hvordan gikk fødselen deres da, jenter! som forventa?

[line_n & sara]

tviler på at jeg har fått lest noen av fødselshistoriene deres hvis dere la de ut på bim! var jo litt opptatt i november!

gøy med en rask gjennomgang her for den som vil!

 

jeg fikk sara 13 nov, første "symptom" på fødsel starta kl to på natta, svake murringer og blødning, vondt gjorde det ikke før mot ettermiddagen, og da riene kom m fem min mellomrom og varte i ett min, ringte jeg føden, kom inn til en sjekk, m 4 cm åpning, da var kl 18, og riene var begynt å bli vonde! fikk fødestue, m lystgass!!

23.30 var sara ute, etter halvannen time m pressing...puh..

vannet gikk i starten av pressinga, og var misfarga, men ble ikke så engstelig, følte at jeg var i gode hender, og hjertelyden hennes var fin, grunnen til at pressinga tok litt tid, var at riene mine var litt korte, så jeg fikk drypp, pluss at sara stanga hodet litt feil, så legen kom å trua m sugekopp, men jeg fikk henne ut på egenhånd!

 

så fødselen var egentlig ganske bra, hadde lite forventninger, trodde riene skulle være vondere, men de to siste timene var grusomt forj..... vondt! klarte meg fint m lystgass...savner den maska, faktisk!! hehe..

fødte på ullevål, føde b, hvor alle var så flinke og snille!

[Tussa og Sofie]

Det gikk over all forventning egentlig.

Begynte 0430 på natta, våknet av litt "mensvondt" og stod opp. Satt i stua og kjente litt på det frem til 0600. Det varte fortsatt men var uregelmessig og ikke spesielt vondt. Vekket mannen 06 og vi tok tiden, varierte veldig fra 2-3 min imellom til 9 min. Hadde en blødning også og ringte føden da rundt 07, De sa jeg skulle vente til 5 min imellom. I 9 tiden dro vi inn, da hadde jeg hatt ca 5 min imellom siste 1/2 timen. Kom til sykehuset 0930 og ble lagt med CTG reg, tok nesten en time for det var litt dårlig kontakt så målingene falt ut stadig vekk. Riene var litt vondere men ikke så galt at jeg trengte noe sm.stillende. Sa til jordmor da at jeg syntes det trykket både foran og bak, hehe. Hun fant ut at det var best og sjekke og jaggu var det ikke 10 cm. Da fikk de fart på seg og fant en fødestue. Vesla kom 3 timer etter vi kom til sykehuset. Pressriene tok 1 time, og for meg var det for seint for all sm.stillende. Lystgass har de ikke på AHUS.

 

Men det gikk så fint. Pressriene var vondere enn riene synes jeg, men alt i alt en drømmefødsel vel....

[Anonym bruker]

Våknen kl 01.15 og måtte på do å tisse som vanlig, var litt blodaktig slim da jeg tørka meg, men hadde ikke vond og viste jeg skulle til jm tidlig neste dag. Da jeg la meg i senga kjente jeg en begynnende murring, men det hadde jeg hatt i de siste ukene på natt. Etter 30-45 min vekket jeg min samboer for å fortelle at jeg trodde fødselen var i gang. Riene kom tett, men hadde ikkje noe "system", kom to raske og deretter et lenger opphold. Fikk pakket toalettsaker før vi ringte sykehuset. De mente vi hadde god tid og kunne ta privatbil om vi ville. Heiv oss i bilen, oppgiret pga. det som nå skulle skje. På veien økte riene i itensitet og kom med kortere mellomrom. Ikke så langt fra sykehuset gikk vannet og pressriene kom umiddelbart. Endte med at pappan måtte stoppe bilen for å være jordfar får vår nydelige jente kl 03.20. Altså ca 2 timer fra første ri. Alt gikk heldigvis bra med både mor, barn og jordfar. Og jeg slapp unna med å sy ett sting..Utrolig!

[lills og Sondre]

Jeg skulle på overtidskontroll 7 dager over termin. Kjente noe den morgen ved 3 tiden. Hadde vondt (litt mageknip aktig) med 3-4 min mellomrom. Gjorde ikke noe med det, for vi skulle jo til sykehuset kl10. Kom til sykehuset, fikk tatt målinger og var inne hos lege som mente jeg ikke hadde stor nok åpning. Så hun sendte oss hjem og ba oss komme igjen når riene var nærmere! Nærmere enn 3 min tenkte jeg da..? Pluss at vi har 1,5 time reisetid hjem! Ikke aktuelt. Vi var litt i byen og reiste til sykehuset igjen. Da ble jeg lagt inn med 4 cm åpning!

Riene gikk egentlig veldig bra, hver gang de kom koblet jeg ut alt og alle og pustet meg gjennom de! Gikk veldig bra.. =) Fikk tilbud om sm.stillende og badekar men følte jeg hadde det bra sånn jeg gjorde det!

Ene jordmoren skjønte ikke hvordan jeg kunne sitte så rolig å snakke når jeg hadde 5-6 cm åpning. Fikk etterhvert beskjed om å legge meg i sengen!

Selve fødselen gikk greit, vannet ble tatt og jeg presset i ca 1,5 timer. Jeg fikk også drypp og Sondre stanget også hode litt feil! Fikk "trussel" om lege med sugekopp jeg også, men kl03.48 kom lillegutt av seg selv!

Fikk tilbud om lystgass, men for meg vart det mer slitsomt enn min egen pusting!

 

Hadde en fin fødsel på Lillehammer. Hyggelige ansatte der!

[En liten og snart en til]

Hadde kjent litt ubehag hele helga, men veldig svakt egentlig. Gikk noen dager på overtid så jeg var utrolig lei. Natt til mandag den 12 november gikk slimproppen, og utover dagen kjente jeg sporadiske tak i ryggen og magen. Hadde forestilt meg at det skulle gjøre mye mer vondt og ante derfor ikke at noe var igang. Vi gikk og la oss om kvelden og jeg syntes at takene (som fremdeles var veldig svake) kom hyppigere og hyppigere, og begynte å ta tiden i mellom dem uten å si noe til sambo. Det var da 6 min mellom hver. Jeg sto opp og etter et par timer ringte jeg føden og forhørte meg siden vi bor et stykke unna sykehuset. De mente at siden riene var så korte kunne jeg vente hjemme en stund til. Jeg gikk for å vekke samboern min som fikk seg litt av en overaskelse!

