brått alene bare noen få uker før termin=(

[Theressse1]

Dette er ikke noe spørsmål, bare noe jeg føler jeg må få ut..

Det er nemlig slik at samboeren og jeg avbrøt forlovelsen i dag. Skal flytte fra hverandre, men har ikke kommet så langt at vi har fått avtalt om hvordan vi gjør det i oppsigelsestiden på leiligheten (pga han dro på jobb). Vi har hatt det vanskelig en stund nå og bestemt oss for å bare prøve videre og gjøre ditt og datt anderleder for å få det til å funke, men nå har begge fått nok og jeg klarer ikke prøve lenger... jeg er utrolig deprimert nå pga situasjonen. legen fortalte hun trodde fødselen kom innen tre uker også går forholdet i dass rett før lillegutt kommer til verden.. (ikke det at hormonene gjør det enklere heller). ikke vet jeg hvordan vi skal gjøre det i amme tiden... om vi skal prøve å bo sammen for babyen sin skyld.... har rett og slett ikke peiling på hva som skjer i fremtiden... måtte bare få det ut for jeg har ingen jeg føler jeg kan snakke med det om skikkelig..

 

lykke til alle sammen forresten, for nå er det ikke lenge til noen av oss skal føde

[<3 2008 <3 2012 <3]

Uff så trist Ville bare sende deg en STOR klem!!!!

 

Håper ting løser seg for deg, lykke til med den lille. Ikke lenge igjen for oss februar jenter nei:)

 

Trøste klem sendes din vei!

[Gutt 6 feb ;)]

Trøsteklem fra meg og.

 

Vet ikke hva jeg skal si, annet enn at jeg tenker på deg, og at jeg tror du får det bra med lillegutt uansett om du og samboer går fra hverandre.

 

Jeg og mannen min har det og litt turbulent for tiden, men sånn var det sist jeg var gravid og, da gikk det over når ting og hormoner kom i balanse igjenn.

 

 

[field of gold]

Stakkars deg Håper at ting ordner seg deg. Forstår at det er utrolig tøft for deg nå. Krysser fingrene for deg.. Lykke til

 

Stor klem...

[Theressse1]

takktakk tenkte litt på det jeg også, at kanskje det ordner seg etter fødselen igjen når hormonene er borte.. tiden får vise

[Gjest]

Har dere prøvd familieterapi?

Det er vedrt et forsøk... Mange som sliter med kommunikasjonen.

Forrige svangerskap så krangla vi noe helt for jæv... Men det ordnet seg etterpå...

 

Lykke til )

[Anonym bruker]

Jeg kjenner ei som er i lignende situasjon. De har gått i familieterapi (gratis gjennom helsestasjonen), de kommer nok ikke til å fortsette som et par, men terapien har hjulpet de til å kunne fungere som foreldre og planlegge tiden sammen. (Det er jo uansett viktig!)

 

De har også bestemt seg for å bo sammen en stund fremover, både fordi at dersom far bor på annen adresse enn mor ved fødselstidspunkt mister han visst en del rettigheter som far (bla 6 ukers permisjonen om jeg husker rett), det er en del andre ting jeg ikke husker helt. Dessuten har de funnet ut at dette blir best for de begge (avlastning, trygghet) samt barnet.

 

MEN, dette er rett for de og trenger ikke å være rett for DERE. Det er jo en forutsetning at man takler å bo sammen og har en grei kommunikasjon.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Stakkars deg, dette hørtes ikke bra ut. Men selv om det ser veldig mørkt ut for deg akkurat nå, kan livet ditt bli mye bedre senere. Ser du har fått en del gode forslag som blant annet familieterapi. Selv var jeg ganske hormonell og ting gikk ikke så lett under første svangerskap. Heldigvis har jeg en fantastisk flott samboer, og det burde alle vi gravide ha. Selv om vi har det veldig fint, går vi i familieterapi i dag. Her kan vi ta opp vanskelige spm. og ikke minst bli bedre til å kommunisere. Vi har vært heldige og beg. å gå i terapi før de store problemene dukket opp. Det å være gravid og bli småbarnsforeldre er jo en stor påkjenning og forandring. Men utrolig gøy og spennende. Du skriver at du ikke har noen å snakke med og det syntes jeg ikke hørtes særlig bra ut. Har du ingen god veninne eller annet som du kan gråte en skvett sammen med å få ut din frustrasjon? Dersom du ikke har det anbefaler jeg deg en psykolog eller annet. Du trenger STØTTE i den perioden du nå er i. Du kan få henvsining via din fastlege og da får du psykolog gratis (etter du har fått frikort). Uansett hva du velger, gjør ting for DIN skyld. Det du er fornøyd med er det beste for din baby også. En baby er like fornøyd med bare mamma og av og til pappa, enn at mamma presser seg og ikke er lykkelig. Ønsker deg masse, masse lykke til. En mager trøst er at ting vil bli bedre etterhvert.

 

 

[lolinda]

Uff nei og nei, forferdelig trist..

Vil bare si at jeg føler med deg og sender deg en kjempe klem:-)

Si fra hvis du ønsker å snakke , jeg er her...

Masse lykke til deg og med svangerskapet nå er det ikke lenge igjen til

noen av oss skal føde:-)

Kjempe klem fra meg.-)

 

[Tussi-mor]

Jeg forstår godt hvordan du har det om dagen. Er i en liknende situasjon selv... Det er veldig frustrerende på flere områder igrunn. Var på en måte "godt" å se at det er andre som har det slik, for det er virkelig ikke lett å snakke med folk om. Alle andre jeg kjenner som går gravide på samme tid er i lykkelige forhold (tilsynelatende), gift, samboere osv... Og folk rundt meg antar at alt er tipp topp og snakker bare om hvor fint alt er. Alle har bare gode ting å si om graviditet og det å vente barn så det er vanskelig å stikke hull på den bobla når alle er så positive. Derfor går jeg nærmest å lever på en løgn og snakker heller rundt grøten...Men det er jo begrenset hvor lenge det vil vare. Vet ikke hvordan du har det på det området?

 

Med tanke på ammeperioden er det jo vanskelig, men for vår del tor jeg løsningen blir at far besøker så ofte og mye som mulig. Ellers har jeg blitt anbefalt å ta kontakt med Amathea for rådgivning og samtale om det aller meste.

 

Nå ble det kanskje mye negativt! Alt er jo ikke helt svart, ikke for deg heller regner jeg med, men man er ganske "ensom" som gravid og da er det ekstra vanskelig når han som står deg nærmest ikke er der lengre på samme måte. Jeg kunne sikkert skrevet masse om dette, men det viktigste er vel at du vet at du ikke er alene i situasjonen din. Håper alt ordner seg mellom dere to, og hvis ikke så blir ting bra på et vis uansett

 

Hvis du trenger noen å prate med så ikke nøl! -ta kontakt