kjedelig å være sykemeldt....

[Tirilill]

...bare kjeder meg noe sinnsykt...også orker jeg ikke gå på shopping en gang...ryggen og bekkenet sier stopp.

Æsj...jeg får snart betennelse av all strikkingen.

[Gemini7]

Åh, det er sikkert stygt å si det, men jeg misunner deg masse masse!!!! Selv har jeg vært helt på felgen-utkjørt siden begynnelsen av sept, ingen krefter, vil bare sove, jobber fullltid, har en 5-åring og har drømt om sykmelding i månedsvis... Men siden jeg ikke har sagt på jobb at jeg er gravid før nå (!22 uker på vei) fordi jeg ahr ventet på ny kontrakt har jeg hverken kunnet klage el sykmelde meg:) Nå har jeg fått probl m bekkenet og så kanskje en sykmeld ikke er langt unna, ihvertfall for en periode..

 

Det er jo masse man kan kose seg med hjemme- lese alle bøkene man ellers aldri har tid til, skrive brev/mail, se tv, gå forsiktig tur, SOVE (åh, for en drøm), være på BiM, shoppe på salg ja, om du orker, se film...

 

Forresten var det du som var fra Østerdalen? Det er nemlig jeg og, selv om jeg har forlatt dalen og bor i Oslo nå. Du spurte vel for å finne andre gravide du kunne møte nå da, tenker jeg? Hvor er du fra da?

 

kos deg m sykmeld du, det blir tidsnok slitsomt etter fødsel;)

[Tirilill]

Hmmmm...kanskje vi skal bytte liv. Holder rett og slett på å bli deprimert av all hjemme sittingen.

 

Føler at jeg blir helt utenfor alt i samnfunnet.

Er helt utsultet på å pratet da mannen min kommer hjem. Blir sur på han når han kan finne på å gå ut å jobbe eller noe sånn i stede for å prate med meg.

 

Når man har lest aviser, lest bøker, sett på film, sett på frokost tv, strikka, hekla og gjort alt dette alene i 3 mnd så tror jeg at du kanskje hadde forandret mening.

En ting er å gjøre det i helger og ferier når man ønsker å slappe av, er en helt annen opplevelse av det når man må.

 

Det er ganske tøft å gå hjemme hele dagen uten å få gjort noe sæli. Går kjempefint i 2 uker og kanskje til og med 4...men etter det.

 

Man føler seg som en mislykket person som ikke takler livet sitt itillegg til å være gravid.

Jeg vil også være super kvinnen som klarer jobben, manne, sexen, se fantastisk ut hele tiden og samtidig være gravid.

 

Høres kanskej overdrevent ut, men det er sånn det føles.

 

[stiblaa]

skjønner deg veeeeldig godt! er selv sykemeldt på 3 mnd nå, og jeg kommer ikke tilbake i arbeid før etter fødselen. de første ukene var innmari deili, da fikk jeg jo slappe av og sove så lenge jeg ville. nå er det egentlig ganske kjipt... jeg har bekkenløsning, og klarer ikke vaske huset, handle tunge matvarer, kle på mine egne klær...

alle sa at graviditeten er en så fantastisk tid, at man må kose seg og nyte den. for meg har den ikke vært så særlig mye å nyte...

 

skjønner deg så alt for godt...

[Anonym bruker]

Hei.

Ja så enig så enig. Har vært sykmeldt siden sept. Hadde sånn enorme smerter i mellomgulvet som de ikke har funnet ut hva er, men nå er det lengre og lengre mellom at jeg har vondt. Har ikke peiling på om det har med svangerskapet å gjøre eller, men må si jeg håper jeg blir ferdig med det når svangerskapet er ferdig. Har så mye kynnere nå + at jeg har så vondt i skammbenet, så det var ikke aktuelt å begynne på jobb for meg nei. Så jeg sover for det meste. Sender de 2 andre barna på skolen, så kan jeg legge meg til å sove etterpå. Har alldri vært så klar noen gang, men det har vel kanskje med alderen å gjøre også. Klarer ikke å gå ut på en tur en gang, for da får jeg så vondt. Må sitte litt, gå litt og ligge litt. Sånn går dagene:-( Kjedelig:-(

[Gemini7]

Ja, kanskje jeg ville gått lei også..? Men føles ikke sånn nå!! Det er selvsagt uansett viktig å ha kontakt m venner og kjente og gjøre avtaler så man får litt input.

 

Ellers har jeg god erfaring med passiv hjemmesitting fra studietiden min mens jeg var singel, satt for det meste hjemme og leste (mest i skippertak så stort sett bare puslet jeg), og tiden fløy jo som bare det!! Og dette pågikk jo i måneder og år:) Husker jeg tenkte at jeg ville ha null problemer m å få pesjonisttilværelsen til å gå Men husker dte var veldig viktig å ha avtaler hvis ikke blir man fort litt isolert, og da kan man bli deppa ja..

