hvorfor???!!!!

[Anonym bruker]

hvorfor skjer alt dette nå?

alt driten jeg trudde jeg var ferdig med bare graver seg opp igjen til overfalten.

for å si det kort,så har jeg en forhistorie med depresjon,angst,spiseforstyrrelser og selvskading.

og nå har alt kommet tilbake igjen til lenger jeg kommer ut i graviditeten!

jeg får helt hetta hvis jeg legger på meg,har allerede gått opp 4 kg hittil,er 24 uker nå.vil ikke gå opp mer,så jeg har begynt å tulle med maten igjen...og gruer meg meg hele tiden til fødslelen,og det har jeg gjort siden jeg fant ut at jeg var gravid.

er sinna på alt og alle og vil ikke at kjærsten min skal ta på meg.vil bare ha han til vekk,så vi krangler mye som da utløser selvskadingen det vil si at jeg kutter meg.

 

hvorfor kan jeg ikke bare glede meg???

har snakket med legen om å gå til psykolog igjen,men har aldri følt at det har hjulpet..

 

er det bare meg som har det sånn og at jeg er bare ei psyko jente, eller er det noen andre som kjenner seg litt igjen?

 

takker for alle svar=)

 

[Anonym bruker]

Hei på deg.

 

Ville bare si at jeg kjenner meg 100% igjen... Har selv skrevet innlegget om "erfaring ang innleggelse under graviditeten".

 

Hadde prøvd psykologer en god stund før jeg ble lagt inn. Det ble redningen for forholdet mellom meg og min samboer. Revurderer det på nytt av hensyn til den lille i magen, meg selv og min kjære.

 

Hva med å prøve en annen psykolog? Evt så kan nok legen din ha jevnlige samtaler med deg, og deretter evt foreslå andre muligheter.

 

Du er ikke "ei psyko jente"! Men du sliter høres det ut som, jeg vet det er vondt og vanskelig... Da er det godt med litt hjelp.

 

Ønsker deg all lykke videre på veien, med alt!

 

 

[Anonym bruker]

tusen takk for svar=)

 

ting har ikke blitt bedre,for igår dro gubben. han orka ikke mer av meg....

 

veit ikke om jeg er sterk nok denne gangen..

[Anonym bruker]

Hei! Jeg håper at du drar til legen i morgen den dag!! Du kan ikke ha det på denne måten!!! Prøv å si noe om AKKORAT hvordan du har det, slik at du kan få hjelp til å bli bedre.Det er helt forferdelig når ting blir så vanskelige! Men det er bare en ting man da kan gjøre, for man er ikke i form til å klare det selv, og det er å be om hjelp! Har du noen i familien din som står deg nær eller har du noen gode venninner som kan hjelpe deg? Be om støtte og omsorg og si at du har det vanskelig og tøfft for tiden.Kanskje du ønsker at noen kan bli med deg til legen, for å ha støtte tilgjengelig hvis det skulle bli for vanskelig, og du føler mest for å snu i døra på vei inn til legen.. Men husk bare at du sier at du må ha hjelp NÅÅÅÅ, eller så vet du ikke hvordan du skal komme deg videre i livet. Er det en lege du vet om, som kanskje kjenner deg, og som du syns at det kan være lettere å snakke med, enn en helt ukjent person.. Men skulle ikke det la seg gjøre så håper jeg at du kontakter hvem som helst! Jeg hadde det selv vanskelig både når jeg gikk gravid og etter at jeg hadde født barnet, og jeg måtte selv be om hjelp.. Og da var jeg TEMMELIG syk... Ønsker deg virkelig kjempe masse lykke til og så håper jeg at du søker om hjelp..Og at du får det... Stå på!! Selv om det nå føles HELT FOR JÆVLIG!!