Hvordan gjøre for å ikke bli taperen økonomisk?

[pillis]

Jeg er akkurat nygift og vi har en datter på 7 mån. Helt plutselig sier mannen min at vi bør skrive noen form av testamente. Det viser seg slik at han har pratet med sine foreldrer og de vil tydeligvis ikke at jeg ved en eventuell skilsmisse eller bortgang skal arve for mye siden han har mer kapital enn meg.

Vi har tenkt å bygge hus og jeg eier en tomt. Han eier en leielighet som vi har bodt i de siste 6 årene(Han har eid den 8 år, men bodde 2 år hos meg). Med denne som egenkapital skal vi begynne bygge hus.

Han mener at han skal eie en større del i huset en meg.

Jeg sitter nå og føler meg som en stor taper pga at når han hadde store økonomiske problemer hjelpte jeg ham og betale regninger(skatt, mva etc). Jeg tok også ekstra mye studielån i den tiden og betalte alle regninger(strøm, telefon, mat) i 1,5 års tid fordi at han måtte betale skatten. Tenkte ikke så mye på det då siden det var kjæresten min og selvfølgelig stiller man opp i et forhold.

Jeg vil ikke bli taperen i det her og vet ikke hva jeg skal gjøre? Vi har like inntekter og bidrar ellers helt likt til husholdet. Hva gjøre?

[Anonym bruker]

Om han ville ha særeie skulle han ha tenkt på det før dere giftet dere. Uansett kan han ta med seg det han hadde med seg inn i ekteskaper om dere en gang blir skilt.

Om du går med på det må dere enten bli enige i hvor mye som han faktisk eier i grunnlag av at du har betalt mye på huset og du må kanskje få hjelp av en advokat slik at du ikke blir snytt. Jeg syns det er rart at han har snakket med foreldrene sine om dette og at de føler det slik når det er du som er konen hans og nå hans nærmeste familie.

Om dere blir enige om en særeieavtale må dere finne riktig beløp som er hans særeie og også at tomten er ditt særeie. Det er ikke bare hans verdier som bør skrives ned. Pass på at du får en riktig takst på tomten din.

[Anonym bruker]

Jeg synes dette høres litt merkelig ut.

 

For det første, hvis han nå skulle gå bort, så er det du som er hans nærmeste pårørende nå, og hvorfor skulle ikke du arve ham? (en liten underliggende tanker her fra meg, er foreldrene hans ute etter hans penger? Har dere et dårlig forhold? Bare lurer) Dere burde snakke med en advokat om dette, synes jeg.

 

I tilfelle skilsmisse, som anonym skriver, så holdes det dere hadde med inn i ekteskapet utenfor. Dette inkluderer tomten din. Hvis du i praksis har betalt alle utgifter for ham i 1,5 år, synes jeg også at du burde få noe igjen for det økonomisk i tilfelle brudd. Hvis du kan dokumentere hvor mye du har brukt i de 1,5 årene, vha bankutskrifter eller lignende, kunne det kanskje gå an å la dette beløpet gå inn i huset som en del av det du hadde med deg inn i ekteskapet? Det er jo ganske mye penger det er snakk om her, kanskje kan dere da komme mer likt ut i forhold til eierandel i det nye huset. Snakk med mannen din hva han synes. Jeg synes faktisk dette er helt rimelig, er det ikke? Hvis han er veldig imot det, bør du gå hardere på ham for å finne ut hvorfor, synes jeg. Du har jo gjort ham en STOR tjeneste ved å holde ham på beina økonomisk. Det er faktisk ingen selvfølge at du har økonomisk mulighet til - eller er villig til - å brødfø ham i 1,5 år mens han ryddet opp i SINE økonomiske problemer!

 

Dere trenger nok uansett hjelp av en advokat for å få det juridiske på plass her.

[Anonym bruker]

Det er ikke så veldig viktig med testamente dersom dere er gift og kun har felles barn (dvs ingen av dere har barn fra tidligere).

 

Dersom f.eks mannen din dør og dere er gift, har du etter arveloven krav på 1/4 av det han etterlater seg. (dette har du krav på før noen andre har krav på arv).

 

Dersom han kun har barn sammen med deg, arver datteren deres eller hvis dere får flere barn, 2/3 av det han etterlater seg. Dvs i praksis nesten resten. I et testamentet står han evt fritt til å testamentere bort til hvem han vil (mellomlegget mellom 2/3 og 1/4).

 

Husk at dersom dere er gift når han faller fra, har du krav på å bo i "uskifte" med deres felles barn (så fremt han ikke har barn fra tidligere), helt til du selv dør. Dvs i praksis at barna deres ikke får sin fars-arv før du dør eller gifter deg på nytt.

 

Og likeledes tilsvarende for han, dersom du dør først.

 

------------

Ved en skilsmisse, stiller det seg litt annerledes, dersom dere ikke signerte noen særeie kontrakt da dere giftet dere, skal boet deles likt mellom dere,- men dere kan ta med dere ut det dere hadde med dere inn, før det evt skal deles likt.

Hvis dere skulle komme til en skilsmisse, tror jeg likevel ikke mannen din ville "ribbet" deg - du er jo tross alt mor til hans barn, og hvis barnet skal bo mesteparten av tiden hos deg, så er han vel opptatt av at datteren sin skal ha det bra også.

 

Lykke til!