 

Riene økte i styrke og vi kom til sykehuset klokka 07.30. Ble sjekket og åpningen var allerede 5 cm. Jeg fikk litt mat og lå i badekaret i nesten 4 timer. Da jeg ble sjekket igjen var åpningen 8 cm, og jordmora regnet med at dette skulle gå ganske fort (men så feil kan man ta!).

 

Riene fortsatte og vannet gikk i fem tida. Regnet da med at vi skulle få litt fortgang, men ny sjekk viste at åpningen var gått tilbake et par cm. Jeg var utrolig sliten, og bedre ble det ikke av at de neste timene fulgte med intense maserier. Selv om jeg var bestemt på ikke å be om epidural var jeg nå villig til å ta hva som helst for å kunne få sove litt. Jordmora mente at epidural ikke var så lurt siden det kunne sinke prosessen, men de satte meg på drypp for å få fortgang. Virkningen av dryppet hadde de nok ikke forutsett. I stedet for fortgang bidro det til å bryte opp riene slik at jeg fikk pauser i mellom og jeg sov (!) i alle pausene sittende i en stol. Sov - tok en ri - sovnet igjen - tok neste ri i et par timer.

 

Ikke før nærmere halv ti begynte jeg å kjenne trykketrang og ble lagt i fødesenga. Jeg presset og presset, men riene var for korte til å gi ordentlig effekt (selv om de økte dryppet). Etter en time ble lege kontaktet siden dette tok sånn tid, men siden forsterlyden var fin gikk det enda 20 minutter før Leonard så dagens lys ved hjelp av sugekopp. 3916 gram og 51 cm lang. Nå skal det sies at an ikke trengte mye hjelp av sugekoppen, men jeg var rett og slett utslitt etter nesten et døgn med rier og 80 min med pressrier.

 

Siden jeg var førstegangsfødenede var jeg veldig spent på hvordan fødselen skulle være, og jeg må innrømme at det verste var at det tok så lang tid, ikke smertene. Gjør det igjen, men håper ikke at jeg får så mye ubehag etterpå neste gang. Måtte sy masse innvendig (fikk det de kalt en eksplosjon), men det plagde meg lite. Verre var det at Leonard ødela noen av nervene mine down there, slik at det gjorde veldig vondt både og stå og gå i 6-7 uker etterpå. På det verste begynte jeg å gråte av et bleieskift og kunne ikke bade han siden jeg da måtte stå for lenge.

[Athravil]

Min fødsel ble ikke som forventet. Med UL termin 12.12 var det noe uventet å få beskjed den 21.11 at "i morgen setter vi deg nok i gang siden du har høye lever og galle verdier" (pga av svangerskapskløe). Etter litt om og men siden jeg ønsket å føde på Kongsvinger endte det opp med at jeg dro inn til Ahus med samboer torsdag 22.11 utpå dagen. Der ble CTG målt og vi fikk snakke med lege og jordmor om det som skulle skje. De ville sette inn kateter og sende meg hjem, for dette kom til å ta tid. Da dette skulle settes inn kom det fra legen "her var det mykt ja, plass til to fingre her". Kateteret var noe ubehagelig, sprengte en del da de fyllte ballongen med vann. En halvtime senere fikk jeg jordmor til å sjekke om kateteret fortsatt satt fast - "du blir visst her i natt du" kom det fra henne og holdt opp slangen... Så litt panisk på samboeren "jammen, baggen er jo fortsatt hjemme jo..."

Han dro hjem for å sove og jeg ble plassert på fødestue siden det var fullt på obs-rommet. Der fikk jeg satt inn en modningspille og ny CTG måling og fikk sovemedisin for å få en god natt. De virket dårlig og jeg våknet stadig av å måtte på do og ikke minst vræl og brøl fra fødende i naborommene...

 

I ni tida om morgenen fikk jeg ny modningspille og CTG måling, samboeren dukket opp med bag. Så var det mye venting og litt vandring i gangene. Kl to ble vannet tatt og vonde rier satte i gang. Antar jeg da hadde en 4-5 cm åpning og hadde ikke hatt noen smerter til da, men mange kynnere. Jm mente at kynnerne nok var mer rier og antakelig hadde vært det i lengre tid, siden de var såpass kraftige og hyppige og jeg så myk og moden. Har gått med hyppige kynnere siden uke 15, så har vært rimelig vant til dem.

 

Siden jeg ble satt i gang måtte jeg være tilkoblet et utall av ledninger, CTG målinger av magen min og hodet til babyen. Jeg fikk derfor ikke lov til å bruke dusj eller bad, noe jeg hadde ønsket. Ahus har ikke lystgass så smertelindringsvalgene var begrenset. Prøvde akupunktur, med de hjalp ikke særlig. Jeg var heller ikke mentalt forberedt på at riene var rett og slett menssmerter og at jeg reagerte på dem som vanlig. Jeg blir svimmel, kvalm, kaldsvetter og vil rett og slett bare gå på veggen... Som "vanlig" kastet jeg opp, men smertene ble jo ikke borte! "argh". Samboeren masserte korsryggen og jeg måtte gi opp å stå/vandre på den lille kvadratmeteren ledningene gav meg. Lå deretter i min egen lille verden i senga. Jm pushet så og si epidural på meg rett og slett for å å kunne kommunisere med meg. Jeg tok med glede i mot, selv om jeg egentlig ikke ønsket meg epidural.

 

Anestesi legen kom og trengte flere forsøk i ryggen, da kateteret endelig satt så var det defekt... og hun måtte begynne på nytt. Hun "kjeftet" når jeg rykket til fordi hun traff nerver... Jeg som var så flink å sitte stille i smerterier. Jm var ikke blid på anestesilegen, siden hun "mishandlet" ryggen min. Jm lurte på om jeg ville ha morfin i stedet, men siden jeg allerede var bedøvd i ryggen ville jeg bare bli ferdig. Klarte ikke ta stilling til en ny type smertestillende der og da.

