jeg trenger hjelp, aller helst gode ord!

[CSN90]

Jeg er ei jente på 17, snart 18. Jeg er 5uker på vei ca.

Graviditeten var ikke planlagt i d hele tatt, men tar IKKE abort igjenn. har gjort d før, og jeg har angret hvær eneste dag siden.

Når jeg fant ut at æ KUNNE være gravid for snart 2 uker siden ble jeg kjemperedd, gråt mye, tenkte mye.. men kom fram til at abort er jo uaktuelt og jeg vet hvor vondt d gjore etter den gangen jeg gjorde det.

 

Så jeg fant plutserlig ut at jeg nå heller skal glede meg åver denne lille. OG d gjør jeg. Alenemor blir jeg, men vet jeg får støtte fra familien. har ikke fortalt de det enda, men har snakket med min mor om dette før.

Jeg har derimot fortalt noen få venner som jeg da stoler veldig på. De er positive til d, og gleder seg på mine veier<3

MEN en kompis av meg, han bare er negativ, forteller meg bare om hvr trasig livet mitt blir, at jeg ødelegger ungdomstiden, at jeg ikke kan dra ut me venner, at jeg kommer til å miste venner, at jeg aldri kan dra med venner på ferie, at vi skal ha dårlig råd, at jeg ikke kommer til å fullføre utdannelsen min. han sier at han sier dette for mitt eget beste, men han tar helt feil! jeg blir skikkeli lei meg når han sier alt dette. dette er ting jeg har TENKT NØYE gjennom. klart d er mye planer man på droppe, hvertfall i første omgang, men etter har jeg tenkt nøye på!

Vennene mine vet jeg at jeg ikke mister, de er jo der for meg. Litt sosial kan man jo være etterhvert som barnet blir eldre og fyller året.

Alt han sa gjorde meg så lei meg at jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre.. jeg var jo så glad. har han rett til å si alt dette til meg??

 

Jeg håper noen av dere kjære snille jenter kan gi meg en oppmuntring!

Eller om noen er i samme situsasjon som meg så gjerne fortell om det.

 

dette ble langt, men håpe NOEN av dere kan hjelpe meg..

 

*fortvila*

 

[Gjest]

hei. så leit at han sier sånt. men dette mener jeg: det er HANS liv som ville blitt ødelagt hvis han havnet i den samme situasjonen, ikke ditt.

han sier det som han tror det vil bli, fordi det er sånn HAN ville følt det.. han kan ikke fortelle deg hva som er rett for deg, men han prøver sikkert bare å hjelpe på sin måte... så hvis du har bestemt deg så får du prøve å forklare han dette, og heller få han til å støtte deg i valget ditt.

 

jeg er selv bare 19 år og gravid, og mange av mine venner mener nok at jeg "ødelegger" livet mitt, fordi jeg ikke kan feste, reise osv. like mye lenger.. men det er fordi det er sånn det ville blitt for dem, det er ikke sånn det er eller blir for min del. vi har alle forskjellige verdier, og ingen kan fortelle andre hva som er det mest riktige i livet eller ikke, for det har vi jo alle forskjellige meninger om.. men vi prøver jo å gi hverandre råd. jeg tror ikke han sier det for å være slem, men bare forklar han at du ikke ser det på samme måten selv om han ser ting slik, så kansje han kommer med litt mere støttende ord etterhvert:)

 

masse lykke til, det går nok bra skal du se:)

[mie76]

Veldig kloke ord av Malle her, må jeg si!

 

Selv er jeg ikke ung og gravid, jeg har passert tredve og er gravid for andre gang. Men tenkte kanskje jeg kunne komme med noen trøstens ord allikevel?

 

Jeg tror det er vanskelig å måle opp på forhånd hva som er værst, å ta abort eller å endre det sosiale livet så enormt som man gjør når man får barn. Og som Malle sier, det er bare du som kan vite hva som er riktig for deg, andre kan bare komme med velmenende råd, de kan ikke ta en avgjørelse om hva som er best. Dette synes jeg at du skal forklare til vennen din, si også at du har tenkt gjennom det han har sagt og at du allikevel har bestemt det for noe annet. Samtidig som du kanskje takker ham for at han sikkert mener godt når han kommer med råd.

