huff og huff:(

[Anonym bruker]

jeg er nå gravid med nr 4 og vil veldig gjerne ha det, men nå går jeg og vuderer om jeg skal ta det bort. aner ikke hva jeg skal velge. er ikke så mange uker på vei. kjenner at egentlig at det er nok med tre stykker og minsten er jo bare 16 mnd.

er så frusterert hva jeg skal. at jeg sikkert har sånne tanker kan sikkert ha med at jeg er mye kvalm og trøtt og orker nesten ikke å gjøre noen ting i huset.

er det noen som har sånne tanker som jeg har og vurderer å ta det bort og hva velger dere?

[Anonym bruker]

Beklager, jeg har ikke samme tanker som deg.. men forstår at du er frustrert da du har tre fra før.. Jeg har en fra før på 9mnd og venter nr to..blir bare 16mnd mellom dem. Vet det kan bli tøft, men er jo verdt det. Tenker barna vokser så fort, snart klarer de seg selv=) Kan du ikke få litt avlastning fra noen siden du trenger det? vet noen om graviditeten? De er helt sikkert behjelpelige og forstår situasjonen, tror du ikke?

Synes du skal beholde babyen dersom du egentlig vil ha det som du sier.. min mor fødte 6 unger og jeg og tvillinga mi kom på slutten.. var litt av et sjokk for foreldrene mine med tvillinger på slutten, da de hadde fire fra før.. men de har ikke angret på det, og jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk leve hvertfall:)

Håper ikke jeg gjør det verre for deg, men ikke gjør noe du kommer til å angre på resten av livet hvertfall.. Uansett hva du velger, masse lykke til.. *Klem*

[jeano med nr.4]

Hei

 

Jeg har drømt om nr 4 nå i snart 3 år.

Nå ligger nr 4 i magen min, og jeg tenker "herregud hva er det jeg gjør" samtidig som jeg tenker "herregud som jeg gleder meg"

 

Livet mitt er egenltig veldig fint med de tre jeg har, de e jo så greie og minste mann er allerede 3 år og har blitt en stor gutt.

 

Jeg tror det er vanlig å tenke frem og tilbake når man blir gravid, forde man ikke vet hva det vil si å leve med mange barn.

 

Jeg var engsterlig da jeg skulle ha nr 2 og 3 også, men det viste seg å gå velldig bra.

Så regner med at det går bra denne gangen også, man angrer alldrig for deman fikk,men kan angre for de man ikke fikk.

 

 

 

[Anonym bruker]

tok en abort for noen år siden. Har angret hver eneste dag siden. Jeg har også barn fra før. men tanken på hvem denne lille var har aldri sluppet taket.

[magj]

Vanskelig spørsmål du gir oss; det har jo med for og imot abort å gjøre i og med vi ikke helt kan sette oss inn i din situasjon. Så det blir jo vår egen mening om temaet vi kan skrive om.

 

Mitt grunnsyn er at jeg hadde aldri greid å ta abort. Men så blei jeg jammen uventa gravid med 5. mann. Er 37, flere kg for tung, og kroppen utslitt av rupturer, tette sv.skap og tvillingsv.sk. Søskenbarnet til mine barn har muligens en genetisk arvelig sjukdom som gjør henne mer og mer funksjonshemma og hjelpetrengende (4 år nå). Så jeg tenkte mye på hva jeg skulle gjøre hvis UL viste seg å gi oss ubehagelige overraskelser.

 

Er du sammenmed barnefaren? Hvor gamle er de andre barna? Hvordan er familiesituasjonen? Utvida familie/venner/nettverk? Økonomien? Mange ting å ta hensyn til. Kan ikke gi deg noe svar, men støtter deg-veit hvilke kvaler du går gjennom.

 

[Anonym bruker]

Hei, vet hvordan det føles!

 

Har selv 3 barn og vi så oss i grunnen ferdige med spebarnstiden før jeg måtte innse at jeg var gravid igjen!

Tok tid for meg å innrømme det, ønsket det bare skulle gå bort, vi hadde tid hos legen for samtale, men hele tiden visste jeg nok innerst inne at jeg ikke ville klare den siste turen for å svelge en pille og ta livet av h*n som vokste i meg.

 

Vi snakket med de aller nærmeste rundt oss og møtte forståelse og støtte samme hva utfallet ville bli.

 

Fant ut at siden sjansen for at dette skulle skje egentlig var mikroskopisk så var det nok en mening med det.

 

Nå er nyheten akkurat offentliggjort og med sjokket på toppen så er det altså tvillinger!

 

Det blir store omveltninger - ny bil og antakelig bolig på sikt, alt utstyr må handles inn, men vi gleder oss alle sammen, dette blir kjempespennende og vi er jo ufattelig heldige som får oppleve dette!!

 

Men skjønner det er vanskelig! Vi har barn som er eldre enn dine og antakelig blir gode å ha i tiden fremover. Men jeg vil råde deg til å tenke godt igjennom det! Det er mange faktorer som spiller inn!

 

Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

hei folkens som har lest dette innlegget fra meg.

 

skal bare si at jeg kommer til å beholde det lille jeg har i magen.

[Shiny84]

synes det er kjempe flott at du velger å beholde det!!

Skjønner frustrasjonen, men det er nok verdt det til slutt.

Lykke til

[3-snart4-barnsmamma]

Lykke til! Klem!