikke fødselen som hadde forårsaket dødsfallet på lillesøster, og som jeg forstår heller ikke med ditt lille barn....

Håper du får en fin opplevelse ved neste fødsel uansett. Og ønsker lykke til, og håper du får god hjelp til å bearbeide sorgen.

 

Sender en stor klem til deg.

[Anonym bruker]

Nei, du er absolutt ikke urimelig! Og det tror jeg de aller fleste forstår! Jeg fikk ks uten problemer pga tidligere traumatisk opplevelse (ikke dødfødsel) og mange sykehus tar hensyn til kvinner som har opplevd forferdelige ting! Så jeg tror du får ks uten problemer 2-3 uker før termin ja!

[Anonym bruker]

Hva heter det sykehuset. jeg opplevde en grusom fødsel som jeg sent vil glemme,ente med haste ks etter25 timer, somlet så lenge at barnet satt seg fast langt opp.

[Anonym bruker]

Ahus!!! Ble henvist dit av fastlege/jordmor, fikk time til samtale med jordmor og det ble vel avgjort der og da at jeg fikk ks uten noe mere diskusjon! En utrolig lettelse jeg ALDRI kommer til å glemme!!!!!

[Firekids]

 

Jeg er i samme situasjon som den som skrev første innlegget her...

Hadde dødfødsel i uke 37.

 

Har vært til samtale emd en jordmor uten at det førte til noe annet enn flere tårer. Hun var veldig opptatt av det rent fysiologiske og forstod ikke omfanget av traumen min om å føde et dødt barn.

 

Jeg får nok KS hvis jeg vil det, men har ikke landet enda. Å settes i gang 2 uker før termin vet jeg at mange som har mistet før gjør.

 

Av hele mitt hjerte; lykke til!!

Jeg vet hvordan du har det.

 

[Anonym bruker]

Det er ikke smertene som er problemet (jeg som la inn første innlegg), men de følelsene av å måtte klare det, mestre enhver situasjon som oppstår. Jeg er redd jeg kommer til å få panikk og angst for at alt kommer til å få frem hukommelsen fra døfødselen...Og nå vet jeg at det faktisk er mulig, erfart at det går ann å miste et barn... Man tror jo alltid at det hender ikke deg. Nå hadde ikke fødselen noe med mitt barns død, men jeg tenker enn om jeg ikke mestrer fødselen, så mister jeg neste og. Og enn om det blir komplikasjoner, så tror jeg at jeg tar det som om det verste skjer igjen... Det er en sårbar situasjon å være i, det å føde et barn. Ekstra sårbart når man har født et barn som man visste var dødt...

[Lille:-)]

Mitt andre barn døde i magen i uke 38 - i april i fjor. Nå er jeg gravid i uke 30 og må bare si at jeg kjenner meg veldig igjen i de tankene du har rundt fødsel. Smertene rundt fødsel er det vel ikke noe å grue for. At jeg skal dø selv er vel ikke så farlig det heller - men at det skal skje noe med babyen min, det tror jeg ikke at jeg kan klare igjen.

 

Allerede på første kontroll på sykehuset i dette svangerskapet så fikk jeg vite at jeg får tilbud om et keisersnitt i uke 37 hvis jeg ønsker det. Nå som jeg har kommet såpass langt i svangerskapet så har jeg snakket mer rundt dette både med lege og jordmor. Har ikke landa på noe ennå. De anbefaler jo ikke keisersnitt, så på en måte føler jeg at ansvaret mitt blir bare enda større om jeg velger KS. Gruer mest for ventetida jeg.

 

Selvfølgelig vil en ny graviditet og en ny fødsel minne deg om det barnet som døde. Men jeg tror det er viktig å kjenne på de minnene, selv om de er vonde. På den måten bearbeider vi sorgen. Og hvis vi ikke tør å satse på at det kan gå godt - da har vi mistet håpet. Jeg håper at jeg skal føde et levende barn denne gangen, men jeg tar det ikke lenger som en selvfølge.

[Firekids]

 

Jeg tror følelsen og angsten vi har er både naturlig og vanlig.

Det verst tenkelige har skjedd og så skal vi gå inn i samme situasjon som da det skjedde igjen. De finnes ingen garantt for noe i livet mitt mer... Det er veldig tungt til tider...

 

Jeg vil ha en samtale med Rikshospitalet da det nærmer seg og så vurdere det da. Jeg vil gjerne vite at jeg har muligheten til å velge, men valget har jeg ikke gjort enda.

 

Det var provoserende å møte en jordmor som mest snakket om det fysiologiske ved en fødsel og at en 3. fødsel som ofte går raskt og greit. Det er hverken smerter eller langvarighet det handler om.

Det handler om å reise hjem fra sykehuset med et levende barn...

 

[Anonym bruker]

kjenner meg mye igjen i dine følelser...mamma til to, venter prins...

 

Vet ikke om jeg er sterk nok til å overvinne angsten. Jeg bruker så mye energi på hverdagen for å komme videre, og har lyst til å bli gravid og samtidig kunne slappe av å tenke på at det ikke skal være mitt ansvar at babyen overlever fødselen... Det blir jo ikke helt svart-hvitt... men tanken roer meg veldig. Og kanskje vil det å få velge selv være nok. Kan hende jeg ombestemmer meg og...hvem vet. Har hatt to flotte fødsler og en opprivende og psykisk tøff... Hvem vet... Men først må jeg da bli gravid...det er jo det aller viktigste. Tenker på alle dere som trenger en ekstra tanke.

 

meg som skrev først...

[Anonym bruker]

nei det synes jeg ikke ,skjønner deg godt,jo da kan du få k.snitt ,kan hende du blir tilbudt det uten å spørre engang,jeg mista ei lita jente da jeg var halveis på vei,og det vr fælt nok.men det du har vært igjennom er vondt.men husk at ikke alle fødsler er like og det går nok bra ved neste graviditet,jeg venter en gutt når som helst men har helt panikk fordi jeg fikk vite i dag at han er ca 4.500kg,får muligens k.snitt men er vel sånn med oss alle tror jeg.men du får nok flere rundt deg på s.huset denne gang som følger med deg.

[Anonym bruker]

jeg kan ikke skjønne at man ikke kan få keisersnitt med full narkose når man vet at barnet er dødt. Synes det høres umenneskelig ut å måtte føde barnet vaginalt da.

 

Skjønner godt om du velger ks eller setter igang fødselen tidligere.