 

Endelig satt epiduralen og smertene avtok og jeg fikk slappe av og hvile en liten halvtime, for da klokka var ca sju/halvåtte kom trykketrangen... Hadde fortsatt bare 9 cm åpning. De var heldigvis ikke vonde (muligvis takket være epiduralen) men det var krampe i hele kroppen og utrolig vanskelig å la være å trykke. Pusta og pusta men kroppen levde sitt eget liv. Fødselslege ble tilkalt for vurdering om jeg kunne begynne å presse, "mot" mitt ønske måtte bena opp i bøyle, jm mente det var best pga av overvåkning, ledninger osv. Første legen kom og sa ja, jeg pressa og pressa. Ingenting skjedde, og jm oppdaget en kant som sperret. Ny lege, jeg måtte slutte å presse. Tror de skrudde opp epiduralen, men det hjalp lite. Første legen inn igjen, "bare trykk". Ingenting skjer. Andre legen kommer inn en stund senere, "bare trykk og tilkall meg om du er usikker igjen", sier han til jm. Selv jeg får med meg at jm ikke er blid - hun mener ting tar for lang tid og tilkaller ikke lege fordi hun er "usikker". På et eller annet tidspunkt blir det målt feber på meg og jeg får antibiotika.

 

jeg har nå ei jordmor/barnepleier (usikker på hva hun var) regelrett hoppende oppå magen, samboeren dytter i nakke rygg. Jm tøyer og jeg presser og får endelig hodet ut med mye vræl og ul. Så sitter skuldrene fast også, ny runde med hopp og dytt. Press og uling fra min side og jm "lå og drog" som både gubben og gamla i en og samme person. 22.23 kjenner jeg endelig babyen skli ut og alt av press og trykk og vekt blir borte. Plutselig er rommet fullt av folk, babyen er stille og blir lagt i en babyseng med x-antall mennesker rundt. Ser ikke hva de gjør og jeg er utslitt. Må selv spørre om det går bra, får til svar at jada, men den er litt slapp. Spør så om det ble jente, som UL indikerte, det er det. Endelig kommer det et klynk fra barnesenga, jeg sender samboeren bort for å se. Får vite at hun er ei stor og flott jente med masse mørkt hår. Klarer å få ut en kommentar om at hun skal være 3 uker for tidlig, noe ingen kan skjønne. Hun er fullbåren, ingen tvil om det, så jeg antar instinktet mitt i starten av svangerskapet stemte, jeg skulle ha et november barn, ikke desember (menstermin 2.desember). Når de løper ut med senga kommer han tilbake og forteller at hun var søt . Får beskjed om at de har tatt henne ned på nyfødtintensiven i 10. etasje.

Var glad samboeren ble hos meg mens jeg blir sydd, fikk 3 sting utvendig og et par innvendig. Det gjorde faktisk kjempevondt, til tross for bedøvelse... Så sender jeg ham ned for å passe på henne mens jeg blir vasket og stelt. Han kommer opp igjen og rapporterer at det går bra med henne. Jeg blir trillet på badet for å sjekke at jeg får gått på do. Blir så å bli trillet ned på intensiven og jeg får endelig se jenta mi. 3900g 52 cm og 37cm rundt hodet var grunnen til alt trøbbelet. Legen kommer og forteller at hun har litt pusteproblemer og må ligge med C-pap for å få det på rett kjøl.

 

Dagen etterpå får vi vite at hun er litt kald, har vondt i hodet pga stanging i fødselskanalen og får antibiotika pga av CRP verdier. De antar det var pga av jeg fikk feber. Hun må derfor ligge på overvåkning til de er sikre på at det ikke er noen infeksjon. Hun puster nå selv, men er fortsatt veldig slapp og får morsmelk via sonde. jeg blir oppfordret til å pumpe meg slik at hun kan få min råmelk.

Det blir etterhvert også konstatert kragebeinsbrudd og bilyd på hjertet. Sistnevnte ble grundig undersøkt, tror det var 3 UL av hjertet hennes, men det viste seg at det kun var litt støy fra lungene og alt hadde lukket seg fint i hjertet slik det skulle. Hun ble en "populær" dame og leger kom med studenter for å se og høre på bilyden...

En uke etter fødselen er de helt sikre på at det ikke er noen infeksjon, amming er kommet på rett kjøl og vi får lov til å reise hjem. Hun hadde gått ned en god del og ikke begynt å gå opp igjen, så vi får beskjed om å få henne veid på helsestasjonen mandag.

 

På helsestasjonen viste vekta omentrentlig fødselsvekt igjen, så vi trengte visst bare å komme hjem og få litt fred og ro rundt oss.

Nå er Åse snart 2 måneder, kragebeinet er grodd og hun er over 5 kg, smiler og pludrer og er stort sett en fornøyd, blid, aktiv og sulten vakker pike.

 

Puh, ble visst langt dette her.

 

 

[Belle&Mini]

Da Tine Isabelle ble født.

Onsdag 07.11.07 på morningen ringte de meg fra ullevål ang svar på noen blod prøver kvelden før pga mistanke om svangerskaps kløe. Det viste seg at jeg hadde litt for høye lever verdier… Prøvene var ikke helt sikre men siden jeg var så nærme termin(11.11) og de hadde god kapasitet akkurat da ville de sette meg i gang. Lettere skjelven,nervøs og veldig spent ringte jeg samboeren min og sa han måtte komme hjem. Prøvde samle tankene,tok meg en god dusj og pakket det siste. Kjempe spent over hva som ventet satt vi oss bilen mot ullevål :0)

 