 

Lykke til med avgjørelsen din, jeg kan vanskelig se for meg at man angrer når et barn har kommet, man kan kanskje innimellom tenke på hvordan livet violle vært uten, men det stopper så fort man ser ungen sin... Og det tror jeg gjelder uansett om man er 18 eller 30 :-)

 

En ting til, det er da mange som klarer å fulløre en utdannelse selv om man har små barn, med støtte fra familien, så får man til det man vil!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg støtter deg fullt ut, du bør ikke ta abort om dette er noe du ikke ønsker. Du kan klare dette like godt som alle andre.

 

Og hvorfor skal alle vennene dine forlate deg?? det er jo bare dumt. Du kan stort sett gjøre det samme som før, berre at du må nok planlegge litt mer. Jeg fikk en jente i fjor som var svært etterlengtet, vi brukte 2 år på henne. jeg har lært at barn er ikke en selvfølge, det er virkelig en stor gave. jeg gjør det som jeg har gjort tidligere. Skal jeg en tur på kafe med en vennine så tar jeg bare henne med meg: Sjal vi reise noen plass, så har vi også bare tatt henne med oss. det er ikke noe poeng å lage ett stort problem ut av noe som ikek trenger å være ett problem. Når det gjelder ting på kvelstid så kan du invitere folk bort til deg en gang i blant slik at den lille ikke blir forstyrret i søvenen. har dy lyst til å dra en plass en kveld en gang i blandt uten barnet, ja da kan du spør om det er noen i familien din som har lyst til å passe barnet (skal love deg at det vil de nok ut i fra det du forteller).

 

Livet stopper ikke om man får barn, for min del begynnte det. jeg er ikke en av de som drikker, så det er ikek noe savn hos meg da selvfølgelig. men livet har virkelig en mening for min del. det er spennende å se den lille vokse, det er noe som du selv har laget. Klart det er strevsom en gang i blandt, jeg vet hvordan det kan være. Jeg fikk en veldig tøff start med jenten vår, det var mye styr det første halveåret fordi alt ikke var som det skulel da hun ble født. men jeg kan med hånden på hjerte si at alt er vert det. Nå er jenten min en sunn jente som er akkurat som alle andre. Hun er den største gaven jeg noen gang har fått.

 

Når det gjelder utdanning så kan du klare å fullføre den. jeg er ferdig med sykepleien til sommeren, jeg har ikke hatt permisjon elelr noe. Det man vil klare, det klarer man. Så det er ikke dermed sagt at hvis du får barn så får du deg ikke en utdannelse, det er tull. vil man så får man det til.

 

Så kos deg med den voksende magen. det vil bli tøffe dager, men det vil bli enda flere goe dager. det er fantastisk å se de vokse

[jodden]

heisan

gratulerer me babyen !

hadde også d sånn i bynnelsen "bestekompisen" min va berre negativ å sa an håpte ungen min døde å berre sa frekke ting..

desverre så må man nåken ganga oppleve sånt for å finne ut ken som e sikkli venna.å nåken som sei sånt ekje d. so da he du d bedre uten an,å da børr du heller bruke tida på å sette pris på dei vennane som e sikkli å støtta dej

livet ekje over fordi man blir gravid,live e jo ka man gjer ut av d sjøl d:)

klart d blri forandringa men ikje nøvendivis til d verre. syns du ska glede dej masse,kjem te å elske babyen din

[signaturen]

er da ikke noe problem å fullføre utdannelse selv om man får barn. er får jo all slags mulig støtte fra systemet jo. festing får man tid til uansett. er bare å planlegge godt det. er ikke noe å bekymre seg for. er massevis av støtte fra systemet:) går sikkert kjempefint:)

[CSN90]

tuuusn takk alle sammen!<3 sitter her med gledestårer!

dere er til god hjelp;)

Gleder meg sånn til magen min begynner å våkse!

