Uenig med far om å vite kjønn...

[Christoffer i magen]

Jeg vil så utrolig mye vite hva som vokser inne i meg. Jente eller gutt spiller ingen rolle men jeg vil bare vite. Problemet mitt er at min andre halvdel sier at han ikke vil og at jeg må respektere valget som han tar.

Unnskyld meg men hvem er det som bærer på barnet og hvem er det som skal føde. Vi har to felles barn fra før av og her har vi gått hans vei hele tiden når det gjelder alt fra det å ikke vite kjønnet på dem til det å ikke ha barnedåp.

Når skal jeg bli respektert for mine tanker og ønsker???

 

Synes dere andre at jeg pent bare skal høre på han eller ikke.

Det er muligens at det er egoistiskt av meg å ikke respektere hans valg men jeg føler virkelig det at denne gangen så burde jeg få bestemme...

 

Vi skal på ultralyd den 6 feb og jeg håper at vi har funnet ut av det innen den tid men jeg kan ikke i min villeste fantasi tenke meg at det ordner seg.

 

Håper det finnes noen med gode råd og tips der ute..........

 

[frupingu]

Du kan jo få vite det, så kan han gå ut imens. Si til jordmor at du vil vite det, men at hun ikke skal si det før han er ute. Jeg vil selv vite hva det er, da kan jeg begynne å innrede barnerommet osv...

[Tvilling-77 med gullguttene]

Har et vennepar som venter sitt andre barn om en ukes tid. Han ville ikke vite kjønner, men det ville hun. Dermed gikk han ut når det ble fortalt, og hun har klart å holde på hemmeligheten i alle disse månedene. Men er nok lett og forsnakke seg, hadde nok jeg gjort i alle fall, derfor har hun hele tiden snakket om han/hun om hverandre, slik at faren skal bli forvirret ifht dette med kjønn. Håper dere finner ut av det, men synes jo du bør få vite visst du gjerne vil denne gangen da...

[2 fine små]

Vi ville ikke vite sist, og tror jeg det var jeg som insiterte.... =o) Naa ville han vite, og det var ikke saa viktig for meg. Meg jeg tenkte at hvis han vil vite, saa gjoer vi det. Saa her har vi vunnet hver vaar gang, det kjennes greit.

 

Hm.....hoeres ut som om han tar det som en selvfoelge at han kan bestemme....det hoeres ikke bra ut. Enig i at man egentlig sksal respektere den som IKKE vil, naar det er uenighet om saanne ting, samme hva det gjelder, men ikke alltid og i lengden blir det jo veldig skjevt da, hvem som faar viljen. Og aner at han vil at DERE ikke skal vite det... =o) Men du kan gjoere det i smug, spoer du meg, og holde det for deg selv. Det hadde jeg gjort.

 

Angaaende aa ikke vaere enige om daap eller ikke hoeres kjedelig ut, vi brukte 7 mnd paa aa bli enige vi ogsaa, men da tok vi en beslutning som vi ble enige om aa staa for begge to, og vi doepte under STERK tvil..... Men vi staar for det begge to, og grunnen til at vi doepte til slutt ble at vi ikke var klare til aa melde oss ut selv... Blir det mer homofobi i kirken melder vi oss garantert ut, men enn saa lenge staar vi voksne der, og da maa vi liksom ta med barna fant vi ut. Og naa melder jo mange homofobe seg UT av kirken, da gaar det jo rette veien uansett...

 

Nei, jeg tror jeg ville visst kjoennet selv og holdt det for meg selv, eller fortalt til han at du vet, men at han ikke trenger. Ta tilbake litt av bestemmelsesretten din, du, det hadde jeg gjort.

 

Lykke til!

[Sharlis]

Herregud..det er du som bærer barnet...vil du no vite det så kan ikke han bestemme det.

 

Be han om å gå ut når du skal få vite det..,blir han sur av den grunn så kan han gå å koke hodet sitt litt,å se om kanskje han får nå fornuft i hodet sitt og slutter å være så egen:)

 

Det er ikke bare den ene parten som skal bestemme hele tiden,det skal gå begge vier:)

 

[endelig_mamma_igjen]

Med første ville ikke mannen min vite kjønnet, og da lot jeg han få bestemme. Denne gangen er det min tur til å velge, så nå skal vi vite det )

[Eliise]

Sist ville han ikke vite, og jeg lot han bestemme...

 

Men han ombestemte seg når vi var på UL, da ville han vite det likevell......

 

Denne gangen ville jeg vente, men nå vil han vite =P

Men jeg føyde meg igjen, men noe lettere denne gangen!!

Er jo så spent!!!

 

Kjipt dilemma da..

Men ikke værdens undergang uansett hvem som må føye seg... For alt dere vet så far dere ikke vite det heller ;-)

[AS og lillemor=)]

Sambo ville ikke vite, og jeg ville vite.. Han var lenge bastant på akkurat det! Ja, så for meg at jeg måtte føye meg. Men, nå har jeg vært så mye dårlig og slikt, så har sagt at jeg skal vite kjønnet om det er mulig å se det. Og, at han får bestemme ved senere barn.. Ok for han, så nå gleder han seg også til at vi forhåpentligvis får vite kjønn. Ikke noe å si hva vi får, men det hele blir liksom mer virkelig tenker jeg=)

 

Foreslår at du sier til mannen din at han har bestemt før, to ganger, og at det nå er din tur. Han får velge, vil han ikke vite, får han gå ut. Men, du skal vite uansett.. Du har føyd det, og nå er det hans tur=) enkelt og greit=) hehe.. en må gi og ta, og nå er det hans tur til å gi=)

håper dere finner ut av det=)

[lengter_etter_andremann]

Min mann har sagt akkurat det samme, men det var inntil jeg forklarte han hvorfor jeg absolutt vil vite...

 

Jeg ønsker å starte mitt forhold til barnet så tidlig som mulig. Og tenk så fantastisk å kunne si han eller henne til og om magen istedenfor den, det, magen, ungen osv. Jeg bærer på barnet og har lyst til å kjenne tilhørighet på alle måter, og kunne omtale barnet som gutt eller jente. Og dessuten så har jo mannen min bestemt kjønnet og da er det jo bare rett og rimelig at jeg får vite hva han har bestemt... thi hi. Han gav seg iallefall med en gang, og 8.feb gleder vi oss begge til å høre om de kan se hva det blir.

 

Lykke til!

klem