Deres erfaringer med helsevesenet

[Anonym bruker]

Virker egentlig ikke som om det er så mange damer inne på dette forumet her, men noen er det vel?!

 

Jeg er en av dem som tenker alt for mye, og gruer meg fryktelig til alle kontroller jeg skal ha gjennom svangerskapet. Jeg synes det står så utrolig mye negativt rundt om, når det gjelder overvekt og graviditet - om det er fakta eller skremselspropaganda, eller en god blanding(?) vet jeg ikke, men det kan da ikke være SÅ ille?? Googler du overvekt + graviditet så blir du jo nedrent av alt det farlige som kan skje! Hva med røykere, undervektige, rusmisbrukere, damer med annen sykdom av noe slag?

 

Ja, jeg tror egentlig dette er litt oppblåst, er det ikke? Så lenge man er i relativt god form, så kan det da ikke spille SÅ stor rolle om man veier 60 eller 100??

 

Men da lurer jeg på; hvordan har deres møter med helsevesenet gjennom graviditeten vært? Mye moralpreken, komplikasjoner, osv? Eller går det som regel greit?

 

 

Lykke til videre alle sammen

 

 

Janne, 100 kg, 173 cm og fryktelig pinglete

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått mange komentarer. Greit fødsler med begge barn

174 og 113 med føstemann+13kg ved fødsel

132 men andremann + 5kg ved fødsel

Ingen har sagt noe. Legen skrøt av at jeg la på meg så lite:-)

[Tassen79]

Jeg har ikke hatt noe dårlig erfaring med helsevesnet. Er mer en "litt" overvektig:-) men det er ingjen som kommenterer dette når jeg er å veier meg ved kontroll.

 

De ser bare på hvordan jeg ligger ann i forhold til utganspunktet.

 

Det er mulig at min lege er meget snill mot meg:-) men jeg gruer meg ikke til kontorller.

[Anonym bruker]

jeg har en snill fastlege som ikke kommenterer vekta mi, men diskret skriver på BMI og slikt på journalen min.

 

derimot fikk jeg ei jordmor som åpenbart er ganske hysterisk når det kommer til vekt. hun kunne omtrent forsikre meg om at jeg kom til å oppleve komplikasjoner pga vekten min underveis i svangerskapet.

ble gasnke paff og satt ut at disse utsagnene,men gikk med på å ta ulike tester. alle viste seg å være fine, og jeg ble selvsagt både glad og fornøyd.

det virket derimot ikke som at jordmor ville la meg slippe med det så enkelt, hun insisterte på at flere av de samme tastene ble repetert videre fremover. ble henvist både hit og dit og overalt hvor jeg kom var resultatene bra.

jeg er glad for oppfølging når man kan møte komplikasjoner, men når det er grenser for hvor mye man skal gni det inn at man er overvektig. det er jo ingenting galt med meg til tross for vekten. og nå har jeg maaange bevis på det...

 

jeg var i utgangspunktet optimistisk til å møte helsevesenet i forbindelse med svangerskap, det er jeg definitvt ikke lengre og gruer meg til hver eneste konsultasjon.

 

jente 23 Bergen.

[Anonym bruker]

Jeg er gravid i uke 34 nå og har ikke hatt noen negative opplevelser med helsevesenet så langt.

 

Jordmor jeg går til og var på første kontroll i uke 15 hos sa bare at siden jeg er overvektig så må jeg passe litt mer på enn andre. Leve som normalt- men prøve å spise sunt og ikke så mye søtt. Hun var ikke tilhenger av å måle bmi og sann, fordi det bare blir negative følelser rundt dette. Det var bare den ene setningen første gangen. Andre gangen jeg var hos henne og hun skulle måle sf mål var det bare litt snakk om at det er høyere enn hos andre mindre gravide- da jeg jo har mage fra før. Men har ikke opplevd det som noe negativt- men så er jeg jo fullt klar over det selv også. Når jeg skal veie meg er det bare å gå på vekten, og si tallet den sier- ikke noe mer snikk-snakk.