 

Hmm, føler meg som en utslitt superwoman for tida ja- går i ett hele dagen- med pendling til barnehage og jobb, så samme stresset hjem igjen, handle, lage middag, kveldsmat, legge barn, pakke sekker, ingen tid til seg selv før i helga og husarbeidet får bare vente til helga det også. Orker bare ikke, for ukekveldene bare går på et blunk!

 

Håper du finner på noe tidsfordriv snart da, og at jg kanskje får meg en velfortjent pause snart.. Kronisk utmattet og bekkensmerter- blir litt irritert på single, barnløse venninner som ikke har noen "hinder" i hverdagen, men som klager fordi de ikke "orker" å gå på salg, merker jeg.. Men- alle livsfaser har jo sitt, de kommer jo også til småbarnsmorstadiet en gang, og da er kanskje jeg litt ovenpå igjen:) Jg sier igjen jeg da: kos deg og plei deg selv mens du kan:))

[Høstlys]

Ja, er nok ingen spøk å gå sykemeldt, føler med dere som er det. Det er nok stor forskjell på å være sykemeldt og bare "ha fri". Slitsomt å være bundet av kroppens begrensninger, og ikke kunne gjøre ting man ellers ønsker å fylle dagen med.

 

Selv synes jeg det er veldig meningsfylt å gå på jobb bidra og bruke meg selv, selv om det til tider kan være utrolig slitsomt og utmattende. Men så er dette mitt første barn, da- så jeg kan ligge litt på sofaen når jeg kommer hjem! Det hjelper jo en del å kunne hente seg inn:-)

 

Jeg ville nok vært en destruktiv arbeidsledig. Men alle snakker om den slitsomme småbarnshverdagen, det er nok ikke sort lettere det heller. Ja til 6-timersdagen for småbarnsforeldre, Gemini!! :-)

[Anonym bruker]

vet åssen du har det. har vært sykemeldt siden uke 10! så dagene har vært lange og svangerskapet blir så mye lengre!

men nå ,24 uker på vei er jeg på bedringens vei etter gud veit å mange behandlinger,så har begynt å jobbe igjen litt. og det var godt selvom jeg blir mere sliten,men jeg holdt bokstavlig talt å fly på veggen!

 

jeg dro på biblioteket mye og gikk små turer så jeg ikke sku gro fast i sofaen.

 

håper du blir bedre og ønsker deg all lykke til=)

[Tirilill]

Takk for alle gode svar og oppløftende råd.

 

Det er enda godt jeg ikke er alene om å belaste samfunnet med å være sykemeldt i svangerskapet...

Leste akkurat en artikkel i Gravid som handlet om dette...eller så overskrifta å kjente den dårlige samvittighen bred seg i meg...fordi jeg er blitt en belastning for samfunnet mitt.

 

Jeg har alltid sett på meg selv som en ressurs for samfunnet. Pliktoppfyllende, ærlig, arbeidsom, skattebetalende person, men nå er jeg alltså blitt en belastnig.

hmhmhmhmhmhm.....

 

[=--LiSa--=]

Du er ikke en belastning for samfunnet Tirilill! Vi har desverre bare fått utdelt en helse hver, og den må vi ta vare på.. Nå gjelder den også for det ufødte barnet du bærer. Du har blitt sykemeldt for en grunn, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Bruk heller denne tiden på å ta vare på deg selv, og den vesle i magen. Er selv sykmeldt, og synes det er utrolig kjipt. Det er vanskelig å stå opp, for du står liksom opp til ingenting... Bare en ny dag uten noe særig å fylle den med. Men mitt beste råd er.. CArpe Diem! Grip dagen.. Prøv å gjøre noe fint for deg selv hver dag.. Hør på musikk du er glad i, rydd i noen gamle papirer, sorter noe, få orden i noen skuffer med ymse rot.. Samme hva det er, Det hjelper å gjøre noe.. Prøv å ha en liste der du skriver ned en eller flere ting du skal gjøre den dagen, og minst en ting du skal gjøre som du vet gjør deg glad:) Ikke alle er i god form, og det er ikke alle som faktisk kan bevege seg så mye.. Men prøv å gjøre noe allikvel.. Det hjelper;) Det blir desverre en del stunder man kjeder seg.. Men for alt i verden.. Du tar vare på helsen din!! Ikke føl deg mislykket... som en belasting.. for det er du overhodet ikke! Masse lykke til med alt.

[Tirilill]

Takk takk for de gode ordene:)