Kl 13.30 fikk vi et rom hvor jeg ble lagt på en seng med ctg. Lå sånn en time for så å få modnings gele. Legen kom inn og fortalte litt om hva som skulle skje,satte inn gelen og sjekket åpning(1 cm) Så var det bare å vente på rier. Dette kunne ta tid og måtte regne med ny gele morningen etter. Så vi gikk oss en tur ut for å spise. Kl 18 begynte jeg så smått og kjenne noe. Men ikke så mye verre enn jeg hadde hatt det de siste dagene. Timene gikk og riene ble sterkere men uregelmessige. Rundt 20 var de ganske så vonde og jordmor foreslo en varm dusj. Det var så utrolig deilig og hjalp masse på smerten ) så jeg ble der leeenge. Etter en stund foreslo jordmor at jeg skulle prøve saltvanns injeksjon rett under huden der smerten satt. Prøvde dette men synes ikke det hjalp. Kl 22 fikk jeg en smertestillende pille så jeg kunne prøve sove litt siden riene var så uregelmessige og ikke tok seg opp. Ventet i 40 min på virkning. Men da skjedde det virkelig noe. Riene ble mye mye vondere nå og kl 23 sjekket de åpning igjen.3 cm… Riene kom med 2 min mellomrom og varte i 1,5 min…Så nå skjedde det virkelig ting. Kl 23.15 var det inn på fødestua og på med lystgass ) Lå med gass maska(hehe) en stund og de hjalp på noen rier men begynte så å kaste opp. Det var nok blanding av gassen og smerten…så orket ikke den noe mer. Riene var sykt vonde og jeg holdt på å knekke hånda til samboeren hver gang. 23.50 ca ble åpning sjekket på nytt,nå hadde jeg plutselig 8-9 cm åpning og Ca 00.10 var epidural satt :0) Gikk fra 3 cm til 9 på en time,fort!! Tok litt tid før epiduralen virket,de stakk feil og måtte sette den på nytt. Lå i 20 min med pressrier og 00.53 var skatten vår ute ) 2929g 47cm og 33ho. Tre dager før termin…og en kjapp fødsel.

Det var en himmelsk følelse og kjenne hun kom ut få henne på brystet og all smerte borte.

Slapp unna med noen skrubb sår og et par små sting ) så må si jeg hadde en fin fødsel. Ubeskrivelig vondt ja. Men det er helt klart verdt all smerte!! Og rart nok blir den fort glemt. Gjør dette igjen ) Er så gla jeg har fått oppleve det å føde et barn!!

 

 

[catho]

torsdag 15nov hadde jeg time hos jordmor kl 0900. da jeg gikk kom på kontoret hennes gikk vannet. det ble en stor dam rundt meg og jeg var helt fortvila. det var jo en uke til termin og jeg var ikke klar for dette. blodtrykket mitt var høyt så jeg ble lagt inn. fikk ringe samboer og han kom i 11 tiden. hadde bare små rier å ingenting regelmessig, 3cm åpning. fikk fødestue og natten gikk med bare små rier å jeg fikk ikke sove. dagen etter på skulle jeg bli satt i gang. måtte ut av fødestuen for noen andre trengte den. der satte jeg på gangen i senga mi og vae kjempe trøtt, fikk ikke sove pga all trafikken i gangen og all skriking av fødende kvinner. fikk drypp kl 14.00 og riene kom godt i gang. kl 18.00 var det så vondt at jeg ville prøve lystgass, denne fungerte dårlig siden di hadde koblet opp oksygen. fikk prøve akupentur uten virkning. så fikk jeg epidural, dnne synes jeg fungerte bra i en liten time, jordmor økte dosen uten hell, jeg bare hylte og skrek etter mer smertelindring. jeg fikk på fyll av eepuduralen 2 ganger men det var like jævelig. jeg hylte o skrek som aldri før. kl 21.00 sov jeg mellom riene mine, di hadde et opphold på 10 sek. å varte i en evinghet. jeg hadde da 6cm åpning. så det var lite fremgang. lillegutt fikk noe på hodet, og han hadde set kjempe fint, det var værre med mora. jeg hadde pressrier på 6cm åpning og lillehutt kom ingen vei og jeg var helt utslitt.kl 23 kom min redende engel, Adrian heter han. han så på meg skjekket åpning og ristet på hodet. så sa han "gjør henne klar til et hastekeisersnitt" jordmor tok av dryppet og jeg kom til himmelen.. riene var borte vekke. de hadde økt dryppet fra 15-160 da kunne di ikke di meg mer. dette var max. på vei ned til opperasjon sovnet jeg. våknet med masse slanger og stikk i armen. samboer var der også. så begynnte di og skjære i magen og det svir som aldri før og jeg hyler til. spinalbedøvelsen fungerte ikke og jeg ble lagt i narkose...

Dette er det verste jeg har opplevd, jeg gråt i flere uker etter fødselen. jeg gråter når jeg kjører forbi sykehuset og tenker mye på dette. nå går det litt bedre, har fått snakke med folk så kan hjelpe meg gjennom dette. Gruer meg i hel til neste svangerskap.

Dette gikk ikke etter planen

 

 

 

 

 

[Kris, 061107 & 260610]

Hei, hei, jeg tror egentlig ikke jeg hadde noen forventninger til fødselen, annet enn at jeg hadde forbredt meg på en laang fødsel, siden jeg var førstegangs, og moren min hadde det med meg( hadde veldig likt svangerskap og gikk like mange dager på overtid som henne).

 

Vel, på termin dato som var den 26/10 var jeg såå klar for å få ut prinsessen, men skjønte tidlig den dagen, at det ikke kom til å skje noe, alt var som før... Så da startet overtiden, og jeg må si at overtidsdager er tøffe, men går og venter og kjenner og får den ene nedturen etter den andre når det ikke skjer noe :-)

Men, men, så kom vi til mandag den 05. nov, da var det tid for overtidskontroll nr 2 hos JM. Alt var fint, og hun ville undersøke meg, og det var en liten opptur, jeg hadde nemlig 2 cm åpning, og var moden, men hun syntes ikke sf målene hadde økt noe særlig siden sist kontroll, så hun kranglet meg inn på en overtidskontroll på Ullevål dagen etter, altså 6/11, da var jeg 11 dager over termin,

 

Dro hjem fra JM, og la meg til å sove, siden det mest sannsynnelig kom til å starte dagen etterpå og ville være uthvilt :-) Men det skjedde ikke så masse mer, så jeg forbredte meg på å bli satt i gang dagen etterpå. Kvelden kom og jeg sendte samboeren i seng i 21.30 tiden, ville at han skulle være uthvilt til dagen etterpå.. Selv føltes alt som normalt og jeg drøyde den, visste jeg ikke ville få sove allikavel, var så spent på hva morgendagen ville bringe.