 

Når jeg har veid meg hos legen er det ikke legen selv som har gjort det, men de som tar blodprøvene på laboratoriumet. Da er det samme der, kun skrive ned vekten. Men så har jeg kun gått opp 5 kg på disse 34 ukene også da.

 

Når jeg var på 3D ul i uke 29 kom vel den eneste opplevelsen som kan minne om negativt, men igjen jeg forstår hvorfor legen mener det. De sjekket ungen og vi fikk se bilder og film, så målte hun størrelsen. Han var da +26% på et normalt foster. Hun var litt mer av "Hitler typen" og jeg følte der og da at jeg ble stemplet litt fordi jeg var tykk fra før. Måtte ikke spise noe søtt i det hele og skynde meg til legen å ta glukosebelastningstest. For jeg måtte ha svangerskapsdiabetes!

 

Dette snakket jeg med legen om noen uker senere og han mente det ikke var veldig nødvendig siden jeg ikke har hatt noe utslag på sukker i urinen- men ville jeg skulle ta testen likevel. For de som evt tror det er fælt, så er det ikke det- ble bare veldig sulten av å sitte å vente i 2 timer uten å spise. Og veldig kjedelig, så rett på frokosten når jeg kom hjem.

 

Resultatet der var 5 på fastende, litt høyt. Og etter 120 minutt var det på 7,8- akkurat i grenseland. Ble derfor ny vekstmåling på sykehuset noen dager senere- men ungen var ikke blitt større i prosent- lå enda på +26%. Veksten siden sist var normal.

 

Formen er veldig bra, sliter litt med bekkenet til tider. Men vært hos manuellterapeut for dette, og fått øvelser som bedre det litt. Sover dårlig til tider, men det gjør vel alle gravide innimellom. Press i magen når jeg ligger på ryggen. Ingen andre plager- og tror ikke mitt svangerskap er noe verre enn de som veier 60 kg i utgangspunktet.

 

Jeg var 120 når jeg ble gravid, og er nå 125. Er 169 høy.

 

Håper du fikk svar på noen av bekymringene din- og lykke til!!

[Lotta med novembergutt]

Takk for svar alle sammen

 

Er så godt å høre at det faktisk kan gå fint dette her

[Bimsevimsen-på overtid :-(]

Jeg er 12 uker i mitt andre svangerskap. Har ikke opplevd noe negativt hittil, og ingenting negativt i mitt forrige svangerskap. Har bmi på 40 nå, hadde bmi 37 sist.

Nå tar jeg det med knusende ro, men forrige svangerskap gruet jeg meg til første møte med fastlege, jordmor, ul og fødeklinikken. Det eneste jeg fikk høre var at jordmor og lege ville ha meg på glukosebelastning, og det er jo fint at de tester. Men jeg var frisk og fin hele svangerskapet. Fikk litt bekkenløsning, men jordmor ga meg mange gode tips om hvordan jeg kunne bevege meg annerledes, og da forsvant bekkenløsningen.

[Anonym bruker]

Jeg har vært hos lege og to forskjellige ul. ingen som har sagt noe om vekten. Jeg veide 99kg i utgangsounktet og er 170cm høy. Jeg vil si jeg er 25-30kg overvektig.

Legen begynte å snakke om kosthold pga jeg spurte om han kunne hjelpe meg med å gå ned i vekt etter graviditeten. Ellers har ingen sagt noe som helst.

Er i uke 22 nå og har ikke lagt på meg noe enda, men jeg har kastet opp jevnlig. Er også mye trøtt, ellers har jeg ingen plager.

 

Tror ikke du skal være bekymret! Lykke til

 

[Guttemamma75]

Overvekten min har blitt nevnt ved div kontroller - som f.eks at det jo ikke hjelper på bekkenplagene min at jeg er overvektig, eller at man må bruke stor mansjett for å måle blodtrykket mitt pga store overarmer, og at jeg bør være forsiktig med maten for å forhindre for stor vektoppgang...Men alt dette er jeg jo klar over allerede og jeg har selv ikke opplevd dette som ubehagelig.. Jordmoren min ville jeg skulle ta glukosebelastningstest, men det mente legen ikke var nødvendig pga helt fin u-stix...

