når venner mister

[Anonym bruker]

fikk en trist beskjed i dag.

min svigerinnes søster fødte sin datter altfor altfor tidlig,

hun levde i bare en time.

Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe dette ann.

Jeg er selv gravid og skal ta keisersnitt om en måned.

Syns det er vanskelig å vite hva jeg skal si, gjøre.

Særlig med tanke på at vi snart kommer til å ha vår egen lille baby.

vi har ikke så veldig mye kontakt.

Men det er jo naturlig å dele denne sorgen med de,

(det var deres første som var i vente)

De skal ha begravelse med bare den nærmeste familien,

er det naturlig å gi en oppmerksomhet til den dagen eller ta kontakt før?

[Sharlis]

Vi har mistet begge jentene våres..og jeg ville ha sendt enten et kort,mld eller ringt om at du kondolerer så masse for tapet av barnet sitt.

Og en blomst eller noe..

 

Det er ei veldig tung tid til dem, og kanskje de hadde satt pris på å få dette på dagen..folk er jo forskjellige,men jeg vet at vi hadde satt pris på det:)

[Anonym bruker]

kondolerer til dere for deres tap.

for oss som ikke har opplevd det er det uvirkelig å sette seg inn i situasjonen.

så blir det spesielt å ta kontakt når man selv er graidi og vet at det nok vil forsterke deres følelser.

men, da kan en blomst og ett kort på begravelses dagen med varme tanker kanskje være fint.

[Anonym bruker]

de er veldigt fint og sende en blomst,skriva en melding om at dere finns om det er noe...

alla føler ikke detsamma men jeg følte meg mest bekväm med de som bare sa att de finns visst det er noe,

for i begynnelsen hør veldigt många av sig og det kan vara veldigt slitsomt med, ikke ta det feil, det er greit å vise at dere bryr er, det er viktigt det med men jeg vet at jeg har hatt det veldigt vanskligt med de som er gravide runt mig,min syster hadde termin 1 måned etter jeg egentligen skulle føde og det var vanskligt i begynnelsen....det beste er å låta henne ta det førsta steget.....men selfølgeli er det fint og sende en blomst eller ringa og si at dere er der vist de trenger dere...sen kan hon høre av sig når hon føler hon er redo....

 

dette var bara hur jag følte meg det er selfølgeli ulike fra person til person...

 

[Anonym bruker]

Da jeg opplevde dødsfall for en tid siden (ikke barn altså, men innenfor familien) så fikk jeg kondolansemeldinger på sms, har aldri blitt så skuffa i hele mitt liv... hvorfor kunne de ikke si det til meg personlig i stedet? Så, jeg ville ikke ha hatt en sms med kondolanse... kunne heller tenkt meg at de hadde sagt det til meg når vi møttes...:/ Men, sånn er det nok alltid, en føler at alle trekker seg unna når en opplever dødsfall... Jeg har i alle fall blitt mer forståelsesfull for at folk ikke vet hvordan de skal oppføre seg overfor mennesker i sorg. Alle som er glad i deg bryr seg, men de har bare ulike måter å uttrykke seg på. Hadde jeg hatt den forståelsen da jeg opplevde dødsfall i min familie, hadde jeg nok vært mer takknemmlig for de sms-ene:)