 

Men kl 00.30 gikk jeg til sengs, og holdt akkuart på å sovne da den første rien kom., og sant som man sier, man kjenner forskjell på rie, og kynner.. Men, men, tenkte jo at de var ikke neo å stresse med, tar jo lang tid, så lot mannen sove videre, men kl 01.30 måtte jeg vekke han, hadde så vondt og det tok ikke mer enn 7 - 10 min mellom hver rie, men de varte ikke noe særlig lengre enn 30- 30 sek. Men da ringte jeg ullevål, og de ba meg prøve å vente til de varte i 1 min. Så jeg gjorde som de sa, gikk i dusjen, men det var ikke noe for meg, syntes ikke det lettet på vondtene, men satt der i 30 min, da kom sambo og hentet meg, for han hadde stått utenfor å tatt tiden, nå varte de i 1 min, og var bare 6 min mellom hver. Så 02.30 ringte jeg Ullevål igjen og fikk beskjed om å komme. Vi ankom Ullevål, føde avd B kl 03.40, da fikk vi ett mottaks rom, da det ikke var noen fødestuer ledige, og jeg ble sjekket av JM, og da kom nedturen, var nemlig ikke mer enn 3 cm.. trodde jeg skulle dø, så vondt og så liten åpning :-( Men hun stippet meg skikkelig, og fy.. det var ubehagelig, og jeg hadde masse vondt. Hun stusset også på at åpningen var så liten, for riene var tett og sterke i følge ctg målingene...

Til slutt visste jeg ikke hvordan jeg skulle ligge eller stå når de kom, det var sååå vondt, så jeg forsøkte dusjen igjen, etter masse mas fra JM'en, og når jeg endelig kom inn dit og varmen hjalp litt kom hun og hentet meg ut, for da hadde hun hentet anestilegen, og anbefalte meg epudiral pga sterke rier, og jeg sa at det var helt ok, det gikk fint å sette den, og 5-6 rier etterpå kjente jeg ikke noe... Så utrolig deilig, ble sjekket igjen., og vips, da hadde jeg 7 cm.. Kl halv syv ble jeg flyttet inn på fødestue og 8 cm åpning, Men vannet hadde ikke gåt, så de valgte å ta det, det viste seg å være veldig misfarget, så de tok PH verdi prøve av lille Cerine, mens hun fortsatt var inni magen, den var fin. Jeg lå der med epudiral og hadde det egentlig helt greit, slappet av, og skravlet med sambo og JM, klokken åtte følte jeg at jeg måtte skikkelig på do, og JM sjekket, joda, her var det full åpning, men da ble jeg plutselig skikkelig redd, hun sa det bare var å presse når jeg følte for det, men neida sa jeg, trenger ikke det enda :-) Skjønte at det ville gjøre veldig vondt og hadde ikke lyst til det da :-) Riene tok seg veldig opp nå, og selv med epi kjente jeg de godt.. Men kl 09 kom legen inn igjen, hjertelyden til babyen var ustabil føyk opp og ned, han forklarte at dett var vamlig når de tok vannet, babyen blir stresset..

Og han undersøkte meg igjen og fant ut at hun lå litt skjevt, litt for masse til venstre..

da besteme han seg, både fordi hun lå skjvt og pga hjertelyden at hun skulle ut, med hjelp av vakium, jaja tenkte jeg, bare å føye seg her.. Koppen ble satt på hodet hennes( det gjorde forferdelig vondt) og så fikk jeg beskjed om å presse på neste rie... Og den kom nesten med engang, presset så jeg trodde hodet skulle eksplodere, plutselig sier legen at jeg skulle stoppe, han måtte nemlig klippe,.. Fy tenkte jeg og nektet han først, men så sa han at han bare skulle klippe litt, og det var jo egentlig ikke noe jeg kunne gjøre, og n¨år han hadde gjort det fikk jeg beskjed om å presse igjen på neste rie, den kom etter 3 min, og jeg presset til jeg var blå, og plutselig kjente jeg ett blup, og skjønte hun var ute, hun gråt litt og kom opp på magen min, og dermed var den vakreste babyen ute, 2730 gr, 49 cm og 35 cm rundt hodet :-)

Hun var mindre enn forventet, men de tror hun gikk ned på overtid, morkaken var nemlig misfarget... Men i dag er hun 10 uker, veier 5000 gr og er 60 cm, så de vokser fort.

Glemte forresten og skrive at 09.52 var hun ute 6 1/2 time etter vi ankom sykehuset. og selve utdrivningsfasen tok kun 15 min :-) såalt i alt en lett fødsel... Gjør det gjerne igjen. legen klipte forøvrig kun slik at jeg måtte sy 3 sting,

 

[Amanda-]

utrolig fort glemt.. nå er der 2 mnd siden.. og det er akkuratt som det aldri har skjedd.. hehe.. det var vondt.. riene ivertfall jeg tok meg vann over hode og SKULLE ikke ha epidural. men skal si jeg var glad når damene i grønne frakker kom.. hehe.. helt fantastisk opplevelse hele greia egentlig=)=) alt gikk bra 20timer fra første stikk til hun var ute=)

[Tony Soprano]

Lille Jenny Elise kom som en stor overraskelse får jeg si!

Hadde termin i begynnelsen av desember, men allerede natt til 2 november kom hun, helt uventet av seg selv.

Var en helt vanlig dag egentlig. Fortsatt lenge til termin -5 uker. Dessuten regna jeg nesten med å måtte gå på overtid. Så tenkte ikke på fødselen i det hele tatt.

 

Er jo førstegangs så grua meg endel til fødselen. Visste ikke hva jeg kunne forvente. Tenkte bare at det kom til å bli forj...og ta laaang tid!

Men altså, i 23:30-24 tida, da vi la oss, tissa jeg helt plutselig på meg. Gikk på do, men kom ikke så mye mer. Fikk også plutselig vondt nederst i ryggen. Tenkte vel litt på om det kunne være fødselen som var igang, men feide det fort bort. Var altfor lenge igjen til det. Bare ønsketenkning... Vel, da klokke ble rundt 01 nesten tvang samboeren min meg til å ringe føden på Ullevål. Jeg ville ikke, for tenkte at jeg bare plaga dem, og det VAR jo IKKE fødselen. Unnskylte meg fælt da jeg snakka mmed jordmor og forklarte situasjonen. Hun lurte på om det var vannet som hadde gått, men jeg var ikke sikker. Hun ba meg vente og se om det kom mer.