[Tonemor 28 år]

Hva kan være risikoen vi opplever da utenom bekkenløsning og svangerskapsdiabetes?

[Trultemora er presseklar!!]

Vetta søren jeg.....

De sier jo det at det visstnok er større sjanse for svangerskapsdiabetes og at kroppen ikke har godt av å være for tung!

 

 

øøhhh..... For vi vet jo liksom ikke det fra før at det er bedre for kroppen å være normalvektig liksom.... øøøhhh.......

 

Jeg veide meg inn til 109 kg på første kontroll og nå i uke 36+3 så veier jeg 111.8 kg!

Jeg har vært skikkelig heldig med både legen og jordmora som ikke har holdt et he***te med meg pga vekt! Det eneste legen har nevnt om vekt er det at han ville at jeg skulle veie meg, men det var KUN fordi det var greitt å se utgangsvekta sånn på slutten av et svangerskap bare sånn i tilfelle man fikk svangerskapsforgiftning! Men til og med de som veier 50 kg får det sa han! Så det hadde ingenting med hvor mye man veidde fra før å gjøre!

Det eneste jordmora mi har nevnt ang vekt er det at det kunne hende at jeg fikk en cm eller to ekstra på SF-målet om man hadde litt ekstra på magen!

 

Hun var faktisk litt småbekymret her for en uke siden fordi jeg ikke hadde gått opp mer i vekt! Og hun synes faktisk det at jeg skulle ha hatt større mage pga at jeg hadde litt på magen fra før!

 

Har bare såvidt testet positivt på proteiner et par ganger, men det er lenge siden! Og det var bare forurensing som han sa!

Sukker har det heller ikke slått ut positivt på, så hverken lege eler jordmor synes det har vært nødvendig med sånn glukosebelastningsprøve til meg!

 

Brukte også bare 2 PP på å bli gravid!

 

 

Så kjør på sier jeg!

[Anonym bruker]

Det er nok ikke skremselspropaganda at vi overvektige har høyere risiko for å utvikle komplikasjoner i svangerskapet og under fødsel.

Slik som at flere overvektige får svangerskapsdiabetes, vann i kroppen, høyt blodtrykk, stort barn, svangerskapsforgiftning, vomde knær og rygg, oftere keisersnitt, større blødninger under fødsel ....

Veldig greit å være klar over dette slik at vi ikke legger på oss mer enn det som er nødvendig under svangerskapet og er klar over risikoen vi har.

 

 

Jeg har været plaget med div ting under både forige og dette svangerskapet.

[gullet0305+09]

Hei:-)

 

Jeg hadde ingen dårlige opplevelser i graviditeten med noen i helsevesenet, men litt under fødselen. Fikk da kommentar fra legen at hun håpet jeg slapp keisersnitt for jeg var for stor til det. Da veide jeg 132 kg. det ble sagt i forbindelse med at hjerterytmen til gutten min ble svak og noe ujevn, så jordmor tilkalte legen. og sa sa hun det med vekt og keisersnitt da.

Fastlegen min sa da jeg var blitt gravid at det var en gylden anledning til å jobbe med sunt kosthold for det var best for meg og babyen.

Det gikk veldig fint for all usunn mat hadde jeg helt avsmak på. vekten jeg la på meg under graviditeten, var baby og vann i kroppen. så det forsvant veldig fort igjen heldigvis:-)

Jordmor var også kjempeskjønn og jeg husker jeg kommenterte at jeg hadde gått ned 2 kg fra en kontroll til en annen, og da sa hun at det var bedre jeg gikk opp noen kg og hadde det bra enn å være kvalm og gå ned. Så vekten var ikke fokus hos henne. For jeg gruet meg også masse til den biten i svangerskapet :-)

 

lykke til!!