 

 

[Gjest]

Fint å høre at du sier det For hva er vel ikke mer fantastisk enn å se den lille vokse inni magen? Jeg gleder meg masse! Vil forresten sitere det alle andre har sakt her tidligere. Er enige med hver eneste lille ting. Jeg har også fått hørt litt av hvert fordi jeg er 18 år (19 i juni hvis det hjelper, hehe) og prøver å bli gravid sammen med kjæresten min (som snart skal bli samboeren min! Glede seg!). Men så lenge du selv føler at dette er noe du vil og du ønsker det så sterkt, så er det ingen som kan si at det er feil for deg, selv om det hadde vært det for dem. Det viktigste er at du vil det selv og vet du kan gi den lille et godt og trygt hjem fullt med kjærlighet og omsorg

 

Hilsen en evig optimist som vet at ingenting her i livet er umulig

[CSN90]

hei annci89;)

Takk skal du ha for gode ord;)

Setter såååå godt pris på d!<3

Jeg er nå 6+3 på vei;) har termin 8.september... skal snart fortelle mamma dette.. gruer meg en del siden hva skal jeg svare når hun spør hvem barnefaren er..? huff, d gruer jeg meg mest til..

men men, dette er mitt valg, ingen andre sitt.

 

Lykke til med prøvingen, kanshe du er blitt gravid i slutten av månden, spennende da!<3

[Gjest]

Bare hyggelig å hjelpe vet du

 

Hvordan eller hva du skal si til din mor, aner jeg rett og slett ikke. Det er ikke noe jeg ser fram til selv. Men jeg vet at jeg kommer til å utsette det så lenge jeg kan, gjerne til ca uke 20 (som sagt tidligere er jeg evig optimistisk). Men det er ikke fordi hun kommer til å ta det dårlig at jeg vil utsette det så lenge, for jeg vet sånn halvveis hvordan hun vil ta det (fortalte henne for en stund siden at jeg hadde vært gravid før, og hun tok det pent), men fordi jeg er redd dama ikke kommer til å kunne gjøre annet enn å sitte på en krakk og stirre ut i løse lufta i flere dager. Hun vil bli sjokket, det tror jeg nokk ja. Og det er i grunnen ganske synd, for jeg er ikke noe flink til å lage middag ^^,

 

Men tilbake til deg; Hvis du har en snill og forståelsesfull mor, så vet hun nokk ganske godt hvordan det er å være gravid, og derfor vil hun nokk være til god støtte. Det er viktig at du tar imot all den støtte du kan få, for de tunge stundene kommer nokk (heldigvis kommer det så mange fine også).

 

Vet ikke helt hva mer jeg skal si nå, men du får prøve å holde oss oppdatert på denne tråden vertfall. Blir spennende å følge med på utviklingen din fremover! Ønsker deg alt det beste! Lykke masse til

[CSN90]

tusn takk skal du ha!

Vente såpass lenge ja=)

Joda, jeg vet sånn ca hvordan hun vil ta det, jeg har vert gravid før, men da tok jeg abort.

hun fant d da ut selv siden jeg dreiv å spydde uke for uke, og jeg skyldte på alt annet!

dagen før jeg skulle ta abort sa hun at du hadde kjøpt gravidtest tilg meg.. jeg prøvde fortsatt å overbevise henne om at gravid var jeg vertfall ikke.. men så klarte jeg ikke holde det hemmeli mere..

da sa hun faktisk at dette var jo mitt valg da, om jeg tok vare på ongen eller ikke så ville hun støtte meg.

så jeg vet at å fortelle henne at jeg er gravid er ikke det verste. det er å fortelle hvem barnefaren er.. han bor såååå øangt unna, og ingen hjemme har noen gang hilst på han engang!

Han var et engangstillfelle liksom.. huff..

 

men tusn takk for mange gode ord, setter veldig pris på det<3

 

du er gravid nå du ja? om du er, hvor mange uker på vei?=)

[Gjest]

Skal ta test den 31. for å finne det ut, så det kan jo hende at jeg er gravid nå ja, bare at jeg ikke vet det

 

Jeg tror ikke du skal bekymre deg så mye om det med barnefaren. Hun høres ut som en flott dame, så hun er sikkert forståelsesfull. Det som er så fint med mødre er at de har vært gravid selv en gang, og vet hvordan det er. Skulle gjerne likt å se den mammaen som tvang dattera si til å ta abort. Skulle gjemt meg i en busk senere den kvelden og tatt hykkas (er det noe alle sier, er det et dialekt ord?) på henne! Mouhahaha! Kanskje blir ikke din kjære mor no særlig begeistret over dette med barnefaren med det første, men det går nokk fint skal du se ALT går seg til!