 

Det gjorde det ikke. Men ryggsmertene ble vondere og kom i tak. Etterhvert begynte vi å ta tidenmellom dem. Var vanskelig fordi det var så fryktelig uregelmessig. Alt fra 23 min til 10 min -kanskje mer. Derfor tvilte jeg også på at det var fødselen som var i gang. Men tilslutt gjorde det så vondt at jeg måtte holde meg fast i sengegjerdet når takene kom. Prøvde å gå litt rundt. Klagde fælt. Da klokka ble ca 02:30 ringte vi føden igjen, og da fikk jeg et par lette kramper mens jeg snakka med henne. Hun sa at vi kunne jo komme ned for en sjekk.

Skal si samboeren min fikk fart på seg! Jeg rakk akkurat å røske med meg kameraet på vei ut -just in case... Men regna jo med å bli sendt hjem igjen. Og noen sykehusbag hadde vi ikke fått pakka. Vi dro som vi var. Ca klokka 03 ble jeg undersøkt på et undersøkelsesrom. Og gjett hva? 6-7 cm åpning! "Dere blir foreldre i natt" sa hun. Jeg ble livredd! Nesten panisk. Følte meg overhodet ikke klar. Hadde jo mange uker igjen! Dette ga jeg klart uttrykk for, men det hjalp ikke stort... En halvtime eller no seinere undersøkte hun meg på nytt, og da tok hun vannet på uhell. Og da ble riene vonde.

 

Og på toppen av det hele skulle jeg få klyx for å tømme tarmen. Det var en meget ubehagelig opplevelse. Satt på do og det rant av meg, samtidig med så sterke rier at jeg nesten ikke greide sitte stille. Gråt og klagde.

 

Så rett etterpå ble jeg vist inn på en fødestue. Og akkurat da jeg skulle til å legge meg opp i senga, begynte pressriene. Måtte ha hjelp til å komme meg opp i senga, for det kjentes ut som at hele hode var på god vei ut.

 

Nå var det tid for å presse. Jordmor sto på den ene siden av senga og sambo på andre, og ble bedt om å sette føttene mine på hoftene deres og presse så mye jeg greide når riene kom. Var forferdelig vondt og orka ikke si noe eller se på noen. Men det gikk veldig fort.

Etter 20 min med pressrier kom vesla ut. Klokka 04:50. Var så sjeleglad for at det var over at jeg ikke greide tenke på noe anna. Fikk henne ikke opp på magen med en gang. De tok seg goood tid og tørka av henne, tulla henne inn og sambo fikk klippe over navlestrengen, mens hun lå mellom beina mine. Så ikke noe av dette fikk jeg sett.

Først etter det fikke jeg henne innpakka opp i armene. Hun var helt utrloig nydelig! 2600 gram, 46 cm lang og 31 cm rundt hodet.

Og til min store lykke: ikke en eneste liten rift. Ingenting!

 

Føler meg veldig heldig. Hadde en særdeles lett fødsel. Særlig til å være førstegangs fødende. Det hele tok i underkant av 5 timer. Og det var jo bare de siste 2 timene det egentlig gjorde spesielt vondt.

Dette gjør jeg mer enn gjerne igjen! Den beste opplevelsen i mitt liv!

 

Så, nei den ble ikke som forventet -den ble 100 ganger bedre enn jeg noengang hadde drømt om!

 

 

[mammaen til Dennis Colin<3]

jeg vil si jeg hadde en kjempe fin fødsel, jeg hadde termin 10 november den morningen der kl. halv 8 begynte jeg og få smerter i lårene begynte og lure på om jeg fikk bekkenløsning for jeg skjønte ikke hvorfor jeg fikk så vondt i lårene så gikk jeg en tur på do og da gikk vannet mitt det stoppa aldri heller.. det bare rant og rant.. og rundt klokka 8 hadde jeg så kraftige smerter i både lår, mage og rygg.. puuh.. pang så hadde jeg rier så deg sang.. ringte til typen for han hadde dratt på jobb i 4 tiden på natten, han kom så fort (trodde ikke det gikk an og bruke ett kvarter til strømmen og til sandaker hehe) jeg ringte føden og de ba meg om og komme selv om det var fullt på ullevål fødeavd a.. når jeg kom dit var det 2 min mellom vær rie og når de liksom skulle gå over var de fortsatt der det var en smert uten like.. uanz jeg fikk rom faktisk nesten med en gang, stoppa to ganger på vei til fødestua av rier=) jeg hadde bestemt meg at jeg ikke skulle ha epidural men den skreik jeg om allerede før jeg hadde fått noe rom hehe.. når jeg fikk den gikk alt fint hadde ikke vondt lenger det var godt fikk mat og prata litt med samboeren min.. rundt kl. 6 på kvelden begynner jeg og kjenne trykketrang og jeg pressa og pressa.. samboeren holder meg i hånden og mamman min sto på andre siden og akkurat når hodet til dennis kom ut kløyp jeg mamma så hardt at hun fikk svært blåmerke hehe fikk litt panikk når huet kom skreik veldig høyt.. også var han ute klokka kvart over 7 på kvelden var verdens vakreste gutt født=) han var 3102g 50cm 34 rundt hode.. samboeren min klipte navlestrengen og jeg fikk han opp på magen og jeg gråt har aldri opplevd noe så fint i hele mitt liv.. Jeg fikk bare skrubbsår på sidene så sydde bare to bittesmå sting på sidene så var det klart!!

 

det var min fødselhistorie.. nå lever vi ett liv i sus og dus=)

[Gjest]

Fødselen min gikk fint,men litt fort..hadde en veldig "enkel" fødsel 10 dager over termin hvor jeg var hjemme helt til vannet gikk var hjemme med rier fra ca 8.30-14.30.Grunnen til at jeg ble hjemme så lenge var at det var fullt på alle sykehus i oslo..det stresset meg litt,og når jeg (endelig)kom til sykehuset tok det 1 1/2 time før jenta var ute..riene hjemme var vondere enn å presse henne ut.Det var vaktskifte da vi kom frem til sykehuset så sambo var alene med meg frem til 10 cm åpning,og først da ble jeg skrevet inn på sykehuset..det er jo også noe å ha i journalen sin da!

Hadde en flott opplevelse på Ullevål!

Jeg la inn fødselshistorien min her inne,så skal se om jeg finner den igjen og lime den inn hit;o)

[Gjest]

8.15 våknet jeg med litt vondt i magen..sto opp og satte meg i stuen,men tenkte ikke på at det var noe annet enn "mensenmurringer" som jeg hadde kjent en god stund..de gikk ikke over,så tok tiden og så at de kom hvert 10ende minutt..tenkte fremdeles ikke helt klart på at dette var rier,men ble ganske spent..

