Ingen reaksjon fra "venninnegjeng"

[Søskenhåp adopterer]

Ja altså, noen har latt høre fra seg og andre ikke... saken er denne: Har en IVF gutt fra før på snart 2 år, og under graviditeten med han og etterpå har jeg vært med i ei BIM gruppe som har treft hverandre ukentlig mens vi var gravide/i permisjon, og også nå en gang i mnd. på kveldstid. Når jeg var nesten 3 mnd. på vei etter søskenforsøk så sa jeg det til de andre, det er også tre andre der som er gravide med veldig tett termindato til det jeg skulle hatt. Jeg mista nemlig i uke 11-12 (MA). Jeg sendte alle en felles mail og fortalte hva som hadde skjedd, men også at det gikk bra med oss og at vi tok det tross alt greit, og at det ble flere forsøk i 2008. En del har jeg fått svar fra, men også noen - ikke et pip. Men jeg vet de har lest mail, for de har skrevet og svart på en god del annet. Bla. to av disse som er gravide, hun ene med termindato dagen etter meg, har jeg ikke fått en eneste tilbakemelding fra. Bare mailer om masse annet, akkurat som om dette aldri har skjedd... Jeg blir faktisk utrolig skuffa jeg. Mere enn av noe annet. Jeg er ikke den som legger meg ned og bare griner men kommer meg videre, men hva er det med disse damene? Skal treffe de på tirsdag (omtrent bare på trass) og da blir det jammen interessant å se om de nevner det med et ord eller bare sitter der med magene sine. Hadde betydd mye for meg bare at de skrev "Huff så synd lykke til videre". Kunne vel ikke ha kosta dem så mye vel. Hva synes dere?

[dollypopp *tvillinggravid*]

Jeg har opplevd det samme,må liksom høre om de har fått det med seg jeg da...

Men jeg tror bare folk er veldig lite interessert i det som ikke angår de selv,noen da selvfølgelig.Jeg fortalte det da jeg var innom jobben i ste og det var ikke noe gratulerer eller noe.Virker nesten som noen tenker"stakkars,nå har hun ødelagt livet sitt...".Alle spørr hva jeg gjør med studiene nå og hvordan vi skal klare oss....Vi har da tenkt ut det,uansett så er det ikke noe andre har noe med.

 

Skjønner at andres liv ikke kretser rundt våre,men det må da kunne gå an å engasjere seg i andres liv...

 

Jeg synes det er veldig rart at de ikke har tatt kontakt med deg.

Koster ikke mye å sende en mail eller mld...

Kanskje de ikke vet hva de skal si.Burde ikke være så vanskelig men.

Kan bli spennende neste gang du skal møte de da...hehe,høre hvorfor de ikke har tatt kontakt.

 

Masse lykke til med neste forsøk,virker som dere tar dette veldig greit.

Håper dere lykkes nå:-)

[Søskenhåp adopterer]

Og for å legge til enda en episode nå: Fikk sms fra ei jeg kjenner angående noe jeg skulle fikse for en hundeklubb vi begge er medlem av. Litt meldinger fram og tilbake, og så skriver hun: skal dere ha en valp til (som vi skal) - hva med en til på to bein? Så svarer jeg på noe annet pluss jeg skriver at "jeg hadde en abort rett før jul så det kan nok ta sin tid". Og gjett, ja riktig - flere meldinger fra henne fikk jeg da altså ikke. Taushet er visst gull. Blir ekkelt for henne når jeg treffer henne nå du, å så ekkelt...Kommer nok til å gå på andre sida av gata. I steden for å gjøre det litt lett for seg selv og skrive noen ord og oppføre seg som et anstendig menneske. Men det er vel sånn, at vi som sliter blir en belastning for andre og blir "tilsidesatt" enten vi takler vår situasjon bra eller ei. Jeg blir altså så forbanna!