9.30 ringte jeg sambo som var på jobb og fortalte at jeg hadde vondt i magen,og at hvis det evnt. skulle skje noe i kveld burde han kanksje komme hjem og sove litt;o)vi hadde jo ikke sovet så mye den natten...

Sambo tok seg god tid hjem, pakket sammen kontoret, sa hadet til kollegaer og dro innom butikken før han kom hjem og fant meg tilbake i sengen, for nå var det begynt å gjøre mer vondt..jeg prøvde å ta tiden selv,men syns det var tryggest å la han gjøre det..hvert 6 minutt kom takene rundt kl 10. Vi fant ut at det var best å ringe føden for å gjøre dem klare på at vi kom i løpet av dagen.

Det var ikke bare bare å snakke med sykehuset..det var nemlig opptatt signal på tlf og da vi endelig kom frem på linjen kl 11 kunne de fortelle meg at det var fullt på sykehuset(!)De sa at de skulle se hva de kunne gjøre og ringe meg tilbake..

Vi ventet en stund på tlf men så at riene min ble tettere noen ganger hvert 5 minutt og noen ganger hver 3 minutt.Så vi ringer dem opp igjen, kl 12 og det tok 10 minutter å komme igjennom på linjen for det var stadig opptatt, og det er fremdeles fullt på sykehuset, får beskjed om at de skulle ringe meg tilbake..

Kl.14 går vannet og jeg roper på sambo, nå kjente jeg at dette kan bli en hjemmefødsel, og får litt småpanikk..har ikke sett for meg at sambo skal ta i mot barnet,han skulle ikke engang klippe navlesnoren!

Sambo ringer til sykehuset igjen og de sier nok engang at de ringer oss tilbake, men endelig gjorde de faktisk det (etter 5 minutter) og sa at de hadde ordnet plass til meg. Phu!

Vi tok taxi til sykehuset og var fremme ca 14.45, taximannen var ikke helt begeistret og mente vi skulle ha sykebil fordi jeg hadde så tette rier.

Når vi kommer frem får jeg med en gang en fødestue,tror de skjønte at det ikke var lenge igjen. En jordmor kommer inn og kunne fortelle meg at jeg har 4 cm åpning

Men tro det eller ei så får vi beskjed om at det er vaktskifte! Så jeg får lystgass og sambo blir alene med meg til ca 15.30 hvor jeg sier "nå kommer babyen!""du må få noen hit"

En fantastisk jordmor kommer inn til oss og kan fortelle meg at jeg har helt rett, 10 cm åpning og det er bare å begynne å presse..jeg spurte om smertestillende eller klyster,men det var jo forsent.

16.26 kommer prinsessen min ut, og det var helt fantastisk! Riene før på dagen var nokså vonde,men å få lov til å presse og det å press henne ut var ikke så vondt.

Jeg og jordmor hadde et god samarbeide som endte med at jeg ikke revnet eller ble klippet og prinsessen vår ser ut som en liten keiserinne helt uten merker etter fødselen. Kan nesten ikke få rost denne jordmoren nok:o)

I journalen min står det at jeg kom inn på sykehuset med 10 cm åpning, for før vaktskiftet var jeg ikke skrevet inn enda haha

Selvom det ble en de venting på tlf osv..er jeg kjempe fornøyd med Ullevål, både barnepleier og jordmor under fødselen skulle hatt vinger på ryggen(som jeg sa til dem etter fødselen)og personalet på hotellet var fantstiske.

Tror kroppen min er skapt for å føde jeg;o)

[Gjest]

 

På kvelden 19/11 når jeg dusjet kom slimproppen..Men jeg skjønte ikke at det var den..Det var bare helt blankt slim. Og jeg trodde slimproppen skulle være blodig..Tenkte ikke noe mer over det. Vi la oss og våknet på morran uten noe mer tegn.Jeg hadde termin 20/11..

Men utpå formiddagen på termin begynte jeg å kjenne små murringer..Disse var veldig svake. Så sa ikke noe til noen. Klokka 17 hadde vi inviter ett vennepar på middag. De reiste i 19 tiden. Murringene var helt svake enda.

 

Klokka 20.30 gikk plutselig vannet.. Og vi reiste opp til sykehuset på sjekk. (rutine ved SUS) Hjertelyden var litt ujevn så de ville ikke sende meg hjem. (hadde ikke begynt få rier) Vi fikk et rom sammen jeg og sambo..som vi skulle sove på til dagen etter. rundt kl 23 begynte riene. Og de kom med 2 min mellomrom fra de startet..De skjekket åpning i 01 tiden..2 cm. Nedtur. Hele natten gikk..kl.5 på morran fikk jeg Petedin..Den merket jeg ingenting til..Og nå var jeg veldig sliten..Klokka 7 kom verdens herligste jordmor. Hun tappet i badekaret til meg, ga med akupuntur og lystgass. Hun sjekket åpning, nå var det 4 cm. Enda mer nedtur..Hadde hatt kjempe vonde og intense rier fra kl.23..lå i badekaret ca 2 timer..dette og lystgass hjalp litt. klokken 11 kom jordmor inn å sa at jeg burde ta epidural.. Og det gjorde jeg. Nå var jeg sulten og utslitt og trengte litt hvile. Riene fortsatte..men de satt på drypp for å få fortgang i det hele..Noe som ikke hjalp. Kl 15 hadde jeg fortsatt 4 cm..og den snille jordmora gikk av vakt..NEDTUR!!! Det kom inn lege for å sjekke meg..og de begynte å snakke om keisersnitt..siden det ikke var noe fremgang. De tok av dryppet, for at jeg skulle få litt mer pause..Men da begynte det å skje litt mer..Riene ble lengere av egen maskin. og nå var klokken 17 og jeg hadde 7 cm åpning. Endelig..Må legge inn her at jeg hadde ikke klart meg uten den fantastiske samboeren min..Han var utrolig støttende og motiverende.

 

Jeg begynte å få trykketrang klokken 18.30 ca..Pressriene var veldig intense og vonde. Og jeg lå å presset i nesten 2,5 timer. Hodet var helt jæ.... å få ut. Hadde jordmorstudent som skulle lære seg finskegrepet.. Og når de ba meg slutte å presse med hodet midt i åpninga trodde jeg ikke at jeg skulle klare mer..Det var VONDT!! Men så kom hodet ut..og rett etterpå kom jenta vår. Hun var ganske blå og stille med engang. De måtte suge henne. Så hørte jeg noen små skrik :D

 

Og lille store Ada var født.. kl.20.52. 24,5 timer etter vannet gikk. Og hun var 4478 gr 50 cm og 36 HO. Jeg er veldig tynn selv vanligvis..så hadde de visst hun var så stor, hadde de ikke latt meg føde henne. Hun hadde for liten plass i bekkenet..derfor hadde jeg 4 cm åpning i 8 timer.

 

Men nå har jeg glemte hvor ille det egentlig var..Utrolig det der :D

 

Nyter tiden hjemme med Ada

[Gjest]

Jeg vett ikke helt hva jeg hadde forventa av fødselen.

men jeg fikk rier den 17 november klokken 23.30, da sa jeg til sambo, at det var lurt av han å sove noen timer. klokken 01 ringte jeg til mine foreldre for da måtte de passe den eldste gutten vår. kom inn på sjukehuset med tette rier og klokken 02 va jeg lagt inn med lystgass. lille prinsen såg dagens lys 18 november. hadde lystgass som eneste smertelindring, greit det også.

halv ni kom han ut. selve utpressinga tok 27 min.

 

[Silje *trebarnsmamma*]

Jeg ble igangsatt på 12. dagen etter termin. Ingen åpning, ingen rier og kun litt moden...Fikk modningspille kl 09.30, lå med ctg-registrering. Møtte opp på føden igjen kl 14.30 til ny registrering. Hadde da fått noen regelmessige vondter nederst i magen, som strålte nedover rompa, hoftene og lårene. De kom ofte, men varte knapt 20 sek.

 

Ble undersøkt kl 15.45 og hadde 4 cm åpning og de kunne ta vannet. Det var misfarget så de måtte sette på elektrode på hodet hennes. Dette medførte litt knoting, og i løpet av den neste timen måtte de sette ny elektrode 3 ganger. Det var vondt med en hardhent jordmor oppi musa mi under riene gitt.

 

Pappa'n fikk beskjed å hølde øyet med hjertelyden til frøkna under riene mens jordmor gikk ut en tur... Under neste ri sank hjertelyden under 100 og jeg kjente trykketrang. Jordmor trodde ikke på meg, sjekket meg for åpning og hadde knappe 5cm. klokka var 17.03. Da mistet jeg motet, 1 cm iløpet av 1,5 t med konstant vondt!! Jeg ville ha smertestillende!!

 

Fikk beskjed om å snu meg for å få tak i lystgasssen... Idet jeg snur meg over mot sambo kommer en ri, og jeg klarer ikke å gjøre noe annet enn å presse.... det resulterte i at det sprutet fostervann utover, og jeg kjente hodet til babyen gli nedover. Det var en sinnsykt rar følelse... og jeg bryter ut: Han kommer!!

 

Jordmor tar en titt mellom bena mine og sier ikke annet enn : oooiiiisann!! og gir sambo beskjed om å dra i snora! Jeg er livredd med det samme og tenker på den stakkars musa mi, jeg kan da ikke presse ut en baby på 5 cm... stakkars babyen min, hodet blir sikkert helt flatklemt. (man mister all logisk sans under en fødsel tror jeg) men, man kan ikke sloss mot naturen og det var ikke sjans til å holde igjen. Snuppa kom som et prosjektil med navlestrengen 2 ganger rundt halsen, og hjertelyden hadde vært nede i 38. kl 17.10 var det hele over. (Den lystgassen rakk jeg aldri å starte på...)

 

Altså, 7 min fra 5 cm til full åpning og fødselen var over. Skremmende mens det stod på, men en lettelse når det hele var over!

 

Og ja, jeg vil gjerne føde igjen!!

[skatten 21.41]

Jeg vet ikke helt hva jeg forventa av en fødsel, men jeg grudde meg hvertfall ikke.

Jeg var 11 dager over termin, da jeg våknet på natta av at det ble vått i senga. Kom vann og blod. Ringte Ullevål og fikk komme inn på sjekk siden hodet ikke var festet på sist kontroll. De trodde vannet var gått, men ville ikke sjekke åpning pga infeksjonsfare. Dro hjem igjen, og gikk hele dagen med små sammentrekninger ca 8 min mellom hver-ikke vondt. Men var altfor spent for å få sove noe. La oss for natten, men da starter riene... kl 04 sto jeg opp, ble ingen søvn den natten heller. Hadde nå kjempevondt, og var ca 5 min mellom hver ri. Fikk komme inn på ullevål til registrering. De ville fortsatt ikke sjekke åpning, så fikk ikke vite hvor langt jeg var kommet-kjipt! Lå med rier og hadde jævlig vondt. Fikk fødestue i 11 tiden og lystgass. Synes ikke det hjalp noe særlig. De sjekka etterhvert åpning- 3-4 cm, ble deppa, hadde holdt på med vonde rier i mange timer!

I 17 tiden sjekket de åpning på nytt-fortsatt 4 cm! Da var det 12 timer siden jeg kom inn med rier. Var så sliten. Jordmor bestilte epidural og i 18 tiden kom jeg i himmelen!!! Endelig fikk jeg slappet av litt og spist mat. I 20 tiden sjekket de åpning på nytt- var 5cm, men hun mente at vannet ikke var gått likevel. Så hun tok vannet,og da gikk jeg fra 5 cm til 10 cm åpning på en halvtime! Takket være epiduralen gikk det veldig fint. Pressriene startet, men akkurat når og hvor lenge jeg holdt på vet jeg ikke, husker det bare var sinnsykt vondt når hodet kom nedover. Stakkar jordmor- jeg var ikke særlig samarbeidsvillig. Kl 21.41 så lillegutt dagens lys og jeg var SÅ lykkelig:) Og sliten....Holdt på i nesten to døgn.

Må si at selv om alt gikk bra og jeg har fått verdens hærligste gutt, frister det ikke med en ny fødsel nei. Men det kan jo forandre seg, de sier man glemmer smerten.

 

Nå er alt bare kos med lille Andreas som er 8